Seroxat og adopsjon?

[Ruda]

Hei

Jeg og min mann adopterte et barn fra Colombia i begynnelsen av 2002. Vi har hatt en fantastisk tid sammen siden vi kom hjem. Nå ønsker vi oss et barn til.

Her er min uro. Jeg har i en periode hatt depresjoner. Ikke langvarig, men nok til at jeg gikk noen måneder på "lykkepillen" Seroxsat. Ved et par anledninger var jeg også hos en psykolog og fikk snakket ut. Nå noen måneder etterpå lurer jeg på om jeg kanskje har behov for disse tabbelettene igjen.

Kan man adoptere og bruke Seroxat samtidig? Er det noen her med erfaringer fra dette?

Jeg gikk noen få ganger til psykolog da jeg var i slutten av tenårene. Dette kom selvfølgelig frem da vi søkte om den forste adopsjonen. Den gang var det ikke noe problem, men ble heller sett på som en styrke, forde jeg da hadde tatt tak i problemene mine og fått hjelp. Men hva de vil si denne gangen er ikke godt å si, og jeg er veldig redd for at vi kanskje vil få avslag pga. dette.

Dette ble langt og rotete, men dere her inne har erfaringer fra det meste, så kanskje er det noen som kanfortelle meg om dette kan gå eller ikke.

[Gjest ikke undertegnet]

Hva legger du i ordet depresjoner? Daglige problem? Hvor høy/lav terskel har du for å ta antidepressiva?

Hva var problemet som var så alvorlig at du måtte snakke med psykolog om det? Dersom du lurer på om du må ta antidepressiva, hvor lav/høy terskel har du for dette?

[Gjest ny her]

kjære du!

Godkjenning, eller ikke, er det for meg vanskelig å si noe om. Men, medisinen i seg selv skulle vel ikke være årsak til at dere ikke blir godkjent på nytt.

Kan du ikke snakke med legen din, og sammen med hun/han gjøre en vurdering på hvorvidt det er fornuftig å starte på ny adopsjonsprosess. Om legen din vil skrive helseerklæringskjema hvor han understøtter god nok helse til å ta omsorg for et nytt barn, er det vel ikke noe man behøver å gjøre særlig mye utav under samtaler med barneverntenesten i kommunen din. Da ville jeg tro at dere på nytt ble godkjente til nok et barn.(Undersøker Bufa noe mer om bvt og attester er ok??)

En ting er i hverfall sikkert; antideppressiva er ikke ensbetydnende med dårlig omsorgsevne.

Lykke til videre!

med vennlig hilsen

[Ruda]

Hva legger du i ordet depresjoner? Daglige problem? Hvor høy/lav terskel har du for å ta antidepressiva?

Hva var problemet som var så alvorlig at du måtte snakke med psykolog om det? Dersom du lurer på om du må ta antidepressiva, hvor lav/høy terskel har du for dette?

Jeg ønsker ikke å fortelle eller utdype hvilke type problemer eller opplevelser jeg har eller har hatt. Det er høyst privat, noe du sikkert har forståelse for. Antidepresive medikamenter er ikke noe jeg ser lett på, og det er selvfølgelig noe av grunnen til at jeg søker råd her og hos legen min. Kun dere som har vært igjennom denne situasjonen før, kan svare meg, og gi meg råd om akkurat dette. Det er ikke ett enkelt svar her, det er jeg klar over. En adopsjon er ingen ting man hopper ut i uten at alle vinkler er veloverveid. Jeg ønsker ikke å gå igjenom en adopsjonsprosess og føle at jeg ikke kan fortelle den hele sannet om meg selv. Men jeg ønsker heller ikke begynne en lang adopsjonsprosess som jeg på forhånd vet ikke vil føre frem.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg ønsker ikke å fortelle eller utdype hvilke type problemer eller opplevelser jeg har eller har hatt. Det er høyst privat, noe du sikkert har forståelse for. Antidepresive medikamenter er ikke noe jeg ser lett på, og det er selvfølgelig noe av grunnen til at jeg søker råd her og hos legen min. Kun dere som har vært igjennom denne situasjonen før, kan svare meg, og gi meg råd om akkurat dette. Det er ikke ett enkelt svar her, det er jeg klar over. En adopsjon er ingen ting man hopper ut i uten at alle vinkler er veloverveid. Jeg ønsker ikke å gå igjenom en adopsjonsprosess og føle at jeg ikke kan fortelle den hele sannet om meg selv. Men jeg ønsker heller ikke begynne en lang adopsjonsprosess som jeg på forhånd vet ikke vil føre frem.

Det var ikke ment som spørsmål du skulle svare meg på, men for å tenke igjennom selv.

[ahg]

Hei Ruda. Jeg har ikke noe erfaring med dette, men jeg skjønner godt din bekymring og vil bare komme med et forslag.

Jeg kjenner noen som med stort hell har brukt et naturmiddel som heter Depridix i stedet for antidepressiva. Produktet er utviklet av Det Grønne Rommet Naturapotek, og kan kjøpes i helsekostbutikker eller over Internett.

Her er nettsidene: http://www.dgr.no/

Velg knappen 'Søk vare' til venstre. Oppgi Depridix som søkeord og trykk Enter. Da får du en kort info. Depridix består av urter, vitaminer og mineraler, og planteessenser. Såvidt jeg har forstått virker det ganske raskt. En pakke koster kr 149 og inneholder tabletter for 24 dager.

Noe å forsøke? Skulle tro det virker mer 'uskyldig' å gå på et naturmiddel enn Seroxat. Og hvis det attpåtil skulle fungere for deg, ville det vært flott, tenker jeg. (Bare så det er sagt, jeg er ingen salgsagent for produktet, men mine bekjente har gitt meg en brosjyre og er så begeistret for Depridix at jeg gjerne ville nevne det).

Lykke til framover.

[Gjest @nonym tobarnsmamma]

Hvis jeg forstår deg rett, så er du usikker på om du har behov for medisiner nå? I så fall syns jeg 'ahg' kommer med et godt alternativ. Naturpreparater kan være gode alternativer, samtidig som man unngår å bli "stemplet" ved å bruke et antidepressiva.

Når det er sagt, så har jeg selv brukt relativt små doser av et annet såkalt antidepressiva for en kronisk muskel/skjelettlidelse. Dette har ikke blitt reagert negativt på verken av utreder eller godkjenningsmyndighet.

Anbefaler at du uansett skaffer en mer omfattende legeerklæring på både psykisk helsetilstand og evt. medisinbruk, slik at dere slipper å få spørsmål om disse tingene i etterkant ihvertfall.

Med ønske om at en ny prosess måtte gå godt!