Er det bare jeg som er så ung å har lyst på barn??

[Løve1985]

jeg er ei 18 år gammel jente, som vil så gjerne ha barn sammen me typen min, vi skal spare masse penger, å så skal vi såklart tenke en del på det før vi bestemmer oss endelig...men vi skal tenke til over jul...

hva syns dere er det bare jeg eller??

Håper på svar

[linncaso]

hei jeg ville ha barn da jeg var på din alder men , jeg vet at dette vil du sikkert kke lytte te men jeg angrer på mange måter at jeg fikk barn så tidlig , det øddelegger mye ttenk kjempe mange ganger igjennom det.

ingen fester

mindre venner

barn 24 timer

bleier

gråt

syke

osv

[Løve1985]

hei jeg ville ha barn da jeg var på din alder men , jeg vet at dette vil du sikkert kke lytte te men jeg angrer på mange måter at jeg fikk barn så tidlig , det øddelegger mye ttenk kjempe mange ganger igjennom det.

ingen fester

mindre venner

barn 24 timer

bleier

gråt

syke

osv

så hvor gammel er du nå da? å barne ditt hvor gammel er det?=) vet ikke hva jeg skal gjøre, vet det kommer til å ødelegge en del, men jeg føler det er en ting som jeg er klar før. men det er ikke sikkert mine føleleser er riktige, er såååååå gla i forloveden min!! han er villig til å gjøre alt for meg...hva tror du? var det ikke fint å få barn da? klem

[linncaso]

så hvor gammel er du nå da? å barne ditt hvor gammel er det?=) vet ikke hva jeg skal gjøre, vet det kommer til å ødelegge en del, men jeg føler det er en ting som jeg er klar før. men det er ikke sikkert mine føleleser er riktige, er såååååå gla i forloveden min!! han er villig til å gjøre alt for meg...hva tror du? var det ikke fint å få barn da? klem

jeg er tyve jenten min er et år , nei det var ikke så fint du mister mye som du trenger i ungdommen din , jeg ville ha vente te jeg vra tretti i dag

[Goliath]

så hvor gammel er du nå da? å barne ditt hvor gammel er det?=) vet ikke hva jeg skal gjøre, vet det kommer til å ødelegge en del, men jeg føler det er en ting som jeg er klar før. men det er ikke sikkert mine føleleser er riktige, er såååååå gla i forloveden min!! han er villig til å gjøre alt for meg...hva tror du? var det ikke fint å få barn da? klem

Du skal huske på en veldig viktig ting.

Det å vente litt med å få barn er ikke forbundet med noen risiko, men derimot forbundet med mye positivt. Dere kan bli bedre etablerte, lære hverandre å kjenne bedre, oppleve ting sammen som det er vanskelig å gjøre når dete har fått et barn (reiser etc) og en masse annet som ikke lenger er så enkelt når man samtidig skal være foreldre.

Og du/dere kan underveis bestemme dere for at nå er vi endelig klare for et barn - eller vi vil vente enda litt til.

Hvis du derimot velger å få barn i ung alder så er det ikke mulig å velge noe annet senere. Da har du fått det ansvaret, og det kan du ikke senere trekke deg fra. Hva hvis dere vokser fra hverandre? Hva hvis en av dere (eller begge) lengter etter alt som deres venner kan være med på - men som dere ikke lenger har muligheten til (også økonomisk).

Det å få et barn betyr ikke at hele livet videre vil dreie seg om bare dette barnet. Dere skal også ha et liv sammen der ikke alt vil dreie seg bare om barnet.

For hvis du tror det, så har du/dere allerede "tapt" - og vil smertlig få erfare hvordan livet og interesser endrer seg etterhvert som dere blir eldre.

Så jeg råder deg til å vente noen år til - og så ta en beslutning når du har fått litt mer livserfaring.

[soleil]

Hvordan skal dere forsørge et barn?

Hva med utdannelse?

Hva tror du gjør at dere vil ha barn? Tror du det vil binde dere nærmere sammen som kjærester?

Hva med å skaffe en kattunge i steden?

Å ha barn innebærer mye ansvar. Det er ikke bare kos.

[Løve1985]

Hvordan skal dere forsørge et barn?

Hva med utdannelse?

Hva tror du gjør at dere vil ha barn? Tror du det vil binde dere nærmere sammen som kjærester?

Hva med å skaffe en kattunge i steden?

Å ha barn innebærer mye ansvar. Det er ikke bare kos.

jeg går vk1 salg og service i kr.sund. etter dette året har jeg to år lærling.

etter skole tid jobber jeg på burger king for å tjene penger.

du har sikkert rett, vi kommer sikkert til å finne ut at det ikke er så lurt enda...for når jeg tenker på det er dett mye vi må gi opp for å ta vare på dette barnet...

tusen takk..klem

[Gjest girlie21]

så hvor gammel er du nå da? å barne ditt hvor gammel er det?=) vet ikke hva jeg skal gjøre, vet det kommer til å ødelegge en del, men jeg føler det er en ting som jeg er klar før. men det er ikke sikkert mine føleleser er riktige, er såååååå gla i forloveden min!! han er villig til å gjøre alt for meg...hva tror du? var det ikke fint å få barn da? klem

venninna mi fikk barn da ho var 18, og trives kjempemye med det. er 21 nåm og venter andre nå. de er gift, og jeg tror de klarer seg bra. Men jeg vet også at ho føler at ho mister veldig mye sosialt, i tillegg til at du ikke kan være ungdom mer. Personlig synes jeg ikke det har noen hast. Det er fortsatt mange år igjen av vår fruktbarhet, for å si det sånn. Tror man er mye tryggere når det gjelder oppdragelse og sånt når man har fått en god del livserfaring først. Vet også at jeg forandra meg mye bare fra jeg var 18 til 20, og vil nok endre meg noen år til... Hva om man ikke forandrer seg sammen med kjæresten sin? Vil ikke ende opp å være alenemor, jeg. Ikke så tidlig i hvertfall...

[Gjest girlie21]

så hvor gammel er du nå da? å barne ditt hvor gammel er det?=) vet ikke hva jeg skal gjøre, vet det kommer til å ødelegge en del, men jeg føler det er en ting som jeg er klar før. men det er ikke sikkert mine føleleser er riktige, er såååååå gla i forloveden min!! han er villig til å gjøre alt for meg...hva tror du? var det ikke fint å få barn da? klem

venninna mi fikk barn da ho var 18, og trives kjempemye med det. er 21 nåm og venter andre nå. de er gift, og jeg tror de klarer seg bra. Men jeg vet også at ho føler at ho mister veldig mye sosialt, i tillegg til at du ikke kan være ungdom mer. Personlig synes jeg ikke det har noen hast. Det er fortsatt mange år igjen av vår fruktbarhet, for å si det sånn. Tror man er mye tryggere når det gjelder oppdragelse og sånt når man har fått en god del livserfaring først. Vet også at jeg forandra meg mye bare fra jeg var 18 til 20, og vil nok endre meg noen år til... Hva om man ikke forandrer seg sammen med kjæresten sin? Vil ikke ende opp å være alenemor, jeg. Ikke så tidlig i hvertfall...