Gå til innhold

ufør


Gjest sørger

Anbefalte innlegg

Gjest sørger

Lurer på hva er livet verdt etter å ha mistet min sønn ved selvmord.Han hadde ad/hd,hjelpeapperatet sviktet oss.Vet ikke noe lengre hva jeg orker.Har isolert meg fra barn å venner etter dette.Vil ikke være til belastning for andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

firebird1365380441

Tror du at det ville ha hjulpet å snakke med noen av vennene dine om sorgen etter din sønns selvmord?

Eller er det fullstendig utelukket?

Det virker jo som at du ikke helt får den hjelpen du burde ha fått, hverken fra psykiatrisk sykepleier eller fast legen. Greier du å være bestemt nok til å si i fra om hva DU ønsker og hva DU tror du kunne hatt behov for?

Som andre her på forumet har sagt, vil jeg også anbefale deg å ta kontakt med LEVE - en forening for etterlatte etter selvmord.

De arrangerer støttegrupper for pårørende og andre etterlatte, f.eks venner av den som er gått bort.

Jeg håper virkelig at du greier å si i fra om at du trenger noe annet enn det helsevesenet har å tilby deg per i dag.

Det kan være vanskelig for både fastlege og psyk.sykepleier å skjønne at du ikke føler du har utbytte av behandlingen hvis du ikke sier noe om det.

Men jeg har stor forståelse for at du ikke greier å si noe om det...sånt er ofte vanskelig...en føler seg kanskje "utakknemlig" fordi en ikke har noen nytte av behandlingen en mottar.

Jeg sender deg alle gode ønsker og tanker for fremtiden.

Med Vennlig Hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg har 3 barn med ADHD og vet hva sykdommen kan gjøre med et barn.Først av alt vil jeg si at jeg er lei meg på dine veier at du og din sønn ikke har fått den hjelp dere skulle hatt. jeg er litt i samme situasjon.

Mitt beste råd til deg er å ta kontakt med legen din. Han kan anbefale deg støttegrupper, eventuelt andre tiltak som kan hjelpe deg.eks. en psykolog slik at du får bearbeidet følelsene dine.

Videre burde du ta kontakt med en god veninne. Hun er sikkert like hjelpesløs som deg, og vet ikke hvordan hun skal takle situasjonen. Sammen kan dere prate, gråte, banne og få ut reaksjonene. Dette gjør godt.

Prøv å ta deg små turer ut. Jeg vet det er lett å si det, men det hjelper.

Jeg ønsker deg lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...