Verpesjuk - IGJEN! Kan noen fraråde meg å bli gravid nå?

[Gjest ikke signatur]

Hvorfor må dere absolutt vente? Dere har da en fin alder til å få små! Hva mener mannen din da? Det er travelt med små; ja. Men også mye kos! Det er så fint å ha en liten familie!! Vi var sammen kun få måneder da jeg ble gravid... men vi var klare for familie. Skulle hatt mer tid sammen bare vi to, men... Dere må selv bestemme dere. Noe for å fraråde? Vel... jeg skulle ønske jeg kunne sove leeenge en morgen! Og dusje i fred og ro...

[Gjest ikke signatur]

Nei, ingen forhold er perfekte hele tiden, men hvis dette var ståa for bare 3 uker siden så klem igjen en stund til du. Drøy den til over jul, dersom det fremdeles er like rosenrødt da så kan dere begynne å vurdere å reprodusere dere. Et barn kan styrke et dårlig forhold, men det kan også ta knekken på et godt et!

Barn skal ikke være redningen for et skranglete forhold...

[Lillemus]

Barn skal ikke være redningen for et skranglete forhold...

Nei, derfor bør ikke Pricilla og typen få barn enda.

[Reg@l]

Så lenge begge er klar for det, ser jeg ingen grunn til å vente.

[Gjest ikke signatur]

Hvorfor må dere absolutt vente? Dere har da en fin alder til å få små! Hva mener mannen din da? Det er travelt med små; ja. Men også mye kos! Det er så fint å ha en liten familie!! Vi var sammen kun få måneder da jeg ble gravid... men vi var klare for familie. Skulle hatt mer tid sammen bare vi to, men... Dere må selv bestemme dere. Noe for å fraråde? Vel... jeg skulle ønske jeg kunne sove leeenge en morgen! Og dusje i fred og ro...

Leste det du skrev for noen uker siden; mener dere må vente med å få barn!!

[Gjest Pricilla]

Får dere barn før dere BEGGE er klare kan du risikere at forholdet ryker. Det vil du vel ikke. Vil du bli "alenemamma"?

Er du så kosesyk så kjøp deg et kjæledyr. En kattepus eller en hund kan være en liten trøst frem til du får ditt eget barn.

Bit i deg det du føler nå og vent til dere begge er klare. Å respektere partneren sin på dette feltet er alfa omega. Han vil nok sikkert føle seg mer klar når dere har vært sammen lenger. Og husk at det er forskjell på å føle seg klar og på å faktisk VÆRE klar. Kanskje du føler deg klar nå, men trenger noen år å modne på før den første minien blir produsert:o)

Takk for svar, men du har nok misforstått hele situasjonen! : ) Jeg ønsker meg ikke en liten hund å dulle med! *ler* Kan nok ikke sammenlignes med et barn nei..

Dessuten har vi vært sammen i fire år, så hva du mener med at vi bør ha vært sammen lenger skjønner ejg ikke helt men?

Blir nok ikke småttinger med det samme allikevel! bare det at vi begge ønsker oss ne liten familie..

[favn]

Menmen... det har jeg jo sagt til deg før?!

* Få eller ingen av vennene deres har barn og dere risikerer å bli isolerte, noe som igjen garantert kommer til å slite og gnage på forholdet. Resulat: Krangling og helvete, deretter skilsmisse.

* Du har ennå lopper i blodet og kommer til å bli en bitter 35-åring når du innser at ungdommen forsvant. Vanlig mønster i familier der barna kommer tidllig er at mannen etterhvert fader ut, han kommer ikke til å gi slipp på venner, tvert om, han vil gjøre veldig mye for å komme seg avgårde og slippe barnestyret.

* Du skriver at babyer er så søte. Javisst er de søte. Men de er ikke små babyer særlig lenge. Greier dere en evt. umulig skrikerunge som trasser i år etter år? Igjen, sjansen for at det kommer til å gnage i stykker forholdet deres er stor. En stor andel av skilte går fra hverandre når barnet / barna er i 2-3-årsalderen.

* Verden venter, dere må reise mer, dra på festivaler og andre morsomme ting. Rase seg ferdig - kjempeviktig!!

* Skaff dere mer livserfaring, det blir dere så mye bedre foreldre av.

[favn]

Menmen... det har jeg jo sagt til deg før?!

* Få eller ingen av vennene deres har barn og dere risikerer å bli isolerte, noe som igjen garantert kommer til å slite og gnage på forholdet. Resulat: Krangling og helvete, deretter skilsmisse.

* Du har ennå lopper i blodet og kommer til å bli en bitter 35-åring når du innser at ungdommen forsvant. Vanlig mønster i familier der barna kommer tidllig er at mannen etterhvert fader ut, han kommer ikke til å gi slipp på venner, tvert om, han vil gjøre veldig mye for å komme seg avgårde og slippe barnestyret.

* Du skriver at babyer er så søte. Javisst er de søte. Men de er ikke små babyer særlig lenge. Greier dere en evt. umulig skrikerunge som trasser i år etter år? Igjen, sjansen for at det kommer til å gnage i stykker forholdet deres er stor. En stor andel av skilte går fra hverandre når barnet / barna er i 2-3-årsalderen.

* Verden venter, dere må reise mer, dra på festivaler og andre morsomme ting. Rase seg ferdig - kjempeviktig!!

* Skaff dere mer livserfaring, det blir dere så mye bedre foreldre av.

Hei igjen -

Jeg leste gjennom tråden og ble satt over til det andre og lange innlegget ditt for kort tid siden.

Hva tenker du på? DEN utblåsningen om alt som er galt og så barneplaner få uker etterpå? Nei, dette må du slå fra deg nå. Å bygge rede for å få barn må ha atskillig mer solid fundament hvis planen og målet er at dette skal vare for livet.

Babysuget kommer og går. Tilby deg å være barnevakt for utslitte småbarnsforeldre så tenker jeg pipa får en annen lyd.

[Gjest Humlepungen]

Takk for svar, men du har nok misforstått hele situasjonen! : ) Jeg ønsker meg ikke en liten hund å dulle med! *ler* Kan nok ikke sammenlignes med et barn nei..

Dessuten har vi vært sammen i fire år, så hva du mener med at vi bør ha vært sammen lenger skjønner ejg ikke helt men?

Blir nok ikke småttinger med det samme allikevel! bare det at vi begge ønsker oss ne liten familie..

Jeg ante ikke hvor lenge dere har vært sammen vet du. Og da du skrev at du nesten ville "voldta" typen din for å bli gravid, da trodde jeg du mente at han IKKE ville bli pappa nå, mens du ville ha barn. Sånn forstod jeg innlegget ditt.

Vet at en hund ikke kan sammenlignes med barn;o) Men det er en liten trøst frem til en skal ha barn. Ivertfall om du er like glad i dyr som jeg er. Jeg og samboeren min har vært sammen i tre år men jeg vil IKKE ha barn enda. Jeg vil bli helt ferdig med utdanningen min først og være klar til å være mamma i tillegg til bare "meg selv".

Lykke til uansett hva du velger.

Ha en fin sommer

[Gjest Pricilla]

Jeg henter de fem gode grunnene fra deppe-innlegget ditt fra tidligere denne måneden. Jeg vet at det ble skrevet i frustrasjon, men jeg skal love deg at det er vanlig å føle seg frustrert innimellom når man har fått den nydelige babyen, også.

- Tiltaksløshet hos partneren er utrolig irriterende når man sitter der med en unge som hyler på pupp i en leilighet som ser ut som et rottehøl - ikke pga. pizzaesker og askebegre, men pga. bleieposer, gulpekluter og skittentøy. Hvis du synes TV- og PC-vanene hans er frustrerende nå, så tenk hvordan det ville vært hvis du hadde hendene fulle av babyarbeid i tillegg.

- Du kan risikere at han blir ditt eneste bindeledd til verden forøvrig, når du har permisjon fra den sosiale, interessante jobben din, babyen vil ha mat ca. hver 3. time og det er et vinterføre ute som er omtrent uforenlig med barnevogn. Ditt sosiale liv vil bestå av den nydelige, men hylende babyen, og det han kan bidra med når han kommer hjem. Trangen din til å komme ut vil øke, og det vil være mye mer omstendelig å få det til.

- Hvis du føler at det er du som gir og gir uten å få særlig igjen, så tenk på hvilket overskudd du vil ha til det når du i tillegg har en krevende bylt som helst vil bæres halve dagen og hele natten

- "Uvaner" i et forhold i form av skjev arbeidsfordeling etc., stivner ofte totalt når man får barn. I verste fall må du gjøre det du gjør nå, pluss alt som har med en nyfødt baby å gjøre. Samtidig som du gir avkall på nattesøvnen.

- Økonomien blir ikke bedre av å få barn. En baby koster ikke mye hvis dere synes det er greit å kjøpe brukt utstyr, men barnepass er svindyrt.

Dette er satt på spissen, men det var det du ba om. Søk litt på Foreldreforum (på f.eks. "husarbeid" sammen med "samboer") hvis du tror jeg overdriver. :-)

Takk for seriøst svar! ; ) veit alt det der... Men tenker på alt det positive og....

jeg må innrømme at jeg skrev det "deppe-innlegget" på en dårlig dag, så SÅ ille er det ikke! ; ) vi har veldig fine vaskerutiner osv., men ejg er en smule pirkete - det vet jeg sjøl.. Så at han ikke er så nøye som meg gir meg mark av og til, men jeg finner aldri noen som er like nøye som meg! Hehe...

Men det blir nok ikke barn med det første! I hvert fall vente til juletider - så får vi se om vi føler oss like klare!

[Gjest Pricilla]

Nei, derfor bør ikke Pricilla og typen få barn enda.

har ikke tenkt til det akkuratt nå heller, men er verpesjuk fordet. men vet selv at vi bør vente litt derfor har jeg den overskriften jeg har, men for å rette opp en ting. Det skranter ikke!

Takk for svar og ha en fin dag.... : )

[Gjest ikke signatur]

Hei igjen -

Jeg leste gjennom tråden og ble satt over til det andre og lange innlegget ditt for kort tid siden.

Hva tenker du på? DEN utblåsningen om alt som er galt og så barneplaner få uker etterpå? Nei, dette må du slå fra deg nå. Å bygge rede for å få barn må ha atskillig mer solid fundament hvis planen og målet er at dette skal vare for livet.

Babysuget kommer og går. Tilby deg å være barnevakt for utslitte småbarnsforeldre så tenker jeg pipa får en annen lyd.

Enig!!!

[favn]

Enig!!!

Det er ikke så ofte noen er enig med meg, tror jeg, så meldinga di har jeg klipt ut og hengt på veggen! *S*

[Gjest ikke signatur]

Det er ikke så ofte noen er enig med meg, tror jeg, så meldinga di har jeg klipt ut og hengt på veggen! *S*

Godt!!