NHD: Smitteeffekt / vedlikeholdseffekt

[Gjest lei av et halvveis liv]

Husker det var tidligere oppe her at det kunne vedlikeholde problemene hvis en bare omgikk likesinnede, dvs andre folk med psykiske vansker. Det var snakk om feks slike treffsteder for folk med psykiske problemer, eller hvis en vanket med medpasienter også på fritiden.

Du mente NHD at dette kunne muligens vedlikeholde problemene. Det sunneste er å omgås friske folk som et forbilde. Det er jo slik en ønsker å bli. Blir vel på samme måten som at foreldre er gode eller dårlige forbilder for barna sine. En lærer av de rundt seg på godt og vondt.

Dette har ført meg til tanken at det å surfe for mye her inne på 'Psykiatri' muligens også vedlikeholder mine problemer. Vurderer sterkt å kutte ut for å se om det kan bringe mer fremover.

Noen ganger tenker jeg at det å gå hos psykolog også gjør at det blir for mye fokus på at jeg har problemer og ikke fungerer. Jeg må jo tenke på DET hver uke siden jeg skal i terapi.

Nå har jeg slitt etter å ha vært utbrent i mange år. Terapi og piller har ikke bragt meg til målet (å fungere i hverdagen på i jobb). Neste trekk kunne kanskje da være å prøve null terapi, null DOL og kutte ut (mest mulig iallefall) venninner som sliter med sine egne liv.

Tror du NHD dette kunne ha noe for seg?

Kjenner du til tilfeller hvor en slik strategi har ført til bedring?

[happy1365380345]

Hei

Er ikke NHD, men svarer allikevel...

Jeg tror uttrykket: alt med måte er greit å ha med seg i denne sammenhengen.

Man skal jo ikke slutte å være venner med folk selv om de har problemer/sykdommer, men det kan være greit å begrense det litt i perioder og skaffe seg andre inntrykk også.

Det å være eksremt mye her inne eller på tilsvarende sider tror jeg heller ikke er bra, men det føles for en del som en støtte i en periode. Kanskje man akkurat har fått en diagnose og trenger litt info, eller man har en dårlig dag og kan få litt trøst.

Men dag ut og dag inn - neppe lurt.

Det blir som å lese alt om sin egen diagnose, tolke ting i hjel, i stedet for å leve med hvordan hverdagen er faktisk for akkurat deg med din sykdom, uavhengig av om den kalles "fugl eller fisk".

Jeg har jo sett folk her inne rope etter et navn på sin diagnose og i det de får den faller de fullstendig sammen. Var det egentlig da så lurt?

Eller hadde de det bedre når de var litt uvitende?

Felleskatalogen når du skal begynne på medikamenter er jo et tilsvarende problem. Sider med bivirkninger som gjør at man knapt tørr putte de i munnen.....

Vel, jeg har ikke svaret, men en gylden middelvei med innspill fra både "friske" og "syke" leire er vel hverdagen for de fleste. Bare ikke for mye av det som trekker oss i feil retning, og det er faktisk ikke vanskelig å kjenne hva som gjør det, dog er det individuelt.

Bare mine tanker rundt tema....