problemer i ekteskapet

[thober]

jeg er gift, har et barn på 10 år. Problemet er at min mann og jeg ikke klarer å snakke sammen. Han sier at jeg er gal, truer med å slå, sier jeg bør legges inn på sykehus og nekter å stoppe å diskutere dette mens barnet vårt hører på. uten barnet så hadde vi nok vært skilt i dag, men jeg har et ønske om å fortsette å leve sammen i en form for arbeidsfelleskap slik at barnet vårt har både mamma og pappa sammen - som venner. er dette i det hele tatt mulig? vi har gått til ekteskapsrådgiver men følte at de var mer opptatt av praktiske gjøremål i hjemmet

[angelica2]

Huff, dette var trist..

Jeg synes IKKE det høres ut som noe godt forslag å bo sammen for barnets skyld, som "venner"... Jeg tror barn på sikt vil få det mye bedre med en mamma og en pappa som er LYKKELIG fremfor å holde sammen for barnets skyld. Tenk på det selv, hvor bitter du kanskje blir når du blir eldre...

Kanskje har du bare eksistert, og ikke opplevd gleden ved å leve (snakker ikke om gleden ved å ha barn, for den mister du ikke selvom du og mannen din skulle skilles). Er sikker på du vil ha mye mer å gi barnet ditt også, hvis du er fri, glad og lykkelig!

Slik du beskriver det, bare krangler dere, og et barn har mye mer vondt av å oppleve dette daglig, enn å ha en mor og en far som fungerer bedre hver for seg...

Nei, sett deg ned og vurdér om igjen!

[thober]

Huff, dette var trist..

Jeg synes IKKE det høres ut som noe godt forslag å bo sammen for barnets skyld, som "venner"... Jeg tror barn på sikt vil få det mye bedre med en mamma og en pappa som er LYKKELIG fremfor å holde sammen for barnets skyld. Tenk på det selv, hvor bitter du kanskje blir når du blir eldre...

Kanskje har du bare eksistert, og ikke opplevd gleden ved å leve (snakker ikke om gleden ved å ha barn, for den mister du ikke selvom du og mannen din skulle skilles). Er sikker på du vil ha mye mer å gi barnet ditt også, hvis du er fri, glad og lykkelig!

Slik du beskriver det, bare krangler dere, og et barn har mye mer vondt av å oppleve dette daglig, enn å ha en mor og en far som fungerer bedre hver for seg...

Nei, sett deg ned og vurdér om igjen!

takk for svar - bare en liten tilleggsopplysning - vi krangler ikke hele tiden, men de gangene vi krangler så blir det så voldsomt. jeg tror han har "nerver" som han selv ikke er villig til å gjøre noe med, men sier heller at det er jeg som er problemet. men jeg har problemer med å finne ut hvem vi kan gå sammen og snakke med for å løse noe av dette. ekteskapsrådgiver sier bare "når var dere kjærester" sist - men det er ikke noen løsning å prøve å finne tilbake til et kjæresteforhold når det er som det er.

[Gjest ikke undertegnet]

Huff, dette var trist..

Jeg synes IKKE det høres ut som noe godt forslag å bo sammen for barnets skyld, som "venner"... Jeg tror barn på sikt vil få det mye bedre med en mamma og en pappa som er LYKKELIG fremfor å holde sammen for barnets skyld. Tenk på det selv, hvor bitter du kanskje blir når du blir eldre...

Kanskje har du bare eksistert, og ikke opplevd gleden ved å leve (snakker ikke om gleden ved å ha barn, for den mister du ikke selvom du og mannen din skulle skilles). Er sikker på du vil ha mye mer å gi barnet ditt også, hvis du er fri, glad og lykkelig!

Slik du beskriver det, bare krangler dere, og et barn har mye mer vondt av å oppleve dette daglig, enn å ha en mor og en far som fungerer bedre hver for seg...

Nei, sett deg ned og vurdér om igjen!

Hva får deg til å tro at barn blir skånet for foreldrenes uenigheter BARE ved at foreldrene skiller lag? De må jo fortsatt bli enige om ting og tang i forbindelse med oppdragelse og forsørging av barnet!

Foreldre som ikke snakker sammen på en god måte FØR skilsmissen, gjør det ihvertfall sjelden etterpå.

Men ikke godt å ha det slik! Kjenner igjen den med at faren kritiserer meg mens barna hører på. Det er en avveining hele tiden om det er best å bli eller å opplsøe familien.

Noe svar får en aldri! Samme hva en gjør, vil en lure på om det var det rette!

Det gjelder å finne en god partner i utgangspunktet. Og DET er for mange som å vinne i lotto...