Sykdom, medisiner og behovet for å drikke

[Helmi]

Startet med antidepressiva i våres. Da psykiateren spurte om jeg hadde noe å spørre om hadde jeg to spørsmål: om jeg kunne bruke 1. vanlige smertestillende 2.alkohol.

Spørsmålene stilte jeg ikke pga. stort forbruk av hverken nr.1 eller nr.2, men for å rett og slett vite: kan disse kombineres. Hadde legen sagt nei til 1 eller 2, så hadde jeg hørt på henne. Det hun sa var at 1 er Ok og at i forhold til 2 bør en vise måtehold. Altså: det er greit med et glass vin. Hadde hun sagt at jeg absolutt ikke skal drikke noe alkoholholdig, så ville jeg ha vært avholdende.

Skjønner ikke helt hvorfor du spør - det virker jo som om du mener at folk straks griper fatt i en flaske Absolutt og drikker seg dritings. Det er det sikkert noen som gjør - men det finns jo tross alt noe som heter et helt normalt alkoholforbruk...

[Gjest Aina E]

"Normale mennesker drikker gjerne litt vin, øl, e.a. i helgene, enten de går på byen, eller om det er til mat, kos, m.m..."

Jeg må være forferdelig unormal jeg da... ;-)

Sikkert ikke unormalt, men jeg vil kalle deg et avholdsmenneske om du aldri drikker. Drikker du derimot sjelden er det like normalt... Flisespikkeri.

[PieLill]

Jeg har i mange sammenhenger forundret meg over hvor viktig den drinken kan bli.

Det er greit å trives med litt alkohol i bestemte anledninger. Det er greit å ikke ønske å gi avkall på den. Men at det skal være så uttrolig vanskelig å droppe drinken for en liten stund har jeg problemer med å forstå.

Det er mange helse- og sykdomsmessige faktorer som kan gjøre store innhogg i det livet man er vandt med. Tenk på søliaki, allergi for ikke å snakke om diabetes.

Det virker som det lett anses som mer slemt og overformyderisk å si noe om alkoholbruk.

Vi blir daglig pepret med formaninger om trim og kosthold. Og her er informasjonen i hvert fall motstridende. Men det er hvis helt greit. Nytter ikke å si at "Jeg trives så godt med en Cola og en pose potetgull til dagsrevyen." Det er nærmest fritt fram å dømme og moralisere over de som er avhengig av røyk, særlig de gravide.

Men folks alkoholforbruk er liksom hellig. Man er overformyderisk, moraliserende, dømmende og / eller pietsistisk strask man nevner det. For ikke å snakke om hvor lite forståelsesfull man er.

Er mitt syn har kosen med alkohol blitt litt vel hellig og ukrenkelig. Det gjør at mange blir litt lite kreative i forhold til alternativer. Det er mange ting som er hyggelige, men som må gå an å erstattes på kortere eller lengre sikt.

For den som måtte lure; Jeg har aldri røkt, og liker ikke cola. ;-)

[PieLill]

Sikkert ikke unormalt, men jeg vil kalle deg et avholdsmenneske om du aldri drikker. Drikker du derimot sjelden er det like normalt... Flisespikkeri.

Jo, det er flisespikkeri i denne sammenhengen. ;-)

Men du får det til å låte som man er unormal om man ikke drikker. Nærmest som det er noe galt med en. Normal er et ladet ord i og med at det alltid impliserer at noen er unormale.

For øvrig kan jeg ikke kalles et avholdsmenneske i og med at jeg ikke har tatt noe fast beslutning om aldri og røre alkohol. Det går bare uhorvelig lang tid mellom hver gang jeg kommer på å gjøre det. Vinflaskene kan bli stående i år, før jeg bryter sammen og gjør kål på dem.

mvh

[Gjest ikke u n d e r t e g n e t]

Jeg har i mange sammenhenger forundret meg over hvor viktig den drinken kan bli.

Det er greit å trives med litt alkohol i bestemte anledninger. Det er greit å ikke ønske å gi avkall på den. Men at det skal være så uttrolig vanskelig å droppe drinken for en liten stund har jeg problemer med å forstå.

Det er mange helse- og sykdomsmessige faktorer som kan gjøre store innhogg i det livet man er vandt med. Tenk på søliaki, allergi for ikke å snakke om diabetes.

Det virker som det lett anses som mer slemt og overformyderisk å si noe om alkoholbruk.

Vi blir daglig pepret med formaninger om trim og kosthold. Og her er informasjonen i hvert fall motstridende. Men det er hvis helt greit. Nytter ikke å si at "Jeg trives så godt med en Cola og en pose potetgull til dagsrevyen." Det er nærmest fritt fram å dømme og moralisere over de som er avhengig av røyk, særlig de gravide.

Men folks alkoholforbruk er liksom hellig. Man er overformyderisk, moraliserende, dømmende og / eller pietsistisk strask man nevner det. For ikke å snakke om hvor lite forståelsesfull man er.

Er mitt syn har kosen med alkohol blitt litt vel hellig og ukrenkelig. Det gjør at mange blir litt lite kreative i forhold til alternativer. Det er mange ting som er hyggelige, men som må gå an å erstattes på kortere eller lengre sikt.

For den som måtte lure; Jeg har aldri røkt, og liker ikke cola. ;-)

Det har vel med norsk kultur (ukultur kanskje) å gjøre?

Min mann har sluttet å nyte alkohol. Vi er derfor ikke populære gjester lenger. Folk vet ikke hvordan de skal takle det at ikke han også drikker. Virker som de synes det legger en demper på stemningen hvis feks en av noen få gjester ikke tar vin til maten.

Det er liksom ikke helt godtatt at en velger bort alkohol i mange kretser. Da kan jeg godt skjønne at en ikke orker den ekstra belastningen vedå være avholds hvis en sliter psykisk i tillegg. En får jo SÅ mange spørmål om hvorfor, og en blir jo nesten presset til å ta ihvertfall ett glass.

[Gjest Hmmm, skjønner ikke]

Jo, det er flisespikkeri i denne sammenhengen. ;-)

Men du får det til å låte som man er unormal om man ikke drikker. Nærmest som det er noe galt med en. Normal er et ladet ord i og med at det alltid impliserer at noen er unormale.

For øvrig kan jeg ikke kalles et avholdsmenneske i og med at jeg ikke har tatt noe fast beslutning om aldri og røre alkohol. Det går bare uhorvelig lang tid mellom hver gang jeg kommer på å gjøre det. Vinflaskene kan bli stående i år, før jeg bryter sammen og gjør kål på dem.

mvh

'bryter sammen og gjør kål på dem'?

Hve mente du egentlig med det? Bare nysjerrig. Drikker du deg dritings hvis du får nervesammenbrudd, erd et det du mener.

[molli]

Forbløffer meg ihvertfall. Det siste jeg kunne tenkt meg er å tylle i meg rusmidler og alkohol når man har en slik sykdom. Jeg synes egentlig det er rart i det hele tatt, at folk er så opptatt av alkohol og det å få ruse seg på det med jevne mellomrom.

[PieLill]

'bryter sammen og gjør kål på dem'?

Hve mente du egentlig med det? Bare nysjerrig. Drikker du deg dritings hvis du får nervesammenbrudd, erd et det du mener.

Godt spørsmål!

Jeg har faktisk aldri vært full i hele mitt liv. Så mine utskeielser skjer vel på andre måter.

Bryte sammen og.... er bare en uttrykksform for meg. Jeg bryter sammen,... og tar oppvasken, går til frisøren, kjøper et blomkålhode, bestiller en flybilett. Det betyr bare at jeg endelig gjør noe jeg ikke har lyst til og / eller ikke har gjort på lenge. Eventuelt noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge, men ikke helt har gitt meg selv lov til.

Har ikke tenkt på at det kan missforstås så til de grader.

Lærerikt. ;-)

mvh

[Gjest fnugget]

NHD, du har skrevet mye fornuftig her inne, men den der kunne du spart deg for. Man kan ikke ha en sånn avgrenset og kategorisk innstilling når man arbeider med personer med psykiske problemer. Du må huske på det at man ikke når andre ved å være moralistisk, spesielt ikke personer som sliter psykisk og ikke akkurat er rasjonelle hele tiden (er det egentlig noen av oss som er det?)

Jeg støtter en del synspunkter her som går på at det rett og slett er for lite informasjon fra helsepersonell om alkohol/medisinbruk når man begynner på AD eller SSRI.

Jeg fikk ingen informasjon, så det var derfor jeg måtte spørre her.

Nå har jeg ingen alkoholproblemer, men jeg spurte tidlig om akkurat dette spørsmålet fordi jeg rett og slett lurte på når jeg kunne kose meg med et glass rødvin på fredagskvelden.

Er det så fælt? :-)

Vi vil vel kose oss vi også selv om vi har psykiske problemer :-)

Mvh

[firebird1365380441]

Høres litt snodig ut, ja!

Brant meg på de greiene en gang - tok imovane, dro på fest, drakk MYE alkohol og våknet opp på legevakta etter å ha blitt bevisstløs utenfor en pub.

Ikke gjør den tabben - det var for jævlig!

Mvh