bør jeg si noe?

[Gjest ikkenicknei]

Etter 3-4 år med sf begynner jeg å føle meg friskere og friskere.Jeg føler meg relativt stabil,samtidig som det kommer noen nedturer av og til,men de er forbigående.

Helt frisk er jeg ikke,men det vet jeg ikke om jeg noensinne vil klare å bli.

Uansett,så har jeg nettopp fått ny kjæreste og jeg vet ikke om jeg burde(vil/klarer) fortelle om "fortida" mi med sf,ettersom jeg ikke er helt frisk ennå.

Kjæresten min går på psykologstudiet og dette føler jeg at kompliserer det dersom jeg skulle fortelle ham om sf`n..vet ikke hvorfor egentlig..er kanskje litt redd for å bli stigmatisert som en "spiseforstyrret".

Vil gjerne ha noen meninger fra andre,er det noe poeng i å fortelle det?Ettersom jeg er på bedringens vei,er det vits å "rippe" opp i det-burde jeg bare la fortida ligge?

Når alt dette er sagt,må bare si at kjæresten er en stor grunn til at jeg føler meg mentalt bedre,selv om han ikke vet at jeg har vært syk.

hilsen meg:)

[Gjest Little Madam]

Hvis forholdet er helt ferskt.., og du er usikker kan du vel vente _litt_ og se forholdet litt an..

Hvis kjæresten din er en du tror er verdt å "satse på" synes jeg du skal fortelle om din spiseforstyrrelse.

Du trenger tross alt ikke "brette ut sjela" selv om du forteller noe om fortia.

Mitt råd: Vent litt, se forholdet litt an. Bli bedre kjent. Så fortell noe om det.

Håper at du føler at dine sp ikke er noe å skamme seg over.

Siden kjæresten din studerer psykologi regner jeg med at han er en temmelig oppegående person :-) Som ikke kommer til å stigmatisere deg som person, men se deg helhetlig!

Men uansett synes jeg det er ok å ta det litt "rolig" i begynnelsen av et forhold og ikke "buse" ut med for mye.. Uansett hva det gjelder..

Lykke til!

[Gjest trrrish]

Jeg hadde bulimi da jeg var litt yngre. Men jeg ville aldri funnet på å fortelle det til evt kjærester.