Er det egoistisk?

[Gjest Trinelisa]

Det er visstnok nyere forskning (sa mannen min), som viser at det med empati ikke stemmer, altså at en med asperger syndrom så avgjort har empati. Og det stemmer overens med det jeg selv har observert, med å være sammen med andre med autistisk lidelse eller asperger syndrom. Og jeg syns ikke selv, at jeg mangler empati. Og det gjør ikke du heller.

Men jeg syns ikke du skal kjempe så hardt mot denne diagnosen, men mere for å få avklart, en gang for alle, om det er dette du har. Det er et kriterie for å få diagnosen asperger syndrom, at man IKKE har kognitive svikt. Ifølge behandleren min. Så utifra det, så skulle man tro at du ikke hadde asperger syndrom, men en annen form for lidelse.

Dette må du få avklart, syns jeg, gjennom nevropsykologisk utredning. Be om henvisning til ordentlig utdannet nevropsykolog, eller et nevropsykologisk institutt, for å få avklart dette, en gang for alle. Det syns jeg du må ha krav på. Og å bli behandlet med respekt!

Men i det med respekt, ligger også det å ikke holde ting skjult for deg, men fortelle deg hvor du kommer til kort i en del situasjoner. Selv om det måtte være sårende for deg. Det er ærlig, og redelig å gi beskjed om dette.

Angående toalettepisoden:

Det er fornærmende oppførsel, dette, både overfor deg, og overfor de som er fysisk handikappet også. Naturligvis alt ettersom situasjonen. Kanskje det vanlige toalettet var under reparasjon? Men uansett så var det jo litt merkelig.

Gi meg beskjed om hvordan det går?

Fint å høre fra deg.

Klem fra

Tok en nevropsykologisk test for ca.2 år siden.Kom da ut med at jeg oppfylte kriteriene for ADD.Kun den kognitive svikten som jeg hadde var det samme mønsteret som personer som hadde Asperger syndrom.Altså dem mente på at folk som har AS, har kognitive svikt,noe som flere av mine tidligere behandlere har sagt.

Da synes jeg at det er veldig merkelig,fordi jeg slo opp i icd 10 systemet, og der stod det som et kriterie for å ha den diagnosen at man ikke hadde noen spesiell form for utfall av kognitive svikt,noe som jeg der i mot kom ut med i stor alvorlig nedsatt grad.

Foreldrene mine og jeg var til samtale på sykehuset hvor dem fortalte om den nevropsyk.testen og at dem hadde tenkt å sette ADD som diagnose.Ble da henvist til habiliteringstjensten for videre avklaring om jeg hadde AS eller ikke.Leste papirene mine fra sykehuset der og jeg ble så sur.Der stod det at jeg hadde fått diagnosen AS av dem også,noe som dem ikke fortalte verken til meg eller til foreldrene mine at dem satte den diagnosen i stedet for.Det er en av grunnene til at vi ikke har tillit til beh.apparatet.

Har faktisk vært innenom habiliteringstjensten i lokalmiljøet for autismeseksjonen og aspergerseksjonen etter sykehusoppholdet til utredning der via samtaler med mine foreldre og meg selv med en spesialpsykolog.

Ut fra disse skjemaene som ble utfyllt der,av hans inntrykk og ut i fra det jeg fortalte.Så fikk jeg beskjed at jeg ikke hadde Asperger syndrom,og han sendte rapport tilbake til VOPP,men han på VOPP trodde ikke på den rapporten likevel pga den var dårlig begrunnet og påstod fremdeles at jeg hadde Asperger.Da sa jeg til han på VOPP at hvis han lurte på noe så kunne han ringte spes.psykologen på habiliteringstjensten,og jeg fikk da som svar igjen at det IKKE var så nøye.

Mora mi ble også veldig irritert og mente på at samfunnet hadde kastet bort masse penger på meg i og med at jeg har tatt en nevro.psyk test og vært på habiliteringstjenesten så trodde ikke han på VOPP på noen av testene.Hun sa at hun aldri mer skulle være med på noen møter med beh.apparatet mer,og at hele beh.apparatet bare var noe dritt.

Angående at han ikke trodde på rapporten sa jeg da til ham at da er det merkelig at jeg ikke er under habiliteringstjenesten for slike folk med den lidelsen og får veiledning,oppfølgning i forbindelse med AS.Da kommenterte han at det var jo bare pga utredning som jeg var der.

Problemet med nesten alle mine tidligere behandlere er at dem bare holder skjult for meg når det gjelder ting,noe som jeg ikke liker.Jeg liker at dem sier det rett ut til meg,men likevel holder dem tilbake informasjon.

Da jeg leste journalen min, så holdt han bort unødvendige papirer som han sa.Jeg fikk ikke lese epikrisa som ble sendt fra det sykehuset,noe som var irriterende.

Ja, selvfølgelig var det merkelig at jeg fikk nøkkel til handikaptoalettet,men den vanlige doen var visst ikke til reparasjon pga den var også låst.Syntes at det var sårende,og hadde mest lyst til å slenge den j.... nøklen bortover gulvet så han kunne gå å hente den selv.Så irritert og såret ble nemlig jeg

[Mimmy]

Tok en nevropsykologisk test for ca.2 år siden.Kom da ut med at jeg oppfylte kriteriene for ADD.Kun den kognitive svikten som jeg hadde var det samme mønsteret som personer som hadde Asperger syndrom.Altså dem mente på at folk som har AS, har kognitive svikt,noe som flere av mine tidligere behandlere har sagt.

Da synes jeg at det er veldig merkelig,fordi jeg slo opp i icd 10 systemet, og der stod det som et kriterie for å ha den diagnosen at man ikke hadde noen spesiell form for utfall av kognitive svikt,noe som jeg der i mot kom ut med i stor alvorlig nedsatt grad.

Foreldrene mine og jeg var til samtale på sykehuset hvor dem fortalte om den nevropsyk.testen og at dem hadde tenkt å sette ADD som diagnose.Ble da henvist til habiliteringstjensten for videre avklaring om jeg hadde AS eller ikke.Leste papirene mine fra sykehuset der og jeg ble så sur.Der stod det at jeg hadde fått diagnosen AS av dem også,noe som dem ikke fortalte verken til meg eller til foreldrene mine at dem satte den diagnosen i stedet for.Det er en av grunnene til at vi ikke har tillit til beh.apparatet.

Har faktisk vært innenom habiliteringstjensten i lokalmiljøet for autismeseksjonen og aspergerseksjonen etter sykehusoppholdet til utredning der via samtaler med mine foreldre og meg selv med en spesialpsykolog.

Ut fra disse skjemaene som ble utfyllt der,av hans inntrykk og ut i fra det jeg fortalte.Så fikk jeg beskjed at jeg ikke hadde Asperger syndrom,og han sendte rapport tilbake til VOPP,men han på VOPP trodde ikke på den rapporten likevel pga den var dårlig begrunnet og påstod fremdeles at jeg hadde Asperger.Da sa jeg til han på VOPP at hvis han lurte på noe så kunne han ringte spes.psykologen på habiliteringstjensten,og jeg fikk da som svar igjen at det IKKE var så nøye.

Mora mi ble også veldig irritert og mente på at samfunnet hadde kastet bort masse penger på meg i og med at jeg har tatt en nevro.psyk test og vært på habiliteringstjenesten så trodde ikke han på VOPP på noen av testene.Hun sa at hun aldri mer skulle være med på noen møter med beh.apparatet mer,og at hele beh.apparatet bare var noe dritt.

Angående at han ikke trodde på rapporten sa jeg da til ham at da er det merkelig at jeg ikke er under habiliteringstjenesten for slike folk med den lidelsen og får veiledning,oppfølgning i forbindelse med AS.Da kommenterte han at det var jo bare pga utredning som jeg var der.

Problemet med nesten alle mine tidligere behandlere er at dem bare holder skjult for meg når det gjelder ting,noe som jeg ikke liker.Jeg liker at dem sier det rett ut til meg,men likevel holder dem tilbake informasjon.

Da jeg leste journalen min, så holdt han bort unødvendige papirer som han sa.Jeg fikk ikke lese epikrisa som ble sendt fra det sykehuset,noe som var irriterende.

Ja, selvfølgelig var det merkelig at jeg fikk nøkkel til handikaptoalettet,men den vanlige doen var visst ikke til reparasjon pga den var også låst.Syntes at det var sårende,og hadde mest lyst til å slenge den j.... nøklen bortover gulvet så han kunne gå å hente den selv.Så irritert og såret ble nemlig jeg

Skjønner godt at du ble såret, det ville jeg også blitt. Vil også understreke det med kognitiv svikt, igjen, at mennesker med asperger syndrom har ikke kognitive svikt! Både i følge behandleren min, og ifølge alt jeg har kunnet oppdrive av litteratur om emnet. Men du kan kanskje oppfylle kriteriene til en annen autistisk lidelse, for alt det jeg vet.

Synes ikke behandleren din oppfører seg særlig profesjonelt, men det FINNES profesjonelle behandlere. Syns ikke de har rett til å holde tilbake informasjon om deg, da skal det i tilfelle grunngis hvorfor du ikke kan ha innsyn. Og jeg syns ut i fra det du skriver, at moren din og du ikke har noe særlig grunn til å stole på behandleren din, som har funnet ut at du har as selv om du har kognitive svikt.

Du har rett på å få ordentlige svar, og på dette tidspunkt, syns jeg faktisk du skal kontakte pasientombudet i fylket der du bor, for å sikre at du får rett diagnose og dermed rett behandling. Det er fint at du har kontaktet habiliteringstjenesten og fått uttalelse derfra.

Syns ikke du skal godta dette uten videre, slik som det er nå.

[Gjest Trinelisa]

Skjønner godt at du ble såret, det ville jeg også blitt. Vil også understreke det med kognitiv svikt, igjen, at mennesker med asperger syndrom har ikke kognitive svikt! Både i følge behandleren min, og ifølge alt jeg har kunnet oppdrive av litteratur om emnet. Men du kan kanskje oppfylle kriteriene til en annen autistisk lidelse, for alt det jeg vet.

Synes ikke behandleren din oppfører seg særlig profesjonelt, men det FINNES profesjonelle behandlere. Syns ikke de har rett til å holde tilbake informasjon om deg, da skal det i tilfelle grunngis hvorfor du ikke kan ha innsyn. Og jeg syns ut i fra det du skriver, at moren din og du ikke har noe særlig grunn til å stole på behandleren din, som har funnet ut at du har as selv om du har kognitive svikt.

Du har rett på å få ordentlige svar, og på dette tidspunkt, syns jeg faktisk du skal kontakte pasientombudet i fylket der du bor, for å sikre at du får rett diagnose og dermed rett behandling. Det er fint at du har kontaktet habiliteringstjenesten og fått uttalelse derfra.

Syns ikke du skal godta dette uten videre, slik som det er nå.

Har fått en ny behandler nå som Ikke har noen tro på AS diagnosen i og med at hun får så bra kontakt med meg i forhold til de andre med den lidelsen.Noe som er likevel sårende er at hun har spurt meg om det er bare mine venner som tar kontakt med meg?Det er ikke sant i det hele tatt, fordi det er som regel jeg som må ta kontakt med dem.Dem gidder aldri ta initiativ,noe som jeg alltid må gjøre med dem.Til og med kjæresten min må jeg ta initiativ overfor.

Fikk i allefall negativ tilbakemelding både på AS og Autistisk lidelse på hab.tjenesten.Min mor sa at hun kjente ingen som har AS, som fant på så mye ugang som meg.

Videre har det vært en del snakk om ADHD,og det var også snakk om at en søknad skulle bli sendt inn til Oslo for utredning for den lidelsen.

Vet ikke selv hva som er vanlig, for de fleste beh og folk som jeg har snakket med mener på at kognitive svikt er et kriterie for AS,mens det står noe helt annet i diagnoseboka.

Fikk beskjed også at min stahet,spiseforstyrrelse og depresjon var et tegn og uttrykk for at jeg har AS,noe som jeg ikke helt skjønner hvorfor?

Beh. begrunnet ikke i det hele tatt om hvorfor jeg ikke fikk se de andre papirene i det hele tatt.Alt han sa var at det var mange unødvendige og gamle papirer i journalen min.

Spørsmål som jeg har i forbindelse med AS bare slik at jeg kan sammenligne deg med meg:

Er det sånn med deg at du sover lite om nettene og er utholdende?

Er det som regel dine venner som tar kontakt med deg eller tar du kontakt med dem?

Av terapi så får jeg bare kun støttesamtaler pga beh på VOPP mente på at terapi ikke hadde innvirkning på meg i og med at jeg hadde AS.Da kunne alt bli mye værre hvis man hadde annen terapi. De støttesamtalene har ikke hjulpet meg en dritt videre,noe som jeg sa til ho psyk.spl.Da sa hun at dem faktisk prøvde å gjøre en insatts slik at jeg fikk det bedre.For meg virket det som om ho mente på at jeg var svært utakknemlig

[Mimmy]

Har fått en ny behandler nå som Ikke har noen tro på AS diagnosen i og med at hun får så bra kontakt med meg i forhold til de andre med den lidelsen.Noe som er likevel sårende er at hun har spurt meg om det er bare mine venner som tar kontakt med meg?Det er ikke sant i det hele tatt, fordi det er som regel jeg som må ta kontakt med dem.Dem gidder aldri ta initiativ,noe som jeg alltid må gjøre med dem.Til og med kjæresten min må jeg ta initiativ overfor.

Fikk i allefall negativ tilbakemelding både på AS og Autistisk lidelse på hab.tjenesten.Min mor sa at hun kjente ingen som har AS, som fant på så mye ugang som meg.

Videre har det vært en del snakk om ADHD,og det var også snakk om at en søknad skulle bli sendt inn til Oslo for utredning for den lidelsen.

Vet ikke selv hva som er vanlig, for de fleste beh og folk som jeg har snakket med mener på at kognitive svikt er et kriterie for AS,mens det står noe helt annet i diagnoseboka.

Fikk beskjed også at min stahet,spiseforstyrrelse og depresjon var et tegn og uttrykk for at jeg har AS,noe som jeg ikke helt skjønner hvorfor?

Beh. begrunnet ikke i det hele tatt om hvorfor jeg ikke fikk se de andre papirene i det hele tatt.Alt han sa var at det var mange unødvendige og gamle papirer i journalen min.

Spørsmål som jeg har i forbindelse med AS bare slik at jeg kan sammenligne deg med meg:

Er det sånn med deg at du sover lite om nettene og er utholdende?

Er det som regel dine venner som tar kontakt med deg eller tar du kontakt med dem?

Av terapi så får jeg bare kun støttesamtaler pga beh på VOPP mente på at terapi ikke hadde innvirkning på meg i og med at jeg hadde AS.Da kunne alt bli mye værre hvis man hadde annen terapi. De støttesamtalene har ikke hjulpet meg en dritt videre,noe som jeg sa til ho psyk.spl.Da sa hun at dem faktisk prøvde å gjøre en insatts slik at jeg fikk det bedre.For meg virket det som om ho mente på at jeg var svært utakknemlig

"Noe som er likevel sårende er at hun har spurt meg om det er bare mine venner som tar kontakt med meg?Det er ikke sant i det hele tatt, fordi det er som regel jeg som må ta kontakt med dem."

Svar: en med asperger kan være begge deler, ta kontakt eller la være å ta kontakt. Man er uansett kontaktsøkende, til tross for lidelsen. I hvertfall så er JEG det. I mitt tilfelle, så er det ofte jeg avventer at andre tar kontakt med meg, istedetfor å være den som aktivt søker kontakt.

Men jeg trives også utmerket i mitt eget selskap, og har ikke så stort behov for kontakt, egentlig. Men jeg liker å ha det sosialt, uten at det er FOR sosialt. Før så hadde jeg F. eks mye moro ute på byen med venner, det var gøy. Men ofte så brøt jeg av kvelden tidlig, fordi jeg ble fortere sliten enn andre.

Men jeg skjønner godt at du kan bli litt sår av å bli misforstått på dette punktet. Det er sikkert også sårt at du hele tiden må være den som tar kontakt.

"Er det sånn med deg at du sover lite om nettene og er utholdende?"

Nei, egentlig ikke. Jeg sover nok ganske normalt, nå. Jeg kan være svært utholdende, dersom det er noe som er interessant å holde på med, ja.

Er det som regel dine venner som tar kontakt med deg eller tar du kontakt med dem?

Det er som regel mine venner som tar kontakt med meg, men jeg tar også kontakt med dem.

Håper du ble litt klokere, men jeg tror fremdeles ikke at asperger syndrom er den diagnosen som passer for deg, fordi du ikke fyller det kriteriet med at det ikke skal forekomme kognitive svikt. Hva slags andre kriterier, er det de har sagt at du fyller?

Jeg kan jo se et personlighetstrekk med det å ville "tilfredsstille" andre, iom at det er du som hele tiden tar kontakt med vennene dine. Dette kan faktisk være med i en asperger diagnose, ettersom jeg har forstått. Men det er allikevel for uklart til å være det eneste som passer. Og så virker det som om du sliter endel sosialt, og det kan jo høre med til en asperger diagnose, men det hører jo også med til mange andre psykiatriske diagnoser.

Har du spesialinteresser, f. eks.?

Men vi skal være veldig forsiktige her, mener jeg, med å si hvorvidt du har det ene eller det andre. Jeg kjenner deg ikke, så det kan jo hende at du har asperger syndrom, bare på en litt annen måte enn meg. Men JEG tror ikke det, og ifølge diagnosekriteriene, så har du ikke det, det jeg kan skjønne.

Klem fra

[Gjest Trinelisa]

"Noe som er likevel sårende er at hun har spurt meg om det er bare mine venner som tar kontakt med meg?Det er ikke sant i det hele tatt, fordi det er som regel jeg som må ta kontakt med dem."

Svar: en med asperger kan være begge deler, ta kontakt eller la være å ta kontakt. Man er uansett kontaktsøkende, til tross for lidelsen. I hvertfall så er JEG det. I mitt tilfelle, så er det ofte jeg avventer at andre tar kontakt med meg, istedetfor å være den som aktivt søker kontakt.

Men jeg trives også utmerket i mitt eget selskap, og har ikke så stort behov for kontakt, egentlig. Men jeg liker å ha det sosialt, uten at det er FOR sosialt. Før så hadde jeg F. eks mye moro ute på byen med venner, det var gøy. Men ofte så brøt jeg av kvelden tidlig, fordi jeg ble fortere sliten enn andre.

Men jeg skjønner godt at du kan bli litt sår av å bli misforstått på dette punktet. Det er sikkert også sårt at du hele tiden må være den som tar kontakt.

"Er det sånn med deg at du sover lite om nettene og er utholdende?"

Nei, egentlig ikke. Jeg sover nok ganske normalt, nå. Jeg kan være svært utholdende, dersom det er noe som er interessant å holde på med, ja.

Er det som regel dine venner som tar kontakt med deg eller tar du kontakt med dem?

Det er som regel mine venner som tar kontakt med meg, men jeg tar også kontakt med dem.

Håper du ble litt klokere, men jeg tror fremdeles ikke at asperger syndrom er den diagnosen som passer for deg, fordi du ikke fyller det kriteriet med at det ikke skal forekomme kognitive svikt. Hva slags andre kriterier, er det de har sagt at du fyller?

Jeg kan jo se et personlighetstrekk med det å ville "tilfredsstille" andre, iom at det er du som hele tiden tar kontakt med vennene dine. Dette kan faktisk være med i en asperger diagnose, ettersom jeg har forstått. Men det er allikevel for uklart til å være det eneste som passer. Og så virker det som om du sliter endel sosialt, og det kan jo høre med til en asperger diagnose, men det hører jo også med til mange andre psykiatriske diagnoser.

Har du spesialinteresser, f. eks.?

Men vi skal være veldig forsiktige her, mener jeg, med å si hvorvidt du har det ene eller det andre. Jeg kjenner deg ikke, så det kan jo hende at du har asperger syndrom, bare på en litt annen måte enn meg. Men JEG tror ikke det, og ifølge diagnosekriteriene, så har du ikke det, det jeg kan skjønne.

Klem fra

Jeg har ingen spesialinteresser som jeg interesserer meg for i det hele tatt,fordi jeg har en haug interesser.som for eks.klær,data,psykologi,musikk,gå turer, være sammen med kjæresten min osv...

Dem har aldri forklart meg om hvordan symptomer jeg har på AS.Jeg bare fikk den diagnosen "slengt" i trynet mitt uten noen som helst begrunnelse eller informasjon on den i det hele tatt. Det fikk ikke mine foreldre heller pga det var på bupp jeg fikk diagnosen.Det eneste jeg fikk bare beskjed om var: Du kommer aldri til å fungere sosialt resten av ditt liv,noe som var j.... sårende å høre fra en psykolog.

Jeg forstår hvordan man kan oppføre seg mer hensiktsmessig i sosiale sitasjoner,men det er likevel vanskelig å utføre det i praksis.Det stod i rapporten at jeg ikke skjønte hvordan jeg skal oppføre meg mer hensiktsmessig blant folk,men det gjør jeg faktisk.Dessuten har jeg også empati.

Kom altså ut på nevropsyk testen for 2år siden at jeg hadde dårlig evne til å løse problemer og konflikter på en konstruktiv måte,nedsatt oppmerksomhet og konsentrasjon,dårlig fremmedordforråd og vansker med praktiske matteoppgaver,dårlig finmotorikk.

Men innlæringsevnen var innenfor normalområdet,men det å sette sammen forskjellige kunnskap til en sammenheng,klarte jeg ikke.Nedsatt evne til å tenke abstrakt og logikk og dårlig til å utføre praktiske oppgaver.

Det er som regel jeg som tar kontakt med både venner og kjæreste,og dem kan til tider oppfatte meg som litt masete og pågående i og med at jeg ringer ofte til dem.

Når det gjelder søvn har jeg alltid trengt lite søvn fra da jeg var liten.Sover ikke mye om nettene,og har aldri gjort det heller.

Evnen til å tenke før jeg handler har jeg ikke i det hele tatt,noe som jeg har fått tilbakemelding på.Blir også fort sint,og har lav frusterasjonsterskel.Altså har lett for å eksplodere av en liten bagatell, og får ukontrollerte raseriutbrudd som bare skjer plutselig.

Alt jeg har fått beskjed om som jeg passer inn under AS er det kognitive sviktet som jeg kom ut med, og at jeg har sosiale problemer og ikke kommer så mye overens med folk på min alder..I allefall på habiliteringstjenesten,og det var ikke noe annet som passet inn på meg i forbindelse med AS

[Mimmy]

Jeg har ingen spesialinteresser som jeg interesserer meg for i det hele tatt,fordi jeg har en haug interesser.som for eks.klær,data,psykologi,musikk,gå turer, være sammen med kjæresten min osv...

Dem har aldri forklart meg om hvordan symptomer jeg har på AS.Jeg bare fikk den diagnosen "slengt" i trynet mitt uten noen som helst begrunnelse eller informasjon on den i det hele tatt. Det fikk ikke mine foreldre heller pga det var på bupp jeg fikk diagnosen.Det eneste jeg fikk bare beskjed om var: Du kommer aldri til å fungere sosialt resten av ditt liv,noe som var j.... sårende å høre fra en psykolog.

Jeg forstår hvordan man kan oppføre seg mer hensiktsmessig i sosiale sitasjoner,men det er likevel vanskelig å utføre det i praksis.Det stod i rapporten at jeg ikke skjønte hvordan jeg skal oppføre meg mer hensiktsmessig blant folk,men det gjør jeg faktisk.Dessuten har jeg også empati.

Kom altså ut på nevropsyk testen for 2år siden at jeg hadde dårlig evne til å løse problemer og konflikter på en konstruktiv måte,nedsatt oppmerksomhet og konsentrasjon,dårlig fremmedordforråd og vansker med praktiske matteoppgaver,dårlig finmotorikk.

Men innlæringsevnen var innenfor normalområdet,men det å sette sammen forskjellige kunnskap til en sammenheng,klarte jeg ikke.Nedsatt evne til å tenke abstrakt og logikk og dårlig til å utføre praktiske oppgaver.

Det er som regel jeg som tar kontakt med både venner og kjæreste,og dem kan til tider oppfatte meg som litt masete og pågående i og med at jeg ringer ofte til dem.

Når det gjelder søvn har jeg alltid trengt lite søvn fra da jeg var liten.Sover ikke mye om nettene,og har aldri gjort det heller.

Evnen til å tenke før jeg handler har jeg ikke i det hele tatt,noe som jeg har fått tilbakemelding på.Blir også fort sint,og har lav frusterasjonsterskel.Altså har lett for å eksplodere av en liten bagatell, og får ukontrollerte raseriutbrudd som bare skjer plutselig.

Alt jeg har fått beskjed om som jeg passer inn under AS er det kognitive sviktet som jeg kom ut med, og at jeg har sosiale problemer og ikke kommer så mye overens med folk på min alder..I allefall på habiliteringstjenesten,og det var ikke noe annet som passet inn på meg i forbindelse med AS

Dette er for dårlig. Og du kan be om å få strøket den diagnosen, jeg kan ikke se at den skal kunne passe på deg, i det hele tatt, hvis man skal tro det som står i faglitteraturen om emnet, til tross for at de ikke vet så mye, egentlig, om hva det vil si å ha en autistisk lidelse.

Det er en rekke andre lidelser, som også medfører sosiale problemer av ulik art. Man er ikke spesielt kranglevoren, bare fordi man har asperger syndrom. Jeg har alltid hatt utmerket orden og oppførsel. Jeg sier ikke at du er spesielt kranglevoren, men at du kanskje kan ha en type lidelse som medfører irritasjon overfor omgivelsene dine, eller at du ganske enkelt har en vanskelig periode i livet ditt.

Jeg har noen spørsmål til deg i den forbindelse:

Hvordan er det du har sosiale problemer? Blir du sliten av sosial omgang med andre? Har du sensoriske problemer: dvs problemer med å ha fysisk kontakt, klemmer osv.? Har du følelsen av å bli misforstått ofte? Har du andre former for sensoriske problemer, dvs reagerer negativt på bestemte typer lyder eller lukter?

Har du problemer i forhold til forandringer som skal inntre, f.eks. flytting, bytte av jobb, bytte av skole, forandringer i rutiner?

Tenker du veldig mye over hvordan du oppfører deg ute blandt folk, og husker du mye av det du har sagt, og f.eks. repeterer det for deg selv etterpå?

Øver du deg på sosiale situasjoner på forhånd?

Dette er noen av de tingene jeg gjør, og har gjort så lenge jeg kan huske, og endel av de problemene JEG har.

Hvis du kan svare positivt på det meste av dette, så kan det tyde, kanskje, på at du har en autistisk lidelse. Hvis ikke, så tror jeg ikke du har det.

[Gjest Trinelisa]

Dette er for dårlig. Og du kan be om å få strøket den diagnosen, jeg kan ikke se at den skal kunne passe på deg, i det hele tatt, hvis man skal tro det som står i faglitteraturen om emnet, til tross for at de ikke vet så mye, egentlig, om hva det vil si å ha en autistisk lidelse.

Det er en rekke andre lidelser, som også medfører sosiale problemer av ulik art. Man er ikke spesielt kranglevoren, bare fordi man har asperger syndrom. Jeg har alltid hatt utmerket orden og oppførsel. Jeg sier ikke at du er spesielt kranglevoren, men at du kanskje kan ha en type lidelse som medfører irritasjon overfor omgivelsene dine, eller at du ganske enkelt har en vanskelig periode i livet ditt.

Jeg har noen spørsmål til deg i den forbindelse:

Hvordan er det du har sosiale problemer? Blir du sliten av sosial omgang med andre? Har du sensoriske problemer: dvs problemer med å ha fysisk kontakt, klemmer osv.? Har du følelsen av å bli misforstått ofte? Har du andre former for sensoriske problemer, dvs reagerer negativt på bestemte typer lyder eller lukter?

Har du problemer i forhold til forandringer som skal inntre, f.eks. flytting, bytte av jobb, bytte av skole, forandringer i rutiner?

Tenker du veldig mye over hvordan du oppfører deg ute blandt folk, og husker du mye av det du har sagt, og f.eks. repeterer det for deg selv etterpå?

Øver du deg på sosiale situasjoner på forhånd?

Dette er noen av de tingene jeg gjør, og har gjort så lenge jeg kan huske, og endel av de problemene JEG har.

Hvis du kan svare positivt på det meste av dette, så kan det tyde, kanskje, på at du har en autistisk lidelse. Hvis ikke, så tror jeg ikke du har det.

"Hvordan er det du har sosiale problemer?"

Jeg vet ikke akkurat hvordan jeg skal beskrive det,men jeg har en tendens til å hisse meg opp over bagateller.Hyler og skriker,og banner en del.Handler ofte før jeg tenker;det kan bla gi utslag av at jeg sier mye negativt om en person mens han sitter å hører på.Får mye raserianfall der hvor jeg slår folk,kaster ting osv....Prater om mye useriøse og saklige ting,og bruker ikke så mye fremmedord pga dårlig fremmedordforråd.

Kommer altså sjelden overens med jevnaldrende venner.

Min mor har også sagt til meg at det er INGEN personer som har AS, som oppfører seg og er så gæren som deg,noe som min kjæreste også er enig i antydet han i går da jeg klappet til ham.

"Blir du sliten av sosial omgang med andre?

"

Sliten blir jeg ikke,men jeg tror heller at dem andre blir slitne av meg til tider i og med at jeg er masete og kan mase om den samme tingen noen ganger.

Er som regel jeg som må ta initiativ til kontakt med både venner og kjæreste,og det skjer høyt sjeldent at dem tar først kontakt med meg.Er kanskje litt for pågående og innpåsliten i og med at jeg ringer en del til venner og kjærester.

"Har du sensoriske problemer: dvs problemer med å ha fysisk kontakt, klemmer osv.?"

Nei, ikke akkurat veldig mye.Har alltid hatt et angstrengt forhold til min kropp pga jeg ikke liker den kroppen min som den er og skammer meg over den.Også pga overgrep som jeg har blitt utsatt for tidligere.

"Har du følelsen av å bli misforstått ofte? "

Det var faktisk et spørsmål som jeg har forstått av behandlere osv... har sagt til folk som har AS.

Ja,det har jeg følelsen av veldig ofte både fra behandlingsapparatet og fra de som var under arbeid med bistand.Kanskje fordi jeg ikke får uttrykket meg ordentlig og blir bare gira opp og hisser meg opp.

Behandlingsapparatet og Arbeid med bistand påstod at jeg bare misforstod deres utsagn,når jeg egentlig prøvde å forklare dem hvordan jeg følte og hva jeg tenkte om ting dem sa til meg.Da bare snakket dem det vekk, og påstod at jeg misforstår alt ting,noe som dem bare sier på grunn av at det står Asperger diagnosen i papirene mine.

Videre så blir jeg heller ikke trodd da jeg ble mobbet på kurset der hvor jeg tok datakortet.Fikk da beskjed om at jeg bare hadde mistolket andres sine kroppsignaler og det dem sa til meg enda jeg var 100%sikker på at jeg IKKE gjorde det

Sa også at min mor og jeg kranglet en del i huset,og at hun sa mange negative ting som hun sa at hun mente.Da fikk jeg også beskjed om at det var bare slikt jeg følte det og trodde det.Hallo,jeg kan da ikke føle og tro det, når hun sier det rett direkte ut til meg disse tingene.

"Har du andre former for sensoriske problemer, dvs reagerer negativt på bestemte typer lyder eller lukter?"

Nei,har ikke noen slike problemer bortsett fra at jeg er litt nervøs til tider og skvetter brått når jeg ser på skrekkfilm.

"Har du problemer i forhold til forandringer som skal inntre, f.eks. flytting, bytte av jobb, bytte av skole, forandringer i rutiner?"

Nei,det har jeg ikke.Antageligvis trodde de på attføringssenteret at jeg hadde problemer med det.Da jeg var der i 10måneder,så måtte jeg bytte arbeidsavd. 3 ganger under hele den perioden.Dem skulle antageligvis sjekket ut om hvordan jeg tålte forandringer og nye arbeidsoppgaver,noe som dem oppfattet som ikke et problem.Jeg synes det bare var helt greit jeg å prøve nye ting og utfordringer.

"Tenker du veldig mye over hvordan du oppfører deg ute blandt folk, og husker du mye av det du har sagt, og f.eks. repeterer det for deg selv etterpå?"

Jeg er en person som har en negativ ting med meg selv.Det er at jeg handler en del før jeg tenker over det jeg sier.Tenker først etterpå i ettertid og angrer og får dårlig samvittighet hvor jeg har vært ekkel eller slem mot noen.Altså jeg tenker innimellom og blir fortvilet over min dårlige oppførsel til tider.

Husker egentlig ikke så mye jeg har sagt i slike situasjoner,men det kommer ann på hva vi har pratet om.Repeterer ikke den sosiale situasjonen igjen og igjen.Jeg kan derimot bare gjenta meg selv når det er en ting som jeg blir veldig irritert over.Da gnåler jeg om den samme tingen hele tiden.

"Øver du deg på sosiale situasjoner på forhånd?"

Har gjort det en gang i bland for en del år siden,men da var jeg også svært usikker av meg.Ellers gjør jeg ikke det nå,bare sier rett ut ting.Ofte uten å tenke over det som jeg sier.

HAR FAKTISK NOEN SPØRSMÅL TIL DEG OGSÅ:

Hvordan er spiseforstyrrelser knyttet til selve AS-diagnosen,og er det kjent som om den personen med AS kan også ha tvangstanker som tilleggslidelse?

Hvordan føler du deg og hva slags syn har du på deg selv etter du har fått et såkalt "merkelapp" som en persom som har AS?

Hvordan tolker andre personer og oppfatter andre personer deg ut i fra det inntrykket og væremåten din?

[Mimmy]

"Hvordan er det du har sosiale problemer?"

Jeg vet ikke akkurat hvordan jeg skal beskrive det,men jeg har en tendens til å hisse meg opp over bagateller.Hyler og skriker,og banner en del.Handler ofte før jeg tenker;det kan bla gi utslag av at jeg sier mye negativt om en person mens han sitter å hører på.Får mye raserianfall der hvor jeg slår folk,kaster ting osv....Prater om mye useriøse og saklige ting,og bruker ikke så mye fremmedord pga dårlig fremmedordforråd.

Kommer altså sjelden overens med jevnaldrende venner.

Min mor har også sagt til meg at det er INGEN personer som har AS, som oppfører seg og er så gæren som deg,noe som min kjæreste også er enig i antydet han i går da jeg klappet til ham.

"Blir du sliten av sosial omgang med andre?

"

Sliten blir jeg ikke,men jeg tror heller at dem andre blir slitne av meg til tider i og med at jeg er masete og kan mase om den samme tingen noen ganger.

Er som regel jeg som må ta initiativ til kontakt med både venner og kjæreste,og det skjer høyt sjeldent at dem tar først kontakt med meg.Er kanskje litt for pågående og innpåsliten i og med at jeg ringer en del til venner og kjærester.

"Har du sensoriske problemer: dvs problemer med å ha fysisk kontakt, klemmer osv.?"

Nei, ikke akkurat veldig mye.Har alltid hatt et angstrengt forhold til min kropp pga jeg ikke liker den kroppen min som den er og skammer meg over den.Også pga overgrep som jeg har blitt utsatt for tidligere.

"Har du følelsen av å bli misforstått ofte? "

Det var faktisk et spørsmål som jeg har forstått av behandlere osv... har sagt til folk som har AS.

Ja,det har jeg følelsen av veldig ofte både fra behandlingsapparatet og fra de som var under arbeid med bistand.Kanskje fordi jeg ikke får uttrykket meg ordentlig og blir bare gira opp og hisser meg opp.

Behandlingsapparatet og Arbeid med bistand påstod at jeg bare misforstod deres utsagn,når jeg egentlig prøvde å forklare dem hvordan jeg følte og hva jeg tenkte om ting dem sa til meg.Da bare snakket dem det vekk, og påstod at jeg misforstår alt ting,noe som dem bare sier på grunn av at det står Asperger diagnosen i papirene mine.

Videre så blir jeg heller ikke trodd da jeg ble mobbet på kurset der hvor jeg tok datakortet.Fikk da beskjed om at jeg bare hadde mistolket andres sine kroppsignaler og det dem sa til meg enda jeg var 100%sikker på at jeg IKKE gjorde det

Sa også at min mor og jeg kranglet en del i huset,og at hun sa mange negative ting som hun sa at hun mente.Da fikk jeg også beskjed om at det var bare slikt jeg følte det og trodde det.Hallo,jeg kan da ikke føle og tro det, når hun sier det rett direkte ut til meg disse tingene.

"Har du andre former for sensoriske problemer, dvs reagerer negativt på bestemte typer lyder eller lukter?"

Nei,har ikke noen slike problemer bortsett fra at jeg er litt nervøs til tider og skvetter brått når jeg ser på skrekkfilm.

"Har du problemer i forhold til forandringer som skal inntre, f.eks. flytting, bytte av jobb, bytte av skole, forandringer i rutiner?"

Nei,det har jeg ikke.Antageligvis trodde de på attføringssenteret at jeg hadde problemer med det.Da jeg var der i 10måneder,så måtte jeg bytte arbeidsavd. 3 ganger under hele den perioden.Dem skulle antageligvis sjekket ut om hvordan jeg tålte forandringer og nye arbeidsoppgaver,noe som dem oppfattet som ikke et problem.Jeg synes det bare var helt greit jeg å prøve nye ting og utfordringer.

"Tenker du veldig mye over hvordan du oppfører deg ute blandt folk, og husker du mye av det du har sagt, og f.eks. repeterer det for deg selv etterpå?"

Jeg er en person som har en negativ ting med meg selv.Det er at jeg handler en del før jeg tenker over det jeg sier.Tenker først etterpå i ettertid og angrer og får dårlig samvittighet hvor jeg har vært ekkel eller slem mot noen.Altså jeg tenker innimellom og blir fortvilet over min dårlige oppførsel til tider.

Husker egentlig ikke så mye jeg har sagt i slike situasjoner,men det kommer ann på hva vi har pratet om.Repeterer ikke den sosiale situasjonen igjen og igjen.Jeg kan derimot bare gjenta meg selv når det er en ting som jeg blir veldig irritert over.Da gnåler jeg om den samme tingen hele tiden.

"Øver du deg på sosiale situasjoner på forhånd?"

Har gjort det en gang i bland for en del år siden,men da var jeg også svært usikker av meg.Ellers gjør jeg ikke det nå,bare sier rett ut ting.Ofte uten å tenke over det som jeg sier.

HAR FAKTISK NOEN SPØRSMÅL TIL DEG OGSÅ:

Hvordan er spiseforstyrrelser knyttet til selve AS-diagnosen,og er det kjent som om den personen med AS kan også ha tvangstanker som tilleggslidelse?

Hvordan føler du deg og hva slags syn har du på deg selv etter du har fått et såkalt "merkelapp" som en persom som har AS?

Hvordan tolker andre personer og oppfatter andre personer deg ut i fra det inntrykket og væremåten din?

Først så har jeg lyst til å si, at jeg tror ikke du har as, slik som noen av behandlerne dine også har vært inne på. Selv om du har sosiale problemer. De aller fleste, som har asperger syndrom, tenker veldig mye over hva de sier og hvordan de oppfører seg, når de er ute blant folk, men at det ofte allikevel kan skjære seg, fordi man ikke oppfatter de ikke verbale signalene som andre mennesker gir fra seg. Og du sier jo selv, at slikt noe tenker ikke du på, annet enn i ettertid.

Blir egentlig litt provosert, av at behandlere antar at du har as, utelukkende på grunnlag av at du (som du selv sier) ikke greier å komme overens med andre mennesker. Det kan jo ha andre årsaker enn asperger syndrom, du kan ha en annen type lidelse, eller det kan ha andre psykiske årsaker som ikke er blitt kartlagt ennå, kanskje fordi de henger seg opp i den asperger diagnosen?

Jeg kommer utmerket overens med vennene mine, og slektningene mine også. Og blir heller ikke oppfattet som spesielt kranglevoren, tror jeg, heller at jeg kan bli sint fort (ihvertfall før jeg fikk diagnosen), fordi jeg føler meg misforstått, og ønsker å forklare meg. Men ikke overfor venner og slektninger, har dette vært så veldig stort tema. Jeg tror de ser på meg som snill, men at jeg til tider kan være litt for direkte og ærlig, men at de også ser det positive i at jeg har den egenskapen.

Hvordan er spiseforstyrrelser knyttet til selve AS-diagnosen,og er det kjent som om den personen med AS kan også ha tvangstanker som tilleggslidelse?

Spiseforstyrrelser er nok en veldig vanlig tilleggslidelse, faktisk så vanlig, at enkelte mener at det nærmest skulle vært et diagnosekriterie. Mange med autistiske lidelser kan ha matallergier, og derfor utvikle ulike typer spiseforstyrrelser, eller at det er pga angst og stress i hverdagen (det er ihvertfall tilfelle for meg). Et menneske med asperger syndrom, har ofte en svært stresset hverdag, dersom ting ikke er lagt til rette for vedkommende, og kan derfor få slike problemer.

Det er også veldig vanlig med tvangstanker og i noen tilfeller handlinger.

Hvordan føler du deg og hva slags syn har du på deg selv etter du har fått et såkalt "merkelapp" som en persom som har AS?

Jeg ser ikke på det som noen merkelapp, jeg prøver å se på det som en forklaring, og fungerer faktisk bedre, syns jeg, etter at jeg fikk diagnosen, jeg tar mere hensyn til meg selv og mine begrensninger.

Hvordan tolker andre personer og oppfatter andre personer deg ut i fra det inntrykket og væremåten din?

Jeg tror de ser på meg som snill, men at jeg kan være litt for direkte til tider, at jeg kan bli fjern, og at jeg mister fokus, at jeg ofte kan henge meg opp i ting, og kanskje repetere historier osv., og at jeg kan bli sint uten at de forstår grunnen til det.

[Gjest Trinelisa]

Først så har jeg lyst til å si, at jeg tror ikke du har as, slik som noen av behandlerne dine også har vært inne på. Selv om du har sosiale problemer. De aller fleste, som har asperger syndrom, tenker veldig mye over hva de sier og hvordan de oppfører seg, når de er ute blant folk, men at det ofte allikevel kan skjære seg, fordi man ikke oppfatter de ikke verbale signalene som andre mennesker gir fra seg. Og du sier jo selv, at slikt noe tenker ikke du på, annet enn i ettertid.

Blir egentlig litt provosert, av at behandlere antar at du har as, utelukkende på grunnlag av at du (som du selv sier) ikke greier å komme overens med andre mennesker. Det kan jo ha andre årsaker enn asperger syndrom, du kan ha en annen type lidelse, eller det kan ha andre psykiske årsaker som ikke er blitt kartlagt ennå, kanskje fordi de henger seg opp i den asperger diagnosen?

Jeg kommer utmerket overens med vennene mine, og slektningene mine også. Og blir heller ikke oppfattet som spesielt kranglevoren, tror jeg, heller at jeg kan bli sint fort (ihvertfall før jeg fikk diagnosen), fordi jeg føler meg misforstått, og ønsker å forklare meg. Men ikke overfor venner og slektninger, har dette vært så veldig stort tema. Jeg tror de ser på meg som snill, men at jeg til tider kan være litt for direkte og ærlig, men at de også ser det positive i at jeg har den egenskapen.

Hvordan er spiseforstyrrelser knyttet til selve AS-diagnosen,og er det kjent som om den personen med AS kan også ha tvangstanker som tilleggslidelse?

Spiseforstyrrelser er nok en veldig vanlig tilleggslidelse, faktisk så vanlig, at enkelte mener at det nærmest skulle vært et diagnosekriterie. Mange med autistiske lidelser kan ha matallergier, og derfor utvikle ulike typer spiseforstyrrelser, eller at det er pga angst og stress i hverdagen (det er ihvertfall tilfelle for meg). Et menneske med asperger syndrom, har ofte en svært stresset hverdag, dersom ting ikke er lagt til rette for vedkommende, og kan derfor få slike problemer.

Det er også veldig vanlig med tvangstanker og i noen tilfeller handlinger.

Hvordan føler du deg og hva slags syn har du på deg selv etter du har fått et såkalt "merkelapp" som en persom som har AS?

Jeg ser ikke på det som noen merkelapp, jeg prøver å se på det som en forklaring, og fungerer faktisk bedre, syns jeg, etter at jeg fikk diagnosen, jeg tar mere hensyn til meg selv og mine begrensninger.

Hvordan tolker andre personer og oppfatter andre personer deg ut i fra det inntrykket og væremåten din?

Jeg tror de ser på meg som snill, men at jeg kan være litt for direkte til tider, at jeg kan bli fjern, og at jeg mister fokus, at jeg ofte kan henge meg opp i ting, og kanskje repetere historier osv., og at jeg kan bli sint uten at de forstår grunnen til det.

Takk for alle dine fine svar!

Det satte jeg virkelig STOR pris på.

Feilen med behandlerne som jeg har hatt er at dem nemlig har hengt seg opp i den diagnosen fordi de papirene følger med meg overalt.Har prøvd samtaleterapi som kunn gikk på støttesamtaler i ca.5år og prøvd ut diverse medisiner for tilleggslidelser.Lagt også inn på sykehuset.Medikamentene hadde ingen virkning og det sjedde ofte at jeg stadig misbrukte tablettene eller sluttet brått med dem selv om det var j.... dumt av meg å gjøre det.Handlet da igjen uten å tenke seg om.

Behandlerne mine sa til meg at jeg har spiseforstyrrelse som er et utrykk for Asperger syndrom og angst og depresjon som et uttrykk for AS,men jeg vet selv at det er ikke derfor.

Grunnen er til at jeg har fått en merkelapp hvor det står AS som verken mine foreldre eller jeg føler at det stemmer overens med meg.Er ikke akkurat artig å bli behandlet som en med AS når det blant annet innegår sosial isolasjon som var tilrettelegging på arbeidsplassen.

Fortalte til min behandler på VOPP at jeg var svært sta av meg og da sa han at det å være sta var et symptom på AS.Sa også at jeg mislikte kroppen min sterkt og hatet den og ikke kunne fordra nærkontakt fordi jeg skammet meg over kroppen min som er så stygg,og da sa han også at det var et symptom på AS som jeg har

Det er så dumt at behandlerene setter et merkelapp på deg så må du gå med den resten av livet.Er selv ærlig og direkte,men kan også komme med mange spydige kommentarer til folk uten å tenke meg først på forhånd.

Mine venner ser på meg som snill,men veldig masete og innpåsliten til tider.Kanskje også litt rastløs og handler uten å tenke meg om

[Mimmy]

Takk for alle dine fine svar!

Det satte jeg virkelig STOR pris på.

Feilen med behandlerne som jeg har hatt er at dem nemlig har hengt seg opp i den diagnosen fordi de papirene følger med meg overalt.Har prøvd samtaleterapi som kunn gikk på støttesamtaler i ca.5år og prøvd ut diverse medisiner for tilleggslidelser.Lagt også inn på sykehuset.Medikamentene hadde ingen virkning og det sjedde ofte at jeg stadig misbrukte tablettene eller sluttet brått med dem selv om det var j.... dumt av meg å gjøre det.Handlet da igjen uten å tenke seg om.

Behandlerne mine sa til meg at jeg har spiseforstyrrelse som er et utrykk for Asperger syndrom og angst og depresjon som et uttrykk for AS,men jeg vet selv at det er ikke derfor.

Grunnen er til at jeg har fått en merkelapp hvor det står AS som verken mine foreldre eller jeg føler at det stemmer overens med meg.Er ikke akkurat artig å bli behandlet som en med AS når det blant annet innegår sosial isolasjon som var tilrettelegging på arbeidsplassen.

Fortalte til min behandler på VOPP at jeg var svært sta av meg og da sa han at det å være sta var et symptom på AS.Sa også at jeg mislikte kroppen min sterkt og hatet den og ikke kunne fordra nærkontakt fordi jeg skammet meg over kroppen min som er så stygg,og da sa han også at det var et symptom på AS som jeg har

Det er så dumt at behandlerene setter et merkelapp på deg så må du gå med den resten av livet.Er selv ærlig og direkte,men kan også komme med mange spydige kommentarer til folk uten å tenke meg først på forhånd.

Mine venner ser på meg som snill,men veldig masete og innpåsliten til tider.Kanskje også litt rastløs og handler uten å tenke meg om

"Fortalte til min behandler på VOPP at jeg var svært sta av meg og da sa han at det å være sta var et symptom på AS.Sa også at jeg mislikte kroppen min sterkt og hatet den og ikke kunne fordra nærkontakt fordi jeg skammet meg over kroppen min som er så stygg,og da sa han også at det var et symptom på AS som jeg har."

Litt om meg selv: Jeg skammer meg riktignok over kroppen min, fordi jeg er overvektig, men det er ikke derfor jeg ikke liker nærkontakt! Og det er ikke derfor autistiske mennesker misliker kroppskontakt. Det er pga sensoriske problemer. Asperger syndrom er en medfødt lidelse. Moren min pleide å kalle meg prinsesse-rør-meg-ikke fordi jeg var så veldig lite glad i å få klemmer da jeg var lita. Brydde meg heller ikke om å sitte på fanget.

Dette er helt feilaktig informasjon, det du har fått, og stemmer ikke i det hele tatt. Jeg (som også andre med asperger syndrom kan oppleve det, har jeg forstått) liker nærkontakt, men det blir ofte for sterkt, så jeg ønsker å begrense kontakten. Jeg er derfor ikke spesielt kjærlig av meg.

Men jeg liker å få klemmer, og gi klemmer også. Men jeg liker overhodet ikke "klining" eller nikosing, det blir for mye. Jeg blir på en måte mettet veldig fort.

Stahet hos en person med asperger syndrom, må vel sies å i tilfelle være en tilleggs-sak, det også. Kanskje.

Men det er for så vidt nedfelt i diagnosekriteriene, også, at en person med asperger syndrom, er svært utholdende og tålmodig, og kan være rigid eller sta dersom noen prøver å få vedkommende til f.eks. å gjøre seg ferdig med noe, tidligere enn det vedkommende vil eller føler seg i stand til. Det er også vanlig med repetive aktiviteter, og en viss opphengthet i temaer.

Jeg kan være svært omstendelig når jeg prøver å fortelle noe, og må stadig rette på meg selv, slik at vedkommende som hører på, ikke skal sovne av kjedsommelighet.

Jeg skjønner ikke hvordan en seriøs behandler, kan klare å komme med så masse feilinformasjon som denne behandleren din har gjort. Det blir jo helt feil, i forhold til mennnesker som faktisk HAR asperger, at behandlere sitter inne med så mye feil "viten" eller i dette tilfelle: antakelser/gjetning.

[Gjest Slik er det]

"Fortalte til min behandler på VOPP at jeg var svært sta av meg og da sa han at det å være sta var et symptom på AS.Sa også at jeg mislikte kroppen min sterkt og hatet den og ikke kunne fordra nærkontakt fordi jeg skammet meg over kroppen min som er så stygg,og da sa han også at det var et symptom på AS som jeg har."

Litt om meg selv: Jeg skammer meg riktignok over kroppen min, fordi jeg er overvektig, men det er ikke derfor jeg ikke liker nærkontakt! Og det er ikke derfor autistiske mennesker misliker kroppskontakt. Det er pga sensoriske problemer. Asperger syndrom er en medfødt lidelse. Moren min pleide å kalle meg prinsesse-rør-meg-ikke fordi jeg var så veldig lite glad i å få klemmer da jeg var lita. Brydde meg heller ikke om å sitte på fanget.

Dette er helt feilaktig informasjon, det du har fått, og stemmer ikke i det hele tatt. Jeg (som også andre med asperger syndrom kan oppleve det, har jeg forstått) liker nærkontakt, men det blir ofte for sterkt, så jeg ønsker å begrense kontakten. Jeg er derfor ikke spesielt kjærlig av meg.

Men jeg liker å få klemmer, og gi klemmer også. Men jeg liker overhodet ikke "klining" eller nikosing, det blir for mye. Jeg blir på en måte mettet veldig fort.

Stahet hos en person med asperger syndrom, må vel sies å i tilfelle være en tilleggs-sak, det også. Kanskje.

Men det er for så vidt nedfelt i diagnosekriteriene, også, at en person med asperger syndrom, er svært utholdende og tålmodig, og kan være rigid eller sta dersom noen prøver å få vedkommende til f.eks. å gjøre seg ferdig med noe, tidligere enn det vedkommende vil eller føler seg i stand til. Det er også vanlig med repetive aktiviteter, og en viss opphengthet i temaer.

Jeg kan være svært omstendelig når jeg prøver å fortelle noe, og må stadig rette på meg selv, slik at vedkommende som hører på, ikke skal sovne av kjedsommelighet.

Jeg skjønner ikke hvordan en seriøs behandler, kan klare å komme med så masse feilinformasjon som denne behandleren din har gjort. Det blir jo helt feil, i forhold til mennnesker som faktisk HAR asperger, at behandlere sitter inne med så mye feil "viten" eller i dette tilfelle: antakelser/gjetning.

Behandlere og leger sitter inne med feil og/eller utrangert viten om alle mulige ting egentlig. Så at de ikke er oppdatert på asperger er igrunnen veldig lite overraskende for meg iallefall.

Det er derfor det finnes spesialister. Det er eneste måten en kan lære nok om en lidelse. En kan ikke forvente at en allmenlege feks kan annet enn litt om det meste. Om en forventer det, blir en iallefall skuffet. I et slikt tilfelle tror jeg forventningen må gjøres noe med.

[Gjest Trinelisa]

"Fortalte til min behandler på VOPP at jeg var svært sta av meg og da sa han at det å være sta var et symptom på AS.Sa også at jeg mislikte kroppen min sterkt og hatet den og ikke kunne fordra nærkontakt fordi jeg skammet meg over kroppen min som er så stygg,og da sa han også at det var et symptom på AS som jeg har."

Litt om meg selv: Jeg skammer meg riktignok over kroppen min, fordi jeg er overvektig, men det er ikke derfor jeg ikke liker nærkontakt! Og det er ikke derfor autistiske mennesker misliker kroppskontakt. Det er pga sensoriske problemer. Asperger syndrom er en medfødt lidelse. Moren min pleide å kalle meg prinsesse-rør-meg-ikke fordi jeg var så veldig lite glad i å få klemmer da jeg var lita. Brydde meg heller ikke om å sitte på fanget.

Dette er helt feilaktig informasjon, det du har fått, og stemmer ikke i det hele tatt. Jeg (som også andre med asperger syndrom kan oppleve det, har jeg forstått) liker nærkontakt, men det blir ofte for sterkt, så jeg ønsker å begrense kontakten. Jeg er derfor ikke spesielt kjærlig av meg.

Men jeg liker å få klemmer, og gi klemmer også. Men jeg liker overhodet ikke "klining" eller nikosing, det blir for mye. Jeg blir på en måte mettet veldig fort.

Stahet hos en person med asperger syndrom, må vel sies å i tilfelle være en tilleggs-sak, det også. Kanskje.

Men det er for så vidt nedfelt i diagnosekriteriene, også, at en person med asperger syndrom, er svært utholdende og tålmodig, og kan være rigid eller sta dersom noen prøver å få vedkommende til f.eks. å gjøre seg ferdig med noe, tidligere enn det vedkommende vil eller føler seg i stand til. Det er også vanlig med repetive aktiviteter, og en viss opphengthet i temaer.

Jeg kan være svært omstendelig når jeg prøver å fortelle noe, og må stadig rette på meg selv, slik at vedkommende som hører på, ikke skal sovne av kjedsommelighet.

Jeg skjønner ikke hvordan en seriøs behandler, kan klare å komme med så masse feilinformasjon som denne behandleren din har gjort. Det blir jo helt feil, i forhold til mennnesker som faktisk HAR asperger, at behandlere sitter inne med så mye feil "viten" eller i dette tilfelle: antakelser/gjetning.

Jeg kan si at jeg er veldig utholdende,men tålmodighet har jeg IKKE i det hele tatt verken når det gjelder å vente i kø eller å vente på noen som bruker lang tid.Da begynner jeg å klage og syte om at ikke den personen blir ferdig fort nok.Har hørt fra mange folk at jeg blir fort utålmodig og har lett for å eksplodere over småbagateller

Men jeg kan også gjenta den samme tingen om og om igjen når jeg er irritert på den personen og stadig kommentere den tingen som er negativt med han eller henne

[Gjest Vet da det,men hvorfor hører dem ikke på spesialistenes uttalels]

Behandlere og leger sitter inne med feil og/eller utrangert viten om alle mulige ting egentlig. Så at de ikke er oppdatert på asperger er igrunnen veldig lite overraskende for meg iallefall.

Det er derfor det finnes spesialister. Det er eneste måten en kan lære nok om en lidelse. En kan ikke forvente at en allmenlege feks kan annet enn litt om det meste. Om en forventer det, blir en iallefall skuffet. I et slikt tilfelle tror jeg forventningen må gjøres noe med.

Har vært til hos en spesialist for autismeenheten og aspergerenheten på habiliteringstjenesten i lokalmiljøet for å finne ut om jeg har Asperger men kom da ut med negativt resultat.Han sendte da en rapport til min fastlege og han behandleren min på VOPP,men ingen av de to trodde på avkreftelsen av diagnosen.

Det er greit at dem ikke vet så mye om den diagnosen,men at dem skal "leke" bedrevitere og IKKE gidde å tro en gang på en spesialist innenfor det området som uttaler seg om meg. Da må det være noe galt et sted der i behandlingsapparatet.

[Mimmy]

Behandlere og leger sitter inne med feil og/eller utrangert viten om alle mulige ting egentlig. Så at de ikke er oppdatert på asperger er igrunnen veldig lite overraskende for meg iallefall.

Det er derfor det finnes spesialister. Det er eneste måten en kan lære nok om en lidelse. En kan ikke forvente at en allmenlege feks kan annet enn litt om det meste. Om en forventer det, blir en iallefall skuffet. I et slikt tilfelle tror jeg forventningen må gjøres noe med.

Ja, er fullstendig enig i dette, at folk i psykiatrien generelt vet lite om asperger syndrom, og det forventer jeg personlig heller ikke, men jeg forventer jo at et menneske, som stiller en slik diagnose, sånn som i dette tilfellet her, bør vite hva man gjør, og gjerne være spesialist selv. Det var jo dette jeg kommenterte, som svar på innlegget til Trinelisa.

Men i dette tilfellet, så er det tross alt nok å dra på biblioteket og låne ei bok, enn si slå opp autismeforeningen her på internett (der står det beskrevet hva asperger syndrom er). Syns jo dette er minstemål av hva man kan forlange av en som STILLER diagnosen.

Men minstemålet duger egentlig heller ikke, det skal nevropsykologisk utredning til, og den skal gjøres av en som er oppdatert på asperger syndrom, og gjerne en som har arbeidet med mennesker med autistiske lidelser også.

[Mimmy]

Jeg kan si at jeg er veldig utholdende,men tålmodighet har jeg IKKE i det hele tatt verken når det gjelder å vente i kø eller å vente på noen som bruker lang tid.Da begynner jeg å klage og syte om at ikke den personen blir ferdig fort nok.Har hørt fra mange folk at jeg blir fort utålmodig og har lett for å eksplodere over småbagateller

Men jeg kan også gjenta den samme tingen om og om igjen når jeg er irritert på den personen og stadig kommentere den tingen som er negativt med han eller henne

Jeg kjenner nok meg selv igjen, i endel av det du skriver her, selv om jeg har blitt atskillig mere tålmodig med alderen, så nå blir jeg ikke så fort sint. Jeg blir lettere sint, dersom jeg føler meg urettferdig behandlet, enn at jeg irriterer meg over at andre mennesker ikke gjør ting fort nok eller på "riktig" måte. Dvs. bagateller.

Men før i tiden, så irriterte jeg meg over alt det som står ovenfor.

Og endte opp med å måtte be om unnskyldning, fordi jeg hadde oppført meg urimelig.

Jeg gjentar meg bare, dersom jeg har følelsen av ikke å bli forstått. Det er akkurat som om jeg innbiller meg, at ved å repetere den ene tingen, så vil det andre mennesket forstå det bedre da. Eller at jeg forandrer ørlitt på det, fra gang til gang, i håp om at vedkommende sier seg enig. Men nå når jeg vet om det, og vet om diagnosen, så gjør jeg ikke dette så ofte lenger.

Men derimot har jeg lett for å repetere historier, til det kjedsommelige. Det kan dreie seg om noe morsomt som har hendt meg eller andre, vitser og andre slags fortellinger, eller kunnskap jeg har om et spesielt emne. Så jeg prøver å la være, og heller "fortelle" historier for meg selv (late som om jeg forteller det til andre) i badet, på soverommet før jeg sovner eller hvis jeg på andre måter er alene.

Det hender også at jeg fortaper meg i slike historier når jeg ikke skulle det, som f.eks. når jeg er på arbeid, og egentlig skulle arbeide, men blir sittende og tenke på gamle historier, flire litt for meg selv osv, men prøver jo etter beste evne å skjule at jeg gjør dette. Jeg mister fokus på det jeg skal gjøre.

Det er så vondt å "brenne inne" med slike gamle historier.