Kan du tyde drømmer ? heeelt syk drøm !!

[Gjest Mareritter]

Jeg begynner å lure på om det snart klikker fullstendig for meg... jeg drømmer mye rart for tiden, og mye sykt, men denne slo kaka :

Jeg har tvillinger, gutt og jente. De er 5 mnd gamle. Jeg drømte at jeg fant gutten på gulvet. Jeg gikk bort for å ta han opp, men han hadde blitt besatt av en demon. "Å nei, ikke nå igjen" husker jeg at jeg sa. Jeg måtte trampe og hoppe oppå magen hans, og da kom det svart slitmete gørr ut av han , han hadde den djevel stemmen ( Exorsisten) , og han freste og holdt på. Vi måtte sørge for å drepe han skikkelig, og til slutt måtte vi revne hele babyen i 2 !!!

Jeg blir fryktelig engstelig og lei meg da jeg kan drømme noe slikt om mitt barn. Dette betyr jo noe, men jeg kan ikke skjønne hva denne drømmen gjenspeiler eller prøver å fortelle meg.

Noen som vil prøve seg på en teori ?

Takk !

[Gjest signe signatur]

Har det vært slitsomt å forholde seg til barna i det siste?

Opplevde du som barn selv, å ikke få den omsorg du trengte da du var liten?

[Gjest er jeg er ferd med å bli gal??]

Har det vært slitsomt å forholde seg til barna i det siste?

Opplevde du som barn selv, å ikke få den omsorg du trengte da du var liten?

Du har rett i begge deler, det har vært veldig slitsomt i det siste , og i tillegg som du sier, så hadde jeg veldig mangelfult på både kjærlighet og omsorg som barn.

Men hvorfor drømme slike drømmer for det ??

[Gjest signe signatur]

Du har rett i begge deler, det har vært veldig slitsomt i det siste , og i tillegg som du sier, så hadde jeg veldig mangelfult på både kjærlighet og omsorg som barn.

Men hvorfor drømme slike drømmer for det ??

Jeg antar at det er en måte hjernen tenker på om natten - uten at du har mulighet til å styre tankene, slik man har i bevisst tilstand. Alt som surrer rundt i hodet får liksom fritt spillerom.

Har det også vært noe annet i livet ditt som stresser deg på noen måte nå, foruten barnet ditt?

[pus]

Jeg antar at det er en måte hjernen tenker på om natten - uten at du har mulighet til å styre tankene, slik man har i bevisst tilstand. Alt som surrer rundt i hodet får liksom fritt spillerom.

Har det også vært noe annet i livet ditt som stresser deg på noen måte nå, foruten barnet ditt?

Vel. Jeg har fått et ukontrolerbart raseri . Noen ganger går det nesten utover barna. Jeg er nær ved å filleriste dem hvis jeg ikke går vekk fra situasjonen. Dette er spesielt hvis jeg er trøtt og sliten selv, og da de gråter masse. Jeg kaster ting i villt raseri, og kan slå og sparke på dører, og nærmest gå løs på meg selv også.

Videre så synes jeg at tilværelsen er tøff for tiden. Det er så mye jeg har lysst til å gjøre, men rekker ikke halvparten. Jeg har strevet i 5 år for å få barna og brukt 80 000,- på prøverør , og her sitter jeg , uten å være lykkelig eller glad for å ha fått dem.

Jeg føler meg ikke deprimert i det hele tatt. Men lengter etter en annen tilværelse som som en fri person . Og jeg har vært hos en psykiater for raseriret mitt, men han ville bare fortest mulig gi meg medikamenter (han skrev ut zyprexa til meg) . Jeg er ikke noe for medikamenter, og kunne dessuten ikke pga jeg ammer enda.

Jeg kommer meg ut, jeg finner på ting og har et sosialt liv, men det er allikevel noe som er alvorlig galt, som jeg ikke klarer å finne ut av . Jeg føler også at jeg har mer enn nok energi .

Hadde en annen heelt for jæ..velig drøm også... som er meget flaut og perosnlig å fortelle, men her sier jeg det :

jeg onanerte , og under meg mellom bena mine lå barna mine å skulle ta i mot min orgasme... huff.. jeg gråter nesten når jeg skriver dette, for jeg virkelig skammer meg.... !!! MEN, som du sier, på natta har man ikke et tanke-filter , slik som i våken tilstand.. men sier ikke det endel om hvor mye dritt og sjokkerende tanker og følelser man egentlig har ??

Jeg skal nok oppsøke hjelp, men er veldig interessert i å høre hva du har å si :-)

Takk for at du lytter og takk så mye for at du svarer meg, dette betyr masse :-)

PS! I barndommen hadde jeg det tøft. Det var misshandling, fyll og mye dritt. Jeg var aldri direkte utsatt selv, men var vitne til mye vondt. Fikk veldig lite kjærlgihet og ihvertfall ikke trygghet.

[soleil]

Når du sover så tolker hjernen impulsene i hodet helt vilt og man kan få helt sprø drømmer.

Av enkelte medisiner og rusmidler kan man få mer spesielle drømmer.

Jeg drømmer ofte at jeg kan fly. Da svømmer jeg i luften. Fatter'n har det på samme måte.

Ellers har jeg mye mareritt og ler, snakker og skriker i søvne. Jeg har hatt en god og tilnærmet normal barndom og har det ok i hverdagen.

Tror ikke en skal legge for mye i slike drømmer.

Det er i hvertfall ingen grunn til å skamme seg eller føle skyld fordi en har drømt noe sprøtt. (Men jeg kjenner igjen følelsen, har også hatt "forbudte" drømmer om natta og disse kan gjenta seg i perioder)

Hvis du har en notatbok ved sengen kan du notere alt du husker fra drømmene når du våkner, kanskje ser du noen mønstre som gjentar seg, men antagelig sier det ikke så mye om ditt følelsesliv.

Hvis noen skal tolke dine drømmer så må det bli deg selv. Du vet selv best din egen historie og kan sette drømmen inn i en større sammenheng.

[Gjest signe signatur]

Vel. Jeg har fått et ukontrolerbart raseri . Noen ganger går det nesten utover barna. Jeg er nær ved å filleriste dem hvis jeg ikke går vekk fra situasjonen. Dette er spesielt hvis jeg er trøtt og sliten selv, og da de gråter masse. Jeg kaster ting i villt raseri, og kan slå og sparke på dører, og nærmest gå løs på meg selv også.

Videre så synes jeg at tilværelsen er tøff for tiden. Det er så mye jeg har lysst til å gjøre, men rekker ikke halvparten. Jeg har strevet i 5 år for å få barna og brukt 80 000,- på prøverør , og her sitter jeg , uten å være lykkelig eller glad for å ha fått dem.

Jeg føler meg ikke deprimert i det hele tatt. Men lengter etter en annen tilværelse som som en fri person . Og jeg har vært hos en psykiater for raseriret mitt, men han ville bare fortest mulig gi meg medikamenter (han skrev ut zyprexa til meg) . Jeg er ikke noe for medikamenter, og kunne dessuten ikke pga jeg ammer enda.

Jeg kommer meg ut, jeg finner på ting og har et sosialt liv, men det er allikevel noe som er alvorlig galt, som jeg ikke klarer å finne ut av . Jeg føler også at jeg har mer enn nok energi .

Hadde en annen heelt for jæ..velig drøm også... som er meget flaut og perosnlig å fortelle, men her sier jeg det :

jeg onanerte , og under meg mellom bena mine lå barna mine å skulle ta i mot min orgasme... huff.. jeg gråter nesten når jeg skriver dette, for jeg virkelig skammer meg.... !!! MEN, som du sier, på natta har man ikke et tanke-filter , slik som i våken tilstand.. men sier ikke det endel om hvor mye dritt og sjokkerende tanker og følelser man egentlig har ??

Jeg skal nok oppsøke hjelp, men er veldig interessert i å høre hva du har å si :-)

Takk for at du lytter og takk så mye for at du svarer meg, dette betyr masse :-)

PS! I barndommen hadde jeg det tøft. Det var misshandling, fyll og mye dritt. Jeg var aldri direkte utsatt selv, men var vitne til mye vondt. Fikk veldig lite kjærlgihet og ihvertfall ikke trygghet.

Først vil jeg si at du ikke trenger skamme deg over drømmene dine, eller dine reaksjoner ellers for den saks skyld. Det er deg, og dine frustrasjoner som kommer til uttrykk. Vi mennesker er ikke rasjonelle hele tiden, men det ligger da vitterlig i vår natur også :-) Høres ut som om du har det vanskelig nå, ja. Hva med å prøve terapi, en terapiform som fokuserer på at du skal få ut de følelsene som ligger og sprenger på hos deg? Livet er vanskelig, veldig stressende til tider. Du har også en uheldig bagasje fra barndommen som jeg vil tro forsterker følelsene dine nå. Terapi som er adferdsrettet eller får deg til skape handling/nye reaksjonsmønstre hos deg, tror jeg kan være nyttig for deg. Jeg kommer ikke på noe relevant terapi her og nå, men dette kan jo du sjekke opp i - hvis du er interessert. Et alternativ er psykoterapi, men da må du muligens forsake noe annet i livet... Det koster jo litt :-)

Den drømmen du forteller om nå, får meg til å tenke på din kjærlighet til barna dine. For en orgasme er jo (ofte) et uttrykk for kjærlighet ikke sant? Mange føler vel at man gleder partneren med orgasmen, iallefall føles det veldig gledelig at partneren få orgasme. Kan det være at du i drømmen har villet gi barna dine kjærlighet? At det er en så intim handling, er jo også muligens uttrykk for en nærhet du ønsker å gi dem?