Gå til innhold

Hvordan tenker dere, jenter?


blekksmører
 Del

Anbefalte innlegg

blekksmører

Hei. For å gjøre en lang historie kort. Møtte en fantastisk jente for ett år siden, og det ble gjensidig forelskelse. Hun er 14 år yngre enn meg, har ingen barn (jeg har en 5 år gammel jente fra et tidligere forhold). En utfordring, men det var det også at hun har en ganske komplisert fortid, med mishandling, svik etc.

Forholdet har hele tiden vært intenst og intimt, med god sex og masse kos. Vi har vært og er utrolig glade i hverandre. Likevel har hun nå gjort det slutt, for andre gang (første gang i februar, men da kom hun tilbake etter noen uker). Nå har det vært slutt i 3 uker, men vi har likevel - etter hennes ønske - vært mye sammen, også litt seksuelt. Jeg sliter, og lurer på om et fullt brudd er det beste. Men hun klarer ikke å være uten meg; gråter og er lei seg, er urolig. Og som (enkel?) mann spør jeg - hva er problemet? Hun klarer ikke å uttrykke det, men snakker om at hun i perioder ikke har følt seg "helt glad" mens vi har vært sammen. Selv om vi har hatt masse flotte opplevelser sammen dette året, har det hele tiden vært et "men" der. Jeg skjønner ingen verdens ting, og det gjør ikke kompisene mine heller. Er det noen jenter som kan gjøre meg litt klokere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tenker på aldersforskjellen her, selv om du ikke sier hvor gamle dere er.. og at du nevner svik i tidligere år..

Kanskje hun ser på deg mer som en farsfigur? En erstatning for et evt. svik fra far da hun var liten?

Hvis dette er tilfelle så sliter hun sikkert med sine egne følelser overfor deg, kanskje hun ikke helt klarer å skille mellom "fars-følelser" og "kjæreste-følelser?" Og vet ikke hva hun vil ha deg som.. ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

blekksmører

Jeg tenker på aldersforskjellen her, selv om du ikke sier hvor gamle dere er.. og at du nevner svik i tidligere år..

Kanskje hun ser på deg mer som en farsfigur? En erstatning for et evt. svik fra far da hun var liten?

Hvis dette er tilfelle så sliter hun sikkert med sine egne følelser overfor deg, kanskje hun ikke helt klarer å skille mellom "fars-følelser" og "kjæreste-følelser?" Og vet ikke hva hun vil ha deg som.. ??

Hun er 31, jeg 45. Niks; hun er svært glad i sin (snille) far - misbruket var et enkeltstående (men veldig grovt) tilfelle da hun var 22, forårsaket av en kjæreste som rotet seg borti narkomiljøet. Tror ikke hun ser på meg som farsfigur. Men da jeg hilset på foreldrene hennes i sommer, var jeg den første hun hadde med seg hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er 31, jeg 45. Niks; hun er svært glad i sin (snille) far - misbruket var et enkeltstående (men veldig grovt) tilfelle da hun var 22, forårsaket av en kjæreste som rotet seg borti narkomiljøet. Tror ikke hun ser på meg som farsfigur. Men da jeg hilset på foreldrene hennes i sommer, var jeg den første hun hadde med seg hjem.

Ok, da er dere eldre enn jeg innbildte meg.. :-)

Lykke til, hvertfall..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

blekksmører

Ok, da er dere eldre enn jeg innbildte meg.. :-)

Lykke til, hvertfall..!

Takk. Joda, vi er voksne. Men disse tingene forandrer seg visst ikke mye...:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

naiv

Det første som slår meg er at hun har angst for å binde seg.

Kanskje hennes dårlige erfaringer har gjort henne slik.

Hvis du mener alvor med henne, er mitt råd at du må være tålmodig og ta tiden til hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

punkyB

Kanskje hun rett og slett har litt psykiske problemer. Hvis hun sier at hun ikke er glad når dere er sammen så kan jo det være generelt - ikke nyttet til deg og deres forhold.

Få henne til å søke hjelp hos psykolog hvis hun ikke gjør det.

Så får du gi henne tid - bare være der for henne. Virker som generel usikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

blekksmører

Det første som slår meg er at hun har angst for å binde seg.

Kanskje hennes dårlige erfaringer har gjort henne slik.

Hvis du mener alvor med henne, er mitt råd at du må være tålmodig og ta tiden til hjelp.

Tror kanskje du er inne på noe. Jeg var som sagt den første hun noensinne har hatt med hjem for å hilse å foreldrene. I en alder av 31! Hun er odelsjente også, og er nok litt preget av "alvoret" det er i å en dag flytte hjem igjen fra byen, overta hus etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rubia

Det spørs om hun ikke har gått over til å ha vennskapsfølelser for deg, er veldig glad i deg, men at forelskesfølelsene er blitt borte.

Da kan det være ønskelig å være med deg en del, men ikke som før så og si.

Har hun vanskeligheter med å være helt ærlig rundt dette så kan det være for at hun er redd for å miste deg helt.

Vanskelig dette her, og det spørs om du vil skjønne stort mere før hun bestemmer seg for å være helt ærlig om følelsene sine.

Lykke til.

Hilsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

snilen

Hun sliter med dårlig selvtillitt, selvbilde eller begge deler. Hun er deperimert, og usikker.

Det hun trenger er å "finne seg selv", lære å bli glad i seg selv. Hun trenger ett eget kontaktnett uten deg, med egne venner og aktiviteter. Hun trenger ett liv uten deg. Og dette er skummelt.

Først da vil hun kunne bli lykkelig i et forhold. Men det er som sagt skummelt, og du er trygg.. selv om hun innser innerst inne at hun er nødt å ta et oppgjør med seg selv og finne ut hvem hun er og hva hun vil.

Kanskje må du vente på henne. Kanskje må du være litt hard og avvise henne.

Det er ikke så lett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Solveig Vennesland, Familierådgiver

Hei!

Det er ikke uten videre lett å forstå hennes hopping ut og inn av forholdet til deg. Du sier litt om hennes fortid som er ganske komplisert med mishandling og svik. Slike erfaringer kan utløse både utrygghet og mistenksomhet til en kjæreste selv om hun er forelsket og elsker deg.

Slike opplevelser kan føre til at hun er generelt er skeptisk til menn, som potensielle overgripere, og om du også kanskje vil utnytte og svikte henne. Når slike følelser slår ned i henne, vil hun kanskje miste fotfeste og få lyst til å flykte unna deg. Men så kommer savnet og ensomheten, og hun løper tilbake til deg igjen.

Jeg ville tatt en alvorlig prat med henne om hvordan du ser på saken, og at du blir temmelig forvirret. Kanskje du kan bidra til at dere åpent og ærlig kan dele vanskelige følelser og erfaringer med hverandre, og at det vil trygge henne.

Eller du kan oppfordre henne til å bruke en terapeut for å bearbeide det hun sliter med fra fortiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...