Hvordan oppleves bipolar?

[Gjest deppetidepp]

Jeg har vært deprimert av og på i mange år, og har lest litt om bipolar, men ikke følt meg helt hjemme i hverken den ene eller den andre typen.

Jeg bare lurte på om noen ville fortelle hvordan de personlig opplever å være bipolar...?

På forhånd takk!

[soleil]

Det er veldig forskjellig fra person til person. Noen har ofte svigninger den ene eller andre veien.

Noen har sjelden og mest av det ene. (Som oftest er det depresjonen som dominerer, men det kan også være hypomani/mani)

Noen har sjelden unormale svigninger i det hele tatt.

Noen har veldig alvorlige svingninger, andre har mindre alvorlige svingninger.

Noen har andre tillegssproblemer som feks. angst, spiseforstyrrelser osv.

Noen er veldig kreative, spesielle eller eksentriske mennesker. Andre igjen er som folk flest.

Du kan jo søke på forumet her på bipolar eller manisk depressiv så får du opp en del treff. (Søk knappen er på det røde feltet oppe til høyre)

Er skrevet ulike biografier om sykdommen. En heter "Touched with fire".

Sjekk ut http://www.bipolardisorder.no og det Åpne forumet der og linksamlingen.

Mer personlig svar:

Jeg vet jeg er disponert for psykisk sykdom. Jeg prøver å handle deretter. Prøver å ha noenlunde normal søvn, er forsiktig med alkohol og prøver å unngå for mye stress og belastninger. Lever et normalt liv, men er spesielt obs på min situasjon når søvnen blir forandret. Det er et viktig tegn for meg. ANdre kan ha andre tegn. Feks. hvordan de fungerer sosialt.

Bruker medisiner, men har også fungert godt uten i mange år. For de fleste er det anbefalt å bruke stemningsstabilisatopr uansett hvor bra man føler seg. For mange går det rett vest når de kutter ut medisiner.

Å være hypoman kan være en god følelse. Man føler kanskje at man har overskudd og er verdensmester. Man gjør kanskje ting man angrer på i ettertid. Bekjentskaper av det andre kjønn, pengesløsing, vedding osv.

Mani er hakket over hypomani. Veldig slitsomt. Men en kan få noen artige historier ut av det.

[Gjest calestia]

mitt liv er opp og ned, opp og ned,. sånn har det vært siden min første alvorlige depresjon som 16 åring.

høyt oppe tar jeg økomomiske sjanser, har tapt nærmere 80000.

jeg kan bli vanvittig aggressiv, jeg sover ikke, har det helt nydelig inntil det blir for mye og da mister jeg kontrollen helt.

ender i drikking, kutting, overdoser, medisinnekting..

så blir jeg deppa, det blir helt svart, verden stopper opp. og så er det på`n igjen. jeg svinger ikke hver dag lenger, men det svinger raskt likevel.

er ca 6 mnd siden siste totalt fiasko hypomani, da ble jeg rett og slett stengt inne...

går på endel meds, men de tar ikke bort så mye dessverre. mixer og trikser fortsatt.

tror det er viktig med tidlig diagnose,. så om du er i tvil, snakk med legen din.