Gå til innhold

til NHD


Gjest gråt

Anbefalte innlegg

Jeg har bestemt meg for å avslutte livet.

Det går bare ikke.

Jeg er i en normal sinnstemning nå.

Det hjelper ikke at folk sier at jeg er "snill, kjekk og grei"

Det er ikke sånne "jordiske" ting jeg vil høre.

Jeg går inn for landing.

1. Er dette slemt NHD?

2.Tar de alltid skade av det? (venner og bekjennte)

Jeg ønsker ikke å straffe noen, men jeg klarer ikke å leve lenger med tingene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg forstår hva du går igjenom..... Desvere er det grenser for hva vi her inne kan gjøre foran en datamaskin, men vi prøver alle man.

Du sier at støttende ord som vi er glad i deg ikke hjelper, og hvorfor skule de det, vi vet jo ikke hvem du er....

Det er vankelig og sitte her og skrive til deg for jeg har hvert der du er nå og vet så inmari godt hvor håpløst ting nå ser ut for det, og samme hva vi sier til deg så vil du bare stille spørsmålstegn ved det alikevel.

Det er vontd for meg og si det, men du vet det nokk selv, du trenger litt hjelp og støtte må, og det beste er og fortelle det til noen som kan være hos deg, gi deg en klem og gi deg en skulder og gråte på.

Si det til noen, ta kontakt med hjelpeaparate, finn en skulder du kan gråte på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når du skriver dette innlegget, og det virker som du allerede har bestemt deg, hva vil du høre? ikke noe jordisk..men vet ikke hva man kan si, og jeg vet ikke hva du vil NHD skal si.

1. du er ikke slem. du er bare fortvilt. men det må finnes andre veier ut enn døden. har du prøvd å få hjelp?

2.ja, det er alltid noen igjen som blir såret, lei seg, som får dte vondt pga. deg. på en måte overfører du noen av dine problemer videre til dem. og som det står i boka Jomfrudød nesten på slutten;

" de gjorde oss til deltagere i vår egen galskap, for vi kunne ikke dy oss å følge i fotsporene deres, tenkte tankene deres..."

jeg hadde egntlig ikke tenkt å skrive noen men..

ber deg tenke deg sove på det til i morgen, tenke godt på det, og snakke med noen..eller ta kontakt med noen som kan hjelpe deg..

*fortvilet klem fra*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest hawkwind

Om du gjennomfører det, kommer iallefall jeg til å gråte...

har vært der du er selv; for en 10 års tid siden.

Er pr. d.d. gift, har barn, hus, bil og en såkalt "utfordrende" jobb - dvs. en jobb med store arbeidsmengder - som og er interessant, og godt betalt.

For å sitere: "You can't predict the future, only invent it"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valget er ditt. Uannsett hva jeg skriver av oppmuntrende og trøstende ord ,-så er valget ditt... Jeg er klar over det, men det gjør likevel vondt å lese det du skriver.. Jeg har ikke vært inne på DOL lenge nok til å kunne svare på et slikt innlegg uten å "trekke pusten et par ganger". Jeg er redd jeg skal skrive et eller annet som vil få deg til å tippe i feil retning. Likevel så må jeg svare deg.. fordi du strekker ut en hånd og -slik jeg oppfatter det roper du ganske høyt om hjelp.. Slike signaler klarer jeg ikke overse.

Jeg håper du gir noen en sjanse til å slippe inn til deg... Jeg tror jeg kan skjønne litt hvordan du har det, -men jeg vil nok aldri kunne forstå fullt ut. Beklager...

Du har det tydeligvis smertefullt. Du ser på døden som en lindring for smertene. Dermed også en løsning på livet...

Det gjør meg vondt å lese et slikt innlegg fordi jeg føler meg så forferdelig hjelpeløs. Jeg vil så inderlig hjelpe deg men jeg kan liksom ikke nå deg.

Værsåsnill! -gi noen en sjanse,- gi deg selv en sjanse..

Selvmordet har du. Du har døden. Du bestemmer... Men gi deg selv en sjanse. Det fortjener du..

Varm klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

1. Nei, det er ikke slemt.

2. Ja, det er jeg sikker på. Ingen blir helt den samme etter et barns eller et søskens selvmord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg forstår hva du går igjenom..... Desvere er det grenser for hva vi her inne kan gjøre foran en datamaskin, men vi prøver alle man.

Du sier at støttende ord som vi er glad i deg ikke hjelper, og hvorfor skule de det, vi vet jo ikke hvem du er....

Det er vankelig og sitte her og skrive til deg for jeg har hvert der du er nå og vet så inmari godt hvor håpløst ting nå ser ut for det, og samme hva vi sier til deg så vil du bare stille spørsmålstegn ved det alikevel.

Det er vontd for meg og si det, men du vet det nokk selv, du trenger litt hjelp og støtte må, og det beste er og fortelle det til noen som kan være hos deg, gi deg en klem og gi deg en skulder og gråte på.

Si det til noen, ta kontakt med hjelpeaparate, finn en skulder du kan gråte på.

Jeg vil bare forsøke å la deg få en liten tråd å holde i til jorda.

Til nå har du fått 6 tråder, de er ikke så tykke. Vi holder i den ene enden og du samler alle endene i hånda di i den andre.

Men så har du noen tråder som er tjukke, som tau til et ankerfeste. De er det værre å gi slipp på. Og de er så uenderlig dyrebare...

Du har noen du også, å rive over de tauene er værre.....

Til deg_____________fra meg:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...