Lei av livet

[sill]

Hei eg er en gutt på 25 år. Og nå føler eg at det ikkje er verd å være her mer. Livet har stort sett gått i motgang og nå har det toppet seg totalt.

Har altid vert plaget med smerter i kroppen så lenge eg kan huske, er det ikke det ene så er det det andre.

Har hatt en far som var alkoholiker, men han har aldrig gjort familien noe vondt og eg har altid sett opp til han og respektert han.

For to år siden døde moren hans, min bestemor som eg var utrolig glad i av kreft. dette førte både han og meg langt ned. Han begynte å drikke mere og eg startet prosessen med å slutte å binde meg til folk.

Og dette året har vert et helvete.

Det startet med at min mor fikk lymfekreft, en type som hun ikke kunne bli frisk av. Dette gjorde at min far begynte å drikke enda mere og gikk inn i en depresiv fase, og det endte med at han tok sitt eget liv for noen mnd siden.

Etter alt dette har eg begynt å tenke på hvorfor eg i det hele tatt er her, er det fordi at det finnes en gud der oppe med ondskapsfulle tanker som bare vil se hvor mye vi kan tåle før vi sprekker?

Eg klarer ikkje finne på noen grunn ihvertfall. Vi blir født, går på barneskole blir gjerne mobbet der, går videre på skole og pådrar oss et vanvittigt lån som vi bruker resten av vårt liv på å betale tilbake.

Og imens denne prosessen foregår så må vi stå på sidelinjen og se på at alle vi kjenner og er glad i blir syk, har det vondt og DØR.

Den eneste grunnen til at eg ikkje har tatt mitt eget liv ennå er tanken på min mor og hvordan hun ville tatt det, men eg vet ærlig talt ikkje hvor lenge det vil vare.

Alle sier eg er for snill og tenker for mye på andre og hjelper andre. Og at eg burde være mere "egoistisk",

men hvis eg skal være det så stopper eg livet mitt.

Noen som har noen gode grunner til hvorfor eg burde være her mere?

Trøtt og lei livet.

[Gjest snilt lite beist]

Du er ikke egoistisk om du for en gangs skyld lar hensynet til deg og din psykiske hele gå forran alt annet. Det er vanskelig å lære seg å ta hensyn til seg selv, men det blir en faktisk og ganske brutalt nødt til, om en skal holde seg oppe.

Jeg tror nok at moren din ville synes det var tøft av deg hvis du tok mot til deg og ba om hjelp nå. Det skulle jo egentlig bare mangle, etter så sterke opplevelser som du har hatt over så kort tid.

Det er ikke det minste psykt elller merkelig at du føler som du gjør akkurat nå. Det ville vel hvem som helst følt om de var i din situasjon.

Jeg håper du på en eller annen måte greier å skaffe deg hjelp, uten å forverre din egen situasjon ytterligere. Du kan om så ringe legevakta og be om en innleggelse, eller i det minste få en hastetime på en poliklinikk eller hos fastlegen din.

Men det er viktig at du legger fram det du måtte ønske deg på en klar måte, men understrek samtidig alvoret i situasjonen.

Å ta ditt eget liv løser nok tingene for din del, men det er mange andre som ville ta det svært tungt.

Jeg håper virkelig du finner en løsning - den kan faktisk være en liten telefon samtale unna( du kan også ringe til mental helses hjelpetelefon, eller også direkte til politiets nødnummer 112 eller 113, hvis du er alvorlig redd for å ta ditt eget liv).

Mange positive tanker sendes i din retning!

Med vennlig hilsen

[Kizza1365380506]

Du er ikke egoistisk. Alle som har samme personlighet som deg vet at det er mer belastende å gå imot sin magefølelse enn å gjøre det en synes er rett.

Jeg vil si at det er helt naturlig at du får ett sammenbrudd etter alt det du har vært igjennom. Eldre mennesker enn deg hadde ikke tålt så mye.

Moren din vil nok også trenge all hjelp og støtte hun kan få fremover. Og den beste måten du kan hjelpe henne er ved å hjelpe deg selv. Som mor selv vet jeg at jeg ville at barna skulle ha det noenlunde bra før jeg måtte forlate denne verden. Det er en trygghet i seg selv.

Du bør ta kontakt med lege og få en time til en psykolog eller psykiater. Noen å snakke med er veldig viktig for deg når du sliter med slike tanker. Noen som kan lede deg på rett spor.

*sender en trøstende klem*

[soso1365380441]

Til deg.

Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å ta kontakt med "Voksne barn av alkoholikere" Det der et fellesskap for oss som har vokst opp med alkoholiserte foreldre, enten de fremdeles er aktive alkoholikere, tørrlagte eller ikke i live lenger. Du vil bli overrasket over hvordan du kan spore din nåværende sinnstilstand og ditt liv , person tilbake til omstendighetene rundt det å vokse opp i et alkoholisert hjem. På disse møtene deler vi erfaringer , styrke og håp. Vi fokuserer på løsninger fremfor problemer . der vil du finne støtte , åpenhet, omtanke og en vei til et bedre liv. VBA er et landsomfattende, ja faktisk verdensomfattende fellesskap, som bygger på de tolv trinn - programmet til anonyme alkoholikere AA. Kjære deg - du er faktisk heldig - der er hjelp for deg!!! Du finner telefonnummer i telefonkatalogen under AL-ANON. Står ofte under viktige nummer. Der finnes grupper over hele landet..

Ønsker deg det beste i livet,- du er uendelig verdifull og har all grunn til å leve, av og til trenger man hjelp til å se det.