Hva er det som feiler meg?

[Hendel]

Heisann!

(Gutt 24 år)

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal legge frem det problemet her,men jeg får prøve så godt jeg kan.

Jeg har det egentlig veldig bra når jeg er i mitt eget selskap,sammen med min samboer eller andre folk jeg kjenner,så lenge vi ikke blir for mange.

Men straks jeg beveger meg utenfor min egen leilighet føler jeg meg veldig rar!

Jeg begynner å tenke på hvordan jeg går,hvor jeg fester blikket og alle mulige små ting.Jeg blir også distre og fungerer veldig mye dårligere enn normalt,fordi jeg er opptatt med å tenke på hva alle andre tenker.Dessuten så føler jeg at alle ser på meg og synes jeg er rar/dum.At folk ler av meg og nesten bryter ut i latter når de ser meg.

Dette gjør at jeg har problemer med å gjøre enkle ting som f.eks å gå i butikken å handle mat.

Hvis jeg skal ta meg en tur i butikken så blir jeg nødt til å se meg selv i speilet en god stund og nesten stå å psyke meg opp før jeg tør å gå ut.Når jeg da endelig kommer meg ut,så får jeg de følelsene av at alle ser på meg.

Jeg tror rett og slett de synes jeg er jævlig stygg eller noe.Og jeg vet ikke helt hvor jeg skal feste blikket når jeg møter folk som går i motsatt retning.Jeg tenker 'alltid' at den personen jeg møter synes jeg er stygg/rar og jeg ser som regel en annen vei.

Jeg har hatt det slik i mange år,men har aldri tørt og direkte spørre noen om disse tingene.Jeg har for eksempel mange ganger hatt lyst til å spørre venner/bekjente om de synes jeg ser litt rar ut eller er stygg.

Så du kan si det sånn at jeg har hatt problemer med mange ting i livet.Jeg synes det er fryktelig å gå å søke på en jobb for eksempel.Og jeg tør ikke tenke tanken på å begynne på en høyskole for å studere.

På grunn av alt det her og at jeg ikke har turt å spørre andre om det,så har dette ført til at jeg selv har prøvd å være min egen psykolog.

Jeg har tatt utallige IQ-tester og jeg får som regel rundt 140-160.

Jeg har alltid vært veldig god i de tingene jeg faktisk har tørt å prøve meg på.For eksempel de stedene jeg har jobbet.De første dagene jeg har vært på en ny jobb har jeg slitt med disse problemene,men jeg finner litt lykke i at jeg som regel blir veldig god i jobben min etter veldig kort tid.Faktisk i alle de 4 jobbene jeg har hatt,der har jeg blitt best/raskest til å utføre min

arbeidsoppgave i løpet av de første par ukene.(I den jobben jeg har nå kom 'Guruen' på den arbeidsplassen bort til meg og sa at dette måtte være meget naturlig for meg) Arbeidsoppgavene har vært veldig differensiert(alt fra teknisk kontroll av høyteknologiske produkter til mer fysiske oppgaver som hurtighet,hukommelsearbeid.

I militæret var jeg lagfører i en jegertropp der jeg blant annet scoret høyest på en kombinert IQ-test/praktisk test for ledelse.

I fjor tok jeg en kort yrkesrettet utdannelse innen data der jeg var den eleven som fikk best karakter på alle eksamener og prøver.

Jeg har planer om å ta et forkurs for ingeniørutdanning nå,for deretter å ta en 5-årig sivilingeniørutdanning innen data.

Men jeg kommer til å få store problemer med å gjennomføre dette på grunn av problemene mine.

Dessuten så vet jeg ikke om jeg bare er paranoid eller om jeg virkelig er veldig rar å se på.

Jeg føler meg ikke stygg.

Jeg er 1,88 høy,slank atletisk kropp.Jeg har kanskje litt høye viker eller noe(vet ikke helt).

Jeg er en veldig snill person,jeg har ikke selvmordstanker selv om jeg sliter med disse problemene,og jeg er ikke aggressiv eller voldelig.

Jeg sitter faktisk å drikker litt øl mens jeg skriver dette innlegget her,så jeg bør kanskje runde av nå før jeg bare roter det hele til.

Håper det er noen her som kan ta seg tid til å se på dette,kanskje gi meg svar osv,selv om jeg ikke har betalt for å få svar av noen som har peiling her.

Hvis det er noe dere lurer på som kunne ha betydning for saken må dere bare spørre meg,så jeg kan supplere med annen informasjon.

Nå kjenner jeg pilsen begynner å virke litt,så nå får jeg gi meg.

[Gjest tod]

Jeg syns du skulle snakke med legen din om dette i og med at det åpenbart gir deg mange problemer i hverdagen. Legen kan henvise deg til psykolog.

Jeg er ingen fagperson, men jeg tenker at dette er en form for sosial fobi med enkelte paranoide trekk.

[elise-linnea]

Er enig med tod, dette høres ut som sosial angst. Jeg vet av egen erfaring at Seroxat har god effekt på sosial angst. Dessuten hjelper kognitiv terapi veldig godt.

Om du ønsker slik drahjelp kan bare du ta stilling til. Du kan be om hjelp hos fastlegen din.

Og til slutt: Angsten spør ikke om hvor intelligent du er, den rammer hvemsomhelst.

Ønsker deg lykke til fremover!

[Mimmy]

Det høres unektelig ut som sosial fobi, men hvor lenge har du hatt det? Det tror jeg er litt viktig å få greie på, som du kan diskutere med psykologen du får, slik at man kan finne ut hva det kommer av. Sosialangst oppstår ikke bare av seg selv.

[Kizza1365380506]

Jeg synes som de andre at du skal høre med fastlegen din om han kan sende deg til psykolog/psykiater. Det er klart du må få hjelp med dette før det blir ett enda større problem for deg.

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er en angstlidelse som heter sosial fobi. Det er den vanligste av alle angstlidelse og rammer minst 8% av befolkningen.

Behandlingen er medisiner og kognitiv terapi, helst i kombinasjon.

Seroxat er førstevalget blant medisinene.

Bruk søkfunksjonen her eller på www.google.com og søk på kognitiv terapi.

Det har ingen hensikt å lete etter årsaker til dennne angstlidelsen. Vanligvis finner en ingen "årsak", og om en gjør det, letter det heller ikke behandlingen.

Siden du har vært lagfører i jegertropp, har du særlige evner til å tåle ubehag for å nå et mål. Dette i kombinasjon med å være smart, gir gode utsikter for en vellykket kognitiv terapi.

Oppsøk fastlegen og få denne til å henvise deg til en psykiatrisk poliklinikk. Fastlegen kan evt gi deg medisiner før du kommer til en spesialist.

[Gjest TRISTIAN...akk, ja..:-)]

Nå er vel jeg mest kjent for å ikke bry meg om noe annet enn mine egne problemer og urasjonelle tankemønstre her på D.O.L ....:-) -men jeg våger likevel å legge inn mitt svar på innlegget ditt:

Jeg har selv strevd med sosial fobi i en årrekke nå, og tankene du har om deg selv ute blant fremmede mennesker minner mye om mine; Følelsen av å være "uglesett" overalt hvor det finnes fremmede mennesker, beskriver langt på vei hva jeg oppfatter som grunnlaget for min sosiale fobi.

Men jeg tror at du, som jeg; vet at dette ikke er rasjonelle tanker , men heller tanker fremtvunget av mangel på integritet og selvfølelse, og med litt hjelp kan man lære seg å tenke anderledes, styrke selvtilliten og omsider ta fatt på livet slik det burde være:

Med en følelse av sosial trygghet, tilhøriget og personlig velvære.

Ettersom jeg forstår , har du strevd med disse tankene ganske lenge. Det er derfor viktig å søke hjelp så snart som mulig. Jo lenger du venter, jo vanskeligere blir det.

Jeg tror at det vil være tilstrekkelig med samtaler hos en psykolog i første omgang, ettersom du ikke gir inntrykk av å ha utviklet noen sterk depresjon som følge av omstendighetene.

(Med fare for å bli en smule "uglesett" også her på D.O.L våger jeg å si :styr i det lengste unna medisinene, med mindre du selv føler et sterkt behov for dem....)

Henvisning til psykolog får du, som "tod" sier, -hos din fastlege. Det kan ta litt tid før du kommer deg dit , så i mellomtiden ; Gjør alle de små tingene som får deg til å føle deg best mulig, og mest mulig vellykket, innenfor de begrensningene som din mentale tilstand setter.

(det er ikke lurt å presse seg selv for langt, da dette fort kan resultere i en forverring av tilstanden generelt)

Alt for å holde "hodet over vannet" til du får hjelp...:-)

Selv har jeg utviklet opp -og nedadgående depresjoner som følge av min tilstand, med stadig tilbakevendende selvmordstanker. Dette fordi jeg har latt fobien forhindre meg i å skape noe man kan definere som "et liv". Jeg har pr. idag ingen samboer og ingen venner, ettersom jeg har trukket meg helt inn imeg selv, og burer meg inne i min egen leilighet.( når jeg da ikke er på jobb, vel å merke...)

Jeg kommer aldri til å klare å benytte meg av hjelpetilbudet som finnes , jeg har forsøkt, og det blir for vanskelig for meg......og jeg har overhodet ingen anelse om hva utfallet vil bli....

Men for deg finnes det håp.

Utnytt det håpet så snart som mulig, la ikke tiden gnage på det mentale såret du har til det blir fullstendig betent og ukontrollèrbart.

Leser av innlegget ditt at du sannsynligvis kvalifiserer til uttrykket "en intelligent ung mann".

Verden har bruk for sånne som deg.

Så la deg ikke knekke; det er verken du, jeg eller resten av verden tjent med.

Ønsker deg alt godt, og lykke til videre...:-) (selv om jeg kanskje kan defineres som pessimistenes konge..:-)

[quietus_crusader]

Jeg kjent meg godt igjen i mange av de tingene du skrev, og som andre her har foreslått synes jeg du bør søke hjelp hos fastlegen.

Det finnes ingen rask kur, men det blir ikke bedre av å "holde" det ut heller. Nå som du har tatt skrittet å skrive et innlegg her, så klarer du sikkert snart å ta kontakt med fastlegen.

Du beskriver det godt, og fastlegen kan hjelpe deg til å få hjelp.

Lykke til.

[Mimmy]

Rettelser til svar som jeg kom med, tror jeg formulerte feil svar, egentlig. Jeg tror at det er følelsene bak angsten, som er viktige å få tak i. De som oppstår i forbindelse med at du har angst, og dette har du jo skrevet endel om her.

Har fått høre av en psykolog en gang, at andre mennesker, som du treffer på gaten, sannsynligvis ikke legger merke til deg i det hele tatt, fordi de aller fleste mennesker er opptatte med egne ting. Og det samme gjelder dagligvarebutikker. De fleste er bare opptatt av å få kjøpt det de trenger. Eller er på vei til et sted.

Den tanken var det som hjalp meg aller mest, fordi da behøvde jeg ikke være redd lenger, for at de andre la merke til meg på en negativ måte. Når jeg visste at det gjorde de slett ikke, og at i den grad de gjorde det, så var det andre som hadde samme problematikk som meg selv....

[Gjest Daddel]

Dette er en angstlidelse som heter sosial fobi. Det er den vanligste av alle angstlidelse og rammer minst 8% av befolkningen.

Behandlingen er medisiner og kognitiv terapi, helst i kombinasjon.

Seroxat er førstevalget blant medisinene.

Bruk søkfunksjonen her eller på www.google.com og søk på kognitiv terapi.

Det har ingen hensikt å lete etter årsaker til dennne angstlidelsen. Vanligvis finner en ingen "årsak", og om en gjør det, letter det heller ikke behandlingen.

Siden du har vært lagfører i jegertropp, har du særlige evner til å tåle ubehag for å nå et mål. Dette i kombinasjon med å være smart, gir gode utsikter for en vellykket kognitiv terapi.

Oppsøk fastlegen og få denne til å henvise deg til en psykiatrisk poliklinikk. Fastlegen kan evt gi deg medisiner før du kommer til en spesialist.

Søk på DOL på artikler gav null treff! Det må vel være en feil? Et eller annet sted....

[Kizza1365380506]

Søk på DOL på artikler gav null treff! Det må vel være en feil? Et eller annet sted....

Her

http://search.doktoronline.no/searchbin/fsearch?_cmd=search&words=kognitiv+terapi&type=0&forum=0&entries=25&x=28&y=11

Mvh