Gjest p p p t Skrevet 18. juni 2003 Skrevet 18. juni 2003 ...av og til ihvertfall. Et eksempel: Jeg sliter velig av og til. Sykdom, angst og depresjon og periodevis samlivskonflikter. Av og til legger jeg merke til at jeg føler meg litt bedre hvis en av venninnene mine riktig sliter, og betror seg om store problemer de har med mann eller barn. Litt felles skjebne-felles trøst regner jeg med. Men det får meg til å føle meg slem. JEG får det jo ikke bedre selv om de har det like ille eller verre enn meg. Men dessverre så føler jeg en liten trøst i det. Det er liksom ikke BARE meg som ikke takler barn, ekteskap og andre forpliktelser. Husker den gangen jeg var forelsket. Da så jeg verden i et rosa skjær, og unnet alle andre alt mulig godt. Fordi jeg hadde det så godt selv. Selv om forelskelsen forsvant, skulle jeg ønske jeg kunne beholdt all den rausheten jeg hadde den gangen overfor alle andre mennesker. Noen som kjenner seg igjen? 0 Siter
Gjest cerruti 1881 Skrevet 18. juni 2003 Skrevet 18. juni 2003 Ja, jeg!!! ) Må dessverre slutte meg til det samme jeg og. 0 Siter
Kizza1365380506 Skrevet 18. juni 2003 Skrevet 18. juni 2003 Må dessverre slutte meg til det samme jeg og. Ja, der ser du. Vi er maaaannnnge 0 Siter
Gjest rota Skrevet 19. juni 2003 Skrevet 19. juni 2003 Det er vel slik at vår menneskelige godhet strekker seg opp til vårt eget nivå. Dit men ikke lenger. Vi får ta det som et bevis for at vi er glade i oss selv tross alt. 0 Siter
Dorthe Skrevet 19. juni 2003 Skrevet 19. juni 2003 Ja. jeg kjenner meg godt igjen ) Kommer akkurat fra et sykehusopphold hvor de fleste av de andre pasientene hadde det verre enn meg og er mer takknemlig enn noen sinne at jeg ikke har det likedan. 0 Siter
Gjest p p p t Skrevet 19. juni 2003 Skrevet 19. juni 2003 Ja, der ser du. Vi er maaaannnnge Det er godt det da! Det er nok 'bare menneskelig' som vi pleier å si... Kanskje det rett og slett er en god egenskap at jeg i det hele tatt skammer meg litt over slike tanker? Det får meg iallefall til å prøve å forbere meg i så henseende, 0 Siter
Kizza1365380506 Skrevet 19. juni 2003 Skrevet 19. juni 2003 Det er godt det da! Det er nok 'bare menneskelig' som vi pleier å si... Kanskje det rett og slett er en god egenskap at jeg i det hele tatt skammer meg litt over slike tanker? Det får meg iallefall til å prøve å forbere meg i så henseende, Det har du rett i. Samvittigheten er en pirkepinne som priker i oss når vi gjør noe galt. Hør på den men ikke ta din "død" av det. ) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.