Gå til innhold

stenge verden ute


forbrenner

Anbefalte innlegg

Skolen er og blir et problem.

Har klart så langt å gjøre det jeg skal av arbeid, men det er vanvittig tungt. Et sikkelig slit å klare.

F.eks flere ganger har jeg ikke orker noe på skolen, bare sitter der, helt apatisk og orker ikke løfte en finger engang. Det er så vansklig å komme ut av og kan vare en stund.

Hent en gang at en i klassen knipset foran øyne mine for han så vel at jeg ikke var "tilstede". Jeg bare sa noe som at jeg var i andre tanker, heldigvis lo han bare. Men det var veldig pinlig.

Selv om jeg ikke har full skoledag, så er jeg helt ferdig etter skolen.

Hver dag er også en kamp med den næringen og væsken som legen krever som et minimumsinntak for at jeg skal få være hjemme og unngå innleggelse igjen.

Skal jeg bare gi opp skolen allerede nå, eller skal jeg prøve til fristen som er satt til 1.oktober(en prøvetid)?

Er ikke noen andre enn meg selv som presser meg selv til skolen. Legen har alternativer, men jeg føler meg bare enda mer ubrukelig og dum når jeg ikke engang kan gå skole som alle andre gjør.

Den sosiale angsten er jo også slitsom å takle. Holder meg for meg selv, men det er mange problemer som oppstår i løpet av en dag likevel som ikke er til å unngå.

Vet jo at det er eksponering som trengs, men jeg ikke er motivert i det hele tatt til det.

Vil bare hjem når jeg er på skolen, stenge hele verden ute. Den er bare vond uansett.

Mener ikke å skrive innlegget for at noen skal synes synd på meg, for det er det ikke.

Fortjener vel dette helvete uansett. Skriver innlegget her mest for å se om noen har råd eller erfaringer å komme med.

Tar ganske mye krefter og nerver hver gang å skrive her inne nettopp fordi jeg egentlig er veldig lukket(eller er blitt slik, var ikke sånn for 6 år siden) og liker ikke snakke om dette med noen.

Tar også mye fordi jeg føler at jeg bare plager folk med innlegget. Sikkert mange som er drit lei sytinga mi.

Ano

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vi er ikke lei "sytinga" di - hvor skal slike som oss ellers få utløp for hva vi føler? Vi kan jo ikke la alt gå utover de nærmeste. Det er leit å høre at du sliter, vi er litt i samme situasjonen vi to. Men vi må jo klare det - hva er alternativet? Innleggelser og uføretrygd? Dette er kanskje eneste vei tilbake til livet. Jeg misunner deg nesten litt - selv har jeg utviklet ganske stor overvekt, og hater kroppen min. Slet veldig med anorexi for noen år siden, men det gikk til slutt bra og jeg klarte å spise normalt med enkelte perioder med tilbakefall. Så fikk jeg anti-psykotika og tøt ut i alle retninger så folk spør meg om jeg er gravid.

Redd jeg ikke kan trøste deg så mye. Livet er visstnok tøft for alle, selv uten slike problemer som vi har. Vi må bare finne en måte livet kan bli levelig på. Hva ser du for deg etter skolen? Eller er det for langt frem? Jeg vil så gjerne jobbe, men klarer det ikke. Vet ikke riktig hva det skal bli av meg, heller.

Vi må visst bare tillate oss å bli litt borte av og til, for å klare det. Noen små pauser. Bare ikke gjør som meg og få fullt psykotisk sammenbrudd. Det er bare dumt. Vi må visst lære oss grensene for hva vi tåler, også. Kanskje du også kan ta deg noen pauser iblant, eller ta et fag færre enn planlagt? Eller vil det bare gjøre vondt værre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er ikke lei "sytinga" di - hvor skal slike som oss ellers få utløp for hva vi føler? Vi kan jo ikke la alt gå utover de nærmeste. Det er leit å høre at du sliter, vi er litt i samme situasjonen vi to. Men vi må jo klare det - hva er alternativet? Innleggelser og uføretrygd? Dette er kanskje eneste vei tilbake til livet. Jeg misunner deg nesten litt - selv har jeg utviklet ganske stor overvekt, og hater kroppen min. Slet veldig med anorexi for noen år siden, men det gikk til slutt bra og jeg klarte å spise normalt med enkelte perioder med tilbakefall. Så fikk jeg anti-psykotika og tøt ut i alle retninger så folk spør meg om jeg er gravid.

Redd jeg ikke kan trøste deg så mye. Livet er visstnok tøft for alle, selv uten slike problemer som vi har. Vi må bare finne en måte livet kan bli levelig på. Hva ser du for deg etter skolen? Eller er det for langt frem? Jeg vil så gjerne jobbe, men klarer det ikke. Vet ikke riktig hva det skal bli av meg, heller.

Vi må visst bare tillate oss å bli litt borte av og til, for å klare det. Noen små pauser. Bare ikke gjør som meg og få fullt psykotisk sammenbrudd. Det er bare dumt. Vi må visst lære oss grensene for hva vi tåler, også. Kanskje du også kan ta deg noen pauser iblant, eller ta et fag færre enn planlagt? Eller vil det bare gjøre vondt værre?

Tusen takk for svar, kjære ulva.

Kan ikke ta færre fag en jeg gjør nå(har fullført noen fag fra før,linjefagene igjen).

Jeg klarer ikke si fremover, det blir for vansklig.

Igjen, takk for svar.

*klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Ano!

Av en eller annen grunn tenkte jeg på deg i går mens jeg plukket tyttebær (!) - og lurte på hvordan det gikk med deg og skolen. Derfor ble jeg glad for å se at du hadde skrevet litt her igjen :-)

Jeg synes faktisk det er ganske synd på deg - og at du ikke fortjener å ha det sånn... Jeg synes ikke du klager mer enn du bør - men jeg synes det er trist å vite at du sliter så mye og har så liten lyst på livet...

Når det gjelder skolen, så synes jeg kanskje det er bra om du holder ut til 1. oktober siden du har holdt ut såpass lenge.

Det du kanskje kunne hatt nytte av, var noen som hjalp deg litt i forhold til å finne noen gode målsetninger i forhold til skolearbeidet ditt. Du stiller sannsynligvis litt for høye krav i forhold tl hva som er godt for deg - og ville hatt nytte av noen som hjalp deg til å ikke bare ha en enten-eller holdning til det å lære seg stoff.

Kanskje kunne du også hatt glede av å lære noe studieteknikk - slik at du etterhvert kan bruke mindre tid på lekser og allikevel ha en følelse av kontroll.

Hvis du skal fortsette på skolen etter 1. oktober, så synes jeg du skal diskutere muligheten til å få slik hjelp.

Det at du blir så vanvittig sliten, har vel også sammenheng med et lavt næringsinntak. Jeg vet ikke hvor mye du får i deg hver dag - men tipper at det ikke er nok til å gi deg og hjernen din noe særlig overskudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Ano!

Av en eller annen grunn tenkte jeg på deg i går mens jeg plukket tyttebær (!) - og lurte på hvordan det gikk med deg og skolen. Derfor ble jeg glad for å se at du hadde skrevet litt her igjen :-)

Jeg synes faktisk det er ganske synd på deg - og at du ikke fortjener å ha det sånn... Jeg synes ikke du klager mer enn du bør - men jeg synes det er trist å vite at du sliter så mye og har så liten lyst på livet...

Når det gjelder skolen, så synes jeg kanskje det er bra om du holder ut til 1. oktober siden du har holdt ut såpass lenge.

Det du kanskje kunne hatt nytte av, var noen som hjalp deg litt i forhold til å finne noen gode målsetninger i forhold til skolearbeidet ditt. Du stiller sannsynligvis litt for høye krav i forhold tl hva som er godt for deg - og ville hatt nytte av noen som hjalp deg til å ikke bare ha en enten-eller holdning til det å lære seg stoff.

Kanskje kunne du også hatt glede av å lære noe studieteknikk - slik at du etterhvert kan bruke mindre tid på lekser og allikevel ha en følelse av kontroll.

Hvis du skal fortsette på skolen etter 1. oktober, så synes jeg du skal diskutere muligheten til å få slik hjelp.

Det at du blir så vanvittig sliten, har vel også sammenheng med et lavt næringsinntak. Jeg vet ikke hvor mye du får i deg hver dag - men tipper at det ikke er nok til å gi deg og hjernen din noe særlig overskudd.

Hei frosken.

Tusen takk for koslig svar.

Håper du fant mye tyttebær.Bruker du lage trollkrem eller går bærene til syltetøy?

Jeg har lånt et par bøker om hvordan bruke hodet bedre, om kosentrasjon og studieteknikk.

Skal prøve i første omgang frem til 1.oktober.

Hvis jeg skal fortsette utover etter det vil det sikkert bli et nytt møte med lege, rådgiver og klassestyrer, for å se hvordan det kan ordnes så jeg skal klare skolen. Da skal jeg isåfall spørre om muligheten om hjelp til å lære studieteknikk. Takk for rådet.

Klem fra Ano

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...