Hva er vitsen???

[u100066512]

Skrev tidligere inn om at jeg fikk beslaglagt førerkortet...Det skjedde for en uke siden. Uken som har gått har vært et h...... mildt sagt. Vært veldig depressiv igjen, mistet humøret helt.Er likssom bare her, men føler meg så nede.For å beskrive meg selv nå: jeg er ikke verdt noe i det hele tatt, jeg er et null.Jeg er til bry for alt og alle, og ødelegger for alt og alle bare ved å være her. Jeg er overbevist om at der jeg er har ingen det gøy. Ingen kan ha det fint sammen med en som meg.Jeg er forferdelig tjukk,forferdelig stygg.Hva er vitsen med å være her da?? Har de siste fire dagene har suicidale tanker,har ikke lyst til å leve lenger.Enkelt og greit!I tillegg har jeg konstant dårlig samvittighet ovenfor alt og alle. Føler at alt jeg gjør er galt,og aldri bra nok. jeg har jobbet SÅ hardt for å komme meg på beina igjen, for så at alt blir ødelagt ved at jeg har vært dum og fått beslaglagt førerkortet. Dette tærer noe veldig på selvtillitten min. Det er jo min feil.Jeg syntes bare det ikke var så rettferdig at jeg skulle få dette i trynet nå. Så hva er vitsen med å jobbe og slite verre for å få det bedre, og når det går litt bedre skal man få en bitteliten smakebit for så å se det forsvinne. Angst og selvmordstanker- vær så god og kom. Jeg er ikke den som gir seg, men nå ser jeg at jeg ikke fortjener noe.

[neuni]

du har jobba SÅ hardt, og så lar du deg slå ned av ein eineste liten ting?

husk på at motgang ikkje er ein ting som forsvinner. du må deale med det når det dukker opp. og du må heilt klart lære deg til andre tankemønstre.

når du opplever motgang, så prøver du å deale med det ved å fortelle deg sjølv at du ikkje fortjener noko bedre, så du slipper å forholde deg til motgangen som enkeltstående hendelse. og så har hjernen din laga seg eit spor, som fører fra "faen eg er så dum" til "eg vil ikkje leve lenger". og det sporet er ikkje noko ok. eg veit åssen det er, eg har hatt det akkurat likedan!! eg jobber stadig med det, med nye spor og gamle spor, og med åssen takle dei kjipe tinga.

ikkje la enkelthendelser stoppe deg, ta det for kva det er - uhell. småtabber. ingen går gjennom livet uten, åssen skulle vi no ellers få noko fornuftig uttav livet?

lær deg å ta tinga som dei kjem og å håndtere det - istedetfor å gå rett til angsten og sjølvmordstankene. det er ikkje lett, eg -veit- det, men det er på ingen måte umulig.

går du i terapi? hvis ikkje - begynn med det. hvis du gjer det - snakk med terapeuten din om disse tingene, om å gå opp nye "spor" i hjernen, som fører til hyggeligere "steder" enn suicidalitet.

la deg ikkje stoppe! når uhell skjer - spør deg sjølv om kor viktig det egentlig er, og kva du kan gjere for å bøte på det. kva kan du gjere for at det ikkje skal ødelegge meir enn nødvendig for deg?

og hvis det som skjer skyldes at du har gjort noko dumt - get over it! alle gjer dumme ting i ny og ne. lær av det, sei til deg sjølv "ok, detta var teit. jaja, gjort er gjort og spist er spist, men da skal eg ikkje gjere -det- meir." ikkje lur deg sjølv til at verden er imot deg berre fordi du gjer ein tabbe. tabber er utmerkede ting - dei kan gjere oss til bedre mennesker. ....hvis du gir deg sjølv sjansen....

lykke til, pust rolig, gå ut og lukt på ein blomst, skjær grimaser i speilet, tegn deg sjølv som fugl, gi litt meir faen, gi litt mindre faen, kast nokre gamle vaner, lag nokre nye, sett deg i ein park og tell gresstrå, tenn stearinlys og pell på stearinen så mykje du vil, skriv livshistorien din og jug så det renner av deg, legg deg med hodet i fotenden av senga, lukk øynene og sov i visshet om at dagene går og meininga er der eit sted.

[Hkr1365380539]

Forstår du har det vanskelig, men aldri gi opp. Her i livet er det noe/ noen som venter på oss og det er positive ting som som regel kommer etter nedturer. Ok din dumme feil og miste førekortet, men det er mer i livet en å gi opp av den grunn. Prøv å ikke la andre som familie, venner kollegar osv trykke deg ned. Du sier du føler deg stygg og feit! Har du prøvd å gjøre noe for å føle deg mindre stygg og feit?

Hvet det er lettere sagt en gjort, men det er små ting som gjør forandring. Begynn i det små slik du liker det, og tenk på hva du kler deg i. Passer det til din kropp?

Huden din, trenger den kanskje litt pleie osv.. Det er små ting og forandringer som du kanskje selv vil føle gir deg noe positivt.

Håper jeg kunne hjelpe på noe måte.

Lykke til.

[u100066512]

du har jobba SÅ hardt, og så lar du deg slå ned av ein eineste liten ting?

husk på at motgang ikkje er ein ting som forsvinner. du må deale med det når det dukker opp. og du må heilt klart lære deg til andre tankemønstre.

når du opplever motgang, så prøver du å deale med det ved å fortelle deg sjølv at du ikkje fortjener noko bedre, så du slipper å forholde deg til motgangen som enkeltstående hendelse. og så har hjernen din laga seg eit spor, som fører fra "faen eg er så dum" til "eg vil ikkje leve lenger". og det sporet er ikkje noko ok. eg veit åssen det er, eg har hatt det akkurat likedan!! eg jobber stadig med det, med nye spor og gamle spor, og med åssen takle dei kjipe tinga.

ikkje la enkelthendelser stoppe deg, ta det for kva det er - uhell. småtabber. ingen går gjennom livet uten, åssen skulle vi no ellers få noko fornuftig uttav livet?

lær deg å ta tinga som dei kjem og å håndtere det - istedetfor å gå rett til angsten og sjølvmordstankene. det er ikkje lett, eg -veit- det, men det er på ingen måte umulig.

går du i terapi? hvis ikkje - begynn med det. hvis du gjer det - snakk med terapeuten din om disse tingene, om å gå opp nye "spor" i hjernen, som fører til hyggeligere "steder" enn suicidalitet.

la deg ikkje stoppe! når uhell skjer - spør deg sjølv om kor viktig det egentlig er, og kva du kan gjere for å bøte på det. kva kan du gjere for at det ikkje skal ødelegge meir enn nødvendig for deg?

og hvis det som skjer skyldes at du har gjort noko dumt - get over it! alle gjer dumme ting i ny og ne. lær av det, sei til deg sjølv "ok, detta var teit. jaja, gjort er gjort og spist er spist, men da skal eg ikkje gjere -det- meir." ikkje lur deg sjølv til at verden er imot deg berre fordi du gjer ein tabbe. tabber er utmerkede ting - dei kan gjere oss til bedre mennesker. ....hvis du gir deg sjølv sjansen....

lykke til, pust rolig, gå ut og lukt på ein blomst, skjær grimaser i speilet, tegn deg sjølv som fugl, gi litt meir faen, gi litt mindre faen, kast nokre gamle vaner, lag nokre nye, sett deg i ein park og tell gresstrå, tenn stearinlys og pell på stearinen så mykje du vil, skriv livshistorien din og jug så det renner av deg, legg deg med hodet i fotenden av senga, lukk øynene og sov i visshet om at dagene går og meininga er der eit sted.

Jeg er helt med på at jeg må tenke positivt,ellers går det ikke.Likevel er det vanskelig.Jeg har hatt spiseforstyrrelser i over ti år nå, og da er det noe vanskelig å tenke "hei! jeg er da ikke et null! jeg klarer det jeg vil".

Alle sier jeg er et utrolig sterkt menneske, og det mener jeg faktisk selv også. Jeg har troen på meg selv i enkelte ting, når det gjelder å prestere noe. Men ikke når det gjelder meg, for det mener jeg at jeg ikke fortjener. I alle år har jeg prøvd å bli tynn (slik tynn er i mine øyne!), men det blir aldri bra nok- jeg blir aldri tynn nok. Dette er er kanskje årsaken til at jeg føler at jeg aldri klarer noe. Ikke kan jeg skylde på noen heller, det er jeg som trykker meg selv så veldig ned i gjørma, fordi jeg mener jeg fortjener det.

Apropos å gjøre noe dumt, det har jammen blitt fortgang i førerkort-saken min...Har skrevet brev og fortalt om angst-problemene, jobbsituasjon etc og at det derfor er meget viktig for meg å ikke miste førerkortet. Så jeg skal nå i tingretten og få forklare meg, og da skal jeg ha det førerkortet tilbake. Søren og! Greit hvis det hadde vært grisekjøring,da hadde jeg godtatt det, men det var det ikke. Jeg skal ha det førerkortet tilbake fordi jeg trenger det. Ellers mister jeg jobben, og det har jeg ikke tenkt til. Nå hadde jeg kommet såpass langt, ingenting skal stå i veien for meg nå. Jeg skal bli frisk!! Takk neuni, pep-talken din hjalp!

[soleil]

Jeg er helt med på at jeg må tenke positivt,ellers går det ikke.Likevel er det vanskelig.Jeg har hatt spiseforstyrrelser i over ti år nå, og da er det noe vanskelig å tenke "hei! jeg er da ikke et null! jeg klarer det jeg vil".

Alle sier jeg er et utrolig sterkt menneske, og det mener jeg faktisk selv også. Jeg har troen på meg selv i enkelte ting, når det gjelder å prestere noe. Men ikke når det gjelder meg, for det mener jeg at jeg ikke fortjener. I alle år har jeg prøvd å bli tynn (slik tynn er i mine øyne!), men det blir aldri bra nok- jeg blir aldri tynn nok. Dette er er kanskje årsaken til at jeg føler at jeg aldri klarer noe. Ikke kan jeg skylde på noen heller, det er jeg som trykker meg selv så veldig ned i gjørma, fordi jeg mener jeg fortjener det.

Apropos å gjøre noe dumt, det har jammen blitt fortgang i førerkort-saken min...Har skrevet brev og fortalt om angst-problemene, jobbsituasjon etc og at det derfor er meget viktig for meg å ikke miste førerkortet. Så jeg skal nå i tingretten og få forklare meg, og da skal jeg ha det førerkortet tilbake. Søren og! Greit hvis det hadde vært grisekjøring,da hadde jeg godtatt det, men det var det ikke. Jeg skal ha det førerkortet tilbake fordi jeg trenger det. Ellers mister jeg jobben, og det har jeg ikke tenkt til. Nå hadde jeg kommet såpass langt, ingenting skal stå i veien for meg nå. Jeg skal bli frisk!! Takk neuni, pep-talken din hjalp!

Du må ha kjørt for fort for å ha mista lappen.(!)

Du bør ikke bagatellisere det du har gjort i retten. Du bør stå fram som en "angrende synder" og ta noe av konsekvensene.

[u100066512]

Du må ha kjørt for fort for å ha mista lappen.(!)

Du bør ikke bagatellisere det du har gjort i retten. Du bør stå fram som en "angrende synder" og ta noe av konsekvensene.

Jeg har ikke tenkt til å bagatilisere det jeg har gjort. Jeg vet jeg har gjort noe galt, enkelt og greit. Det har ingenting med at jeg synes synd på meg selv eller noe. Men jeg har faktisk planer om å bli frisk, jeg vil ikke slite med angst i flere år, nå er det nok. For å klare dette må jeg være ute i verden, ikke være hjemme og ikke ha noe å gjøre. Alle trenger å føle seg til nytte, det gjør man ikke uten jobb. Tro meg, jeg har lenge vært arb.ledig. Endelig har jeg fått meg en jobb, en jobb som jeg har tenkt til å beholde. For å beholde den må jeg ha førerkort. I veitrafikkloven står det at man kan få nedsatt inndragningstiden under minstetiden under formildende omstendigheter. Som regel er det bare nye omstendigheter eller oplysninger som vil gi grunnlag for å få igjen førerk. før inndragningstiden er utløpt.Kan f.eks. være ny jobb der førerkort kreves (denne er "meg"),sykdom som gjør at man trenger førerkort mer enn før (denne er "meg"), forverret økonomi (uten jobb har jeg ikke penger).Ja, jeg kjørt for fort, og det er da ingen vits i å feie det under en stol.

[Gjest dessverre]

Jeg har ikke tenkt til å bagatilisere det jeg har gjort. Jeg vet jeg har gjort noe galt, enkelt og greit. Det har ingenting med at jeg synes synd på meg selv eller noe. Men jeg har faktisk planer om å bli frisk, jeg vil ikke slite med angst i flere år, nå er det nok. For å klare dette må jeg være ute i verden, ikke være hjemme og ikke ha noe å gjøre. Alle trenger å føle seg til nytte, det gjør man ikke uten jobb. Tro meg, jeg har lenge vært arb.ledig. Endelig har jeg fått meg en jobb, en jobb som jeg har tenkt til å beholde. For å beholde den må jeg ha førerkort. I veitrafikkloven står det at man kan få nedsatt inndragningstiden under minstetiden under formildende omstendigheter. Som regel er det bare nye omstendigheter eller oplysninger som vil gi grunnlag for å få igjen førerk. før inndragningstiden er utløpt.Kan f.eks. være ny jobb der førerkort kreves (denne er "meg"),sykdom som gjør at man trenger førerkort mer enn før (denne er "meg"), forverret økonomi (uten jobb har jeg ikke penger).Ja, jeg kjørt for fort, og det er da ingen vits i å feie det under en stol.

Kjenner du noen som kan tale din sak? Det er alfa og omega.

På min gamle jobb ble en av sjefene tatt for å kjøre for fort på vei til jobben. Mistet lappen der og da.

Adm.dir. kjørte skikkelig på med at han var helt avhengig av vedkommendes hjelp, og dermed at han hadde lappen, for et større prosjekt vi holdt på med. Han som mista lappen var alfa og omega. Osv osv. Han fikk lappen igjen.

Husker jeg tenkte tanker om dette. Urettferdig for dem som ikke har noen til å kjempe for seg. Men slik er livet!

Jeg mener at at ditt liv ikke går føyken ved at du blir dårligere, er like viktig (eller viktigere) ann at denne jobben i mitt gamle firma ikke gikk føyken. Det ville bare blitt mindre fortjeneste. Du kan ruinere en hel fremtid.

Det det kommer an på er bare om du får lagt det fram for myndighetene på rette måten.

En trenger enten mye enregi selv, de rette kontaktene eller nok penger (= advokathjelp).

[u100066512]

Kjenner du noen som kan tale din sak? Det er alfa og omega.

På min gamle jobb ble en av sjefene tatt for å kjøre for fort på vei til jobben. Mistet lappen der og da.

Adm.dir. kjørte skikkelig på med at han var helt avhengig av vedkommendes hjelp, og dermed at han hadde lappen, for et større prosjekt vi holdt på med. Han som mista lappen var alfa og omega. Osv osv. Han fikk lappen igjen.

Husker jeg tenkte tanker om dette. Urettferdig for dem som ikke har noen til å kjempe for seg. Men slik er livet!

Jeg mener at at ditt liv ikke går føyken ved at du blir dårligere, er like viktig (eller viktigere) ann at denne jobben i mitt gamle firma ikke gikk føyken. Det ville bare blitt mindre fortjeneste. Du kan ruinere en hel fremtid.

Det det kommer an på er bare om du får lagt det fram for myndighetene på rette måten.

En trenger enten mye enregi selv, de rette kontaktene eller nok penger (= advokathjelp).

Jeg har hverken nok penger eller gode kontakter. Men det finnes en lov som sier at jeg har noe å si.Nok energi....tja. Jeg er bare bestemt på å bli frisk, og det er vel noe positivt. Klart det er urettferdig at kanskje jeg får tilbake førerkortet p.g.a mine problemer. Men jeg skulle gitt alt for å ikke ha de problemene, og kunne fungere bra ute blant folk. Heller miste førerkortet og ha det bra med meg selv enn å ha det slik jeg har det nå. Jeg er helt med på at konsekvenser blir det av det man gjør, jeg er da ikke uansvarlig. Men heller betale en STOR bot, beholde førerkortet og få lov til å fortsette med jobb og å bli frisk, enn å miste førerkortet, miste jobben, og få tilbake angsten. For den er allerede kommet litt tilbake, og det er et h....

[neuni]

Jeg er helt med på at jeg må tenke positivt,ellers går det ikke.Likevel er det vanskelig.Jeg har hatt spiseforstyrrelser i over ti år nå, og da er det noe vanskelig å tenke "hei! jeg er da ikke et null! jeg klarer det jeg vil".

Alle sier jeg er et utrolig sterkt menneske, og det mener jeg faktisk selv også. Jeg har troen på meg selv i enkelte ting, når det gjelder å prestere noe. Men ikke når det gjelder meg, for det mener jeg at jeg ikke fortjener. I alle år har jeg prøvd å bli tynn (slik tynn er i mine øyne!), men det blir aldri bra nok- jeg blir aldri tynn nok. Dette er er kanskje årsaken til at jeg føler at jeg aldri klarer noe. Ikke kan jeg skylde på noen heller, det er jeg som trykker meg selv så veldig ned i gjørma, fordi jeg mener jeg fortjener det.

Apropos å gjøre noe dumt, det har jammen blitt fortgang i førerkort-saken min...Har skrevet brev og fortalt om angst-problemene, jobbsituasjon etc og at det derfor er meget viktig for meg å ikke miste førerkortet. Så jeg skal nå i tingretten og få forklare meg, og da skal jeg ha det førerkortet tilbake. Søren og! Greit hvis det hadde vært grisekjøring,da hadde jeg godtatt det, men det var det ikke. Jeg skal ha det førerkortet tilbake fordi jeg trenger det. Ellers mister jeg jobben, og det har jeg ikke tenkt til. Nå hadde jeg kommet såpass langt, ingenting skal stå i veien for meg nå. Jeg skal bli frisk!! Takk neuni, pep-talken din hjalp!

godt å høre at det hjalp det eg sa! )

spiseforstyrrelse har eg ikkje hatt sjølv, men har nære venner med det, så eg har fått litt innblikk i det. tankene om å ikkje fortjene ting kjenner eg igjen fra meg sjølv fordet. det er mykje jobb å snu slike tankemønstre, men også ved sf er det mulig!

sjølv prøver eg å trene meg i å tenke meir fleksibelt. eg merker at eg har lett for å tenke enten-eller ("enten skal det være sånn, eller så får det bare være!") så eg prøver å "ta" meg i det når eg tenker slik, og heller sjå meg om etter løsninger midt imellom (den berømte gyldne middelvei, hehe)

og så trur eg på å prøve å gå nye veier på utsida for å klare å gå nye veier på innsida. ein strekning du går ofte - gå ein annan vei! om kvelden, vasker du fjeset først og så børster tennene? gjer det omvendt. røyker du og pleier tenne ein akkurat når dagsrevyen begynner? tenn den etter første sak istedet. og sånn. (det er jo ikkje alle vaner man har noko lyst til å endre på, men nokre kan utsettes for sånn opp-ned-snuing

så bra at du tok fatt i førerkortsaka! lykke til, håper alt ordner seg for deg!

[u100066512]

godt å høre at det hjalp det eg sa! )

spiseforstyrrelse har eg ikkje hatt sjølv, men har nære venner med det, så eg har fått litt innblikk i det. tankene om å ikkje fortjene ting kjenner eg igjen fra meg sjølv fordet. det er mykje jobb å snu slike tankemønstre, men også ved sf er det mulig!

sjølv prøver eg å trene meg i å tenke meir fleksibelt. eg merker at eg har lett for å tenke enten-eller ("enten skal det være sånn, eller så får det bare være!") så eg prøver å "ta" meg i det når eg tenker slik, og heller sjå meg om etter løsninger midt imellom (den berømte gyldne middelvei, hehe)

og så trur eg på å prøve å gå nye veier på utsida for å klare å gå nye veier på innsida. ein strekning du går ofte - gå ein annan vei! om kvelden, vasker du fjeset først og så børster tennene? gjer det omvendt. røyker du og pleier tenne ein akkurat når dagsrevyen begynner? tenn den etter første sak istedet. og sånn. (det er jo ikkje alle vaner man har noko lyst til å endre på, men nokre kan utsettes for sånn opp-ned-snuing

så bra at du tok fatt i førerkortsaka! lykke til, håper alt ordner seg for deg!

Takk!!

Jeg tror jeg skal gjøre litt opp-ned på vanene mine!! Hørtes morsomt ut!! Det hjelper å se positivt på ting, det er helt klart!! Jeg har jo klart det greit med angsten, f.eks hvis jeg skal inn i en butikk og tenker "dette tør jeg ikke.... ", så tar jeg meg i det selv og sier "Jo, det skal jeg klare!!" Og da klarer man det meste!!

[frosken]

Hei!

Kanskje du kan klare å la være å grave deg ned i din egen "misære" slik du tydeligvis gjør akkurat nå?

Du kjørte for fort, mistet førerkortet - men har vel egentlig tenkt å forsøke å få hjelp til å få det tilbake så raskt som mulig, har du ikke? Har du kontaktet legen din og bedt om en uttalelse?

Alle møter motgang, alle gjør tabber - og kanskje har du fått mer en din andel av dette. Allikevel så må du forsøke å fortsette det prosjektet du har startet - og ikke bruke denne hendelsen som en undskyldning for å "gå til grunne"...

Lykke til!