må ha sosial trening

[Gjest deprimert2003]

Er 25 år og har stort sett hele livet isolert meg på rommet mitt eller i leiligheten min etter at jeg flyttet for meg selv i 17 års alderen. Mangler helt sosial trening og har sosial angst, dype depresjoner osv, har aldri hatt kjæreste eller "ordentlige" venner, på skolen holdt jeg meg i bakgrunn, jeg var sånn som sto alene i friminuttene. Ser ok ut men hvis jenter viser meg interesse klarer jeg ikke snakke, jeg finner ikke ord.. Er også sånn mot folk generellt, men spesielt mot jenter. Jeg har ikke noe å snakke om, og svarer bare "ja" og "nei" eller blir nervøs og oppfører meg "merkelig". Nå er det sommer og sol ute og jeg sitter i leiligheten min med persiennene dratt for og gråter, innser at jeg er nødt til å få noe mer behandling. Har gått på rehabilitering nå i 3-4 år uten at det har hjulpet, vet ikke om jeg orker institusjonslivet. Er totalt isolert, kun foreldrene mine som ringer meg hver dag og hører hvordan jeg har det. Hvordan kan jeg få sosial trening? Det må være folk som skjønner hvordan jeg har det og i ett behandlings opplegg. Jeg føler ikke jeg blir tatt på alvor av legen min. Jeg vet at dette ikke går særlig lenger, jeg kommer til å skyte meg ganske snart om jeg ikke får hjelp.

[Gjest tod]

Jeg er helt enig i at du må få behandling for dette. Hvis du ikke allerede har gjort det må du forklare legen din hvor omfattende problemet er, graden av isolasjon og at du vurderer selvmord. Du må be ham henvise deg til psykolog, psykiater eller psykiatrisk poliklinikk. Hvis legen din ikke tar dette alvorlig, bør du finne deg en ny lege.

Det fins hjelp å få. Gruppeterapi kunne kanskje være en ok måte å få sosial trening på.

[varga1365380532]

uff...dette hørtes langt fra bra ut. Håper du følger tods råd...at det er en mulighet...Min beste venninne har sosial angst, og jeg har sett hva det kan gjøre med en. Hun var veldig dårlig en periode, og trengte nye medisiner.Da hun ringte, forstod legen dette, og sa hun kunne hente resept i skranken. Men hvordan i himmelens navn og rike skulle hun klare det da?for ikke å snakke om å løse ut resepten? det var jo derfor hun trengte pillene...fordi hun ikke turte gå ut eller møte mennesker...En helt håpløs problematikk...Og da er det greit å ha noen som ikke bryr seg om de får komme på besøk eller ikke, som kommer og fikser det verste kavet når ting blir for ille. Godt du har foreldrene dine, det er så viktig med noen som bryr seg og som forstår:)

Poenget med all denne skriften var egentlig å si at om du ikke føler du får forklart,eller orker legekontoret, så ta en tlf(om det går ok) eller skriv et brev til legen din...det er viktig at han får vite hvordan du har det og at du får hjelp...Det finnes veier, og det finnes håp...ikke gi opp!

Ønsker deg lykke til!

mvh

[Tamera]

Dersom du bor i Oslo kan jeg anbefale behandlingsopplegget de har på dagavdelingen på Sinsen og Ullevål Dps.

Det hjalp veldig på min sosiale angst.

[Mimmy]

Du kan skrive et brev til fastlegen din, og fortelle om hvordan du har det. Ta gjerne kopi av det som er skrevet på denne tråden her. Syns det måtte være viktig å utdype det at du hele livet har hatt sosiale problemer/angst, slikt noe oppstår ikke bare "av seg selv". Slik at du får nødvendig hjelp for det du sliter med.

Det finnes blant annet kognitiv terapi mot sosialangst, som det går an å prøve. Lykke til.

[Gjest Stjernemor]

Det finnes foreninger for andre som sliter med angst og depresjon. Det er ofte lettere å omgås folk når du vet at de skjønner dine problemer og sliter med samme problematikken selv!

Det finnes et DPS (Distrikts Psykiatrisk Senter) i de fleste kommuner tror jeg, som kan hjelp deg å finne fram til slike tilbud. Eller du kan ringe rett til kommunenes servicecenter og spørre der.

Du kan så trene deg litt på å omgås folk i denne settingen, og etter (en lang stund) så kanskje du også tør bevege deg mer ut i samfunnet. Ellers så er det mange hyggelige folk som sliter med angst og depresjon, og det er bedre med et slikt nettverk enn inget nettverk.

Du snakker om rehabilitering, betyr det at du har hjelp av psykolog og/eller medisiner? Ellers kunne legen din hjelpe deg med å skaffe slik behandling også.

Lykke til!

[Gemini]

I tillegg til andre forslag her, kan kanskje en støttekontakt være tingen for deg. Noen tror at dette er noe som bare funksjonshemmede/psykisk utviklingshemmede har, men faktum er at det er et tilbud til alle som trenger det, enten det er psykisk syke, barn i vanskelige familier/situasjoner og mange andre som trenger litt ekstra hjelp med det sosiale,

Har selv vært støttekontakt i flere år for en sterkt funksjonshemmet jente, og var av og til på møter arrangert for støttekontaktene i kommunen, og der var det støttekontakter for ulike typer behov.

Det er selvsagt viktig at kjemien stemmer i slike sammenhenger, så det kan ta noe tid før man klarer å matche rett bruker med støttekontakt, også fordi det ofte er mangel på støttekontakter av ulik alder og kjønn. Normalt er støttekontaktordningen organisert under kommunens sosialkontor, evt. fritidsetat. Ring din kommune (sentralbordet eller sosialkontoret) og spør.

Tror ikke du trenger henvisning fra noen(?) så lenge du viser til at du er psykisk syk, men om du skulle det, så kan sikkert legen din gi en bekreftelse på et slikt behov.

Lykke til!