En aktiv hverdag - terapi eller virkelighetsflukt?

[TRISTIAN]

Friskere ved å ha det travelt ?

Klart??

Jeg vet ikke...

Er det noen forskjell på å aktivisere seg selv bort fra problemene uten å behandle dem og det å simpelthen fortrenge dem?

Blir ikke dette omtrent som å surre en kraftig strikk rundt livet, feste den godt i en murvegg - for så å prøve å "løpe fra den" i reneste Per Ulv - stil?

Risikerer man ikke bare å få seg en kraftig smell - enten strikken ryker, eller man simpelthen ikke klarer å løpe lenger?

Jeg bare undres, ettersom jeg selv nylig har vært igjennom en veldig aktiv periode som endte opp i en kraftig smell..

Men dette er selvfølgelig MIN erfaring...håper for andres del at hektisk aktivitet i seg selv kan gi en varig løsning på problemene.

Lykke til i alle fall, de som har tenkt å prøve..:-)

[Gjest Ganske sikkert]

Aktivitet LØSER vel kanskje ikke problemene, men det gir nå ihvertfall en bedre hverdag enn hvis en er totalt tiltaksløs!

Bl.a. greier en å holde det ordentlig i huset. Noe som gjør at en ikke faller ned i mistrøstighet ved å vandre rundt i rot og skitt. I slike tilfeller ber en heller ikke folk hjem. Åpner ikke engang døren om det ringer på pfa at en flau over 'tilstanden'.

Så de som GREIER å være aktive, tror jeg har en stor fordel framfor de som blir tiltaksløse (som meg).

[Gjest slitern]

Det kommer vel litt an på hvordan man er aktiv. Hvis man jobber seg i hjel fordi man ønsker å holde visse tanker borte, er det nok ikke sundt. Men det å være i aktivitet er klart bedre enn å ligge i senga. Hvis man føler at man fortrenger visse tanker og prøver å flukte fra noe, er dette nok tilfellet og man burde gå litt mer inn i seg selv. Å gå lange turer er bra i dette tilfellet eller snakke med noen om problemene. Fysisk trening er også bra.

[Blésha]

For meg er det som fungerer best å balansere det. Samtidig som jeg kan være ganske aktiv, kjenner jeg etter på hvor grensen må gå. Prøver å balansere mellom aktivitet og ro.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Den gyldne middelvei.

Vanlig 8-10 timers arbeidsdag og organisert fritidsaktiviteter 2-3 ganger i uken gjør bare godt. Det blir likevel mer enn nok tid til å tenke over "virkeligheten".

[PieLill]

Hva er virkeligheten?

At livet er pyton uansett? Og at det er best og holde fast ved denne tanken hele tiden?

Eller,...

At det er godt å gå en tur i fjellet sammen med gode venner?

At man blir tilfreds av å ha gjort et verdifult arbeid?

At det er godt å kjenne at kroppen er sliten av å ha gjort noe fornuftig?

At det er deilig å glemme seg selv? Å sette andres ønsker å behov først? Å gi noe?

At man skal nyte de gode og velfungerende stundene i fulle drag, fordi man vet de går over?

Synes vi har en tendens her i landet til å kalle alt negativt for "virkelig". Er det positive bare oppspinn da?

mvh

[Gjest none]

Tenker det er terapi, dersom det ikke tar helt overhånd... Noe det jo gjerne gjør...

[E.T.3311]

Hei Tristian!

Jeg tror det stort sett er veldig uheldig å være inaktiv. Ved å aktivisere seg selv kan man få tankene over på noe annet, isteden for å kverne på de samme tingene hele tiden. Man blir neppe friskere psykisk av å gå og "kjenne etter" hele tiden. Er du med? Dessuten oppnår man absolutt ingenting av å sitte i ro - imotsetning til hvis man gjør en innsats på en eller annen måte - fordi slikt kan man gjerne høste frukter av senere.

Og vet du hva? I mange tilfeller tror jeg at det å holde seg i aktivitet er en mye mer effektiv "kur" for folk med psykiske problemer enn det pillekjøret legene prøver å prakke på oss.

Mvh.