Gå til innhold

biopolar !


advanced1365380372

Anbefalte innlegg

advanced1365380372

Hei!

Nå er det lenge siden jeg har vært her gitt! Og følelsen av å være tilbake er blandet...jeg er ikke depressiv nå, bare veldig veldig veldig gira! Har vært det i snart 5 mnd. faktisk og jeg begynner å bli skikkelig sliten. Psykriateren truer med tvangsinnleggelse om jeg ikke begynner på medisiner igjen...Hvem vil gå på medisiener som gjør en trøtt og kvalm og uggen? Skulle ikke være så vanskeligt å forstå...

Problemet mitt nå da er (alltid ett eller annet..) at jeg har en 6-åring som jeg er alene med, og han og begynner å bli sliten...Skjønner ikke hvorfor, for jeg får jo han iseng selv om jeg sitter oppe til langt på natt..Jeg har iallefall fått tilbakemeldinger fra skolen om at BUP kanskje bør prøves..NEPPE! sier jeg...Jeg har bedt om hjelp til han ( ikke avlastning) siden min første innleggelse, men fikk jeg noen ? niks..SÅ: jeg trenger å roe meg litt ned da, for hans skyld, men jeg gidder ikke begynne på medisiner igjen...Jeg jobber 100% og studerer 50% i tillegg til guttungen, så jeg trenger å holde energien oppe...Gi meg noen råd her da! ..fort...

thanx

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tror du vet svaret selv! Les innlegget ditt med litt kritisk blikk, og du vil se at du må ta imot behandling. I det minste av hensyn til sønnen din, bør du begynne med medisiner - for du vet selv at det er det du trenger nå. Tenk for en belastning både for deg selv og sønnen din om du må tvangsinnlegges.

Jeg synes det er ganske egoistisk av deg og ikke ville ta imot adekvat behandling når sønnen din tydeligvis også har det tøfft!

Det finnes mange ulike medisiner å prøve ut, og du blir nødvendigvis ikke slått ut av alle. Har du prøvd Zeldox? Den skal man ikke bli så trett av. Ellers så har jeg hatt fantastisk nytte av Zyprexa - du blir trett i begynnelsen, men det går over. Tross alt en lav pris å betale i fht. det du styrer mot nå....

Lykke til med fornuftige valg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

advanced1365380372

Jeg tror du vet svaret selv! Les innlegget ditt med litt kritisk blikk, og du vil se at du må ta imot behandling. I det minste av hensyn til sønnen din, bør du begynne med medisiner - for du vet selv at det er det du trenger nå. Tenk for en belastning både for deg selv og sønnen din om du må tvangsinnlegges.

Jeg synes det er ganske egoistisk av deg og ikke ville ta imot adekvat behandling når sønnen din tydeligvis også har det tøfft!

Det finnes mange ulike medisiner å prøve ut, og du blir nødvendigvis ikke slått ut av alle. Har du prøvd Zeldox? Den skal man ikke bli så trett av. Ellers så har jeg hatt fantastisk nytte av Zyprexa - du blir trett i begynnelsen, men det går over. Tross alt en lav pris å betale i fht. det du styrer mot nå....

Lykke til med fornuftige valg!

egoistisk ? nei du.Jeg tror ikke det. Zyprexa er ikke aktuelt. Jeg blir trett og sulten, spiser hele tiden med dem innabords. Jeg har bedt om å få sovemedisin som jeg ikke får hangover av som imovane, vallergan og nozinan, men pykriateren vil ikke gi meg noe annet i den retningen...Lamictal, fontex, cipramil, efexor, tegretol, zoloft, zyprexa, risperdal er alt prøvd.

Seriøst! Det må jo finnes noe annet enn å stappe i seg medisiner da ! Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bipolar too

egoistisk ? nei du.Jeg tror ikke det. Zyprexa er ikke aktuelt. Jeg blir trett og sulten, spiser hele tiden med dem innabords. Jeg har bedt om å få sovemedisin som jeg ikke får hangover av som imovane, vallergan og nozinan, men pykriateren vil ikke gi meg noe annet i den retningen...Lamictal, fontex, cipramil, efexor, tegretol, zoloft, zyprexa, risperdal er alt prøvd.

Seriøst! Det må jo finnes noe annet enn å stappe i seg medisiner da ! Eller?

Kjenner meg godt igjen, du.

Jeg er også bipolar og uten medisiner.

Du må sørge for å ha noe mindre å gjøre. Ditt opplegg med jobb og studier er nok til å knekke nakken på de fleste. Jo travlere du har det, jo mer gira blir du. vil du unngå den store nedturen, bør du ta deg en sykemelding nå. Fortsetter du med dette tempoet kan du forvente deg en lang sykemelding.

Sønnen din lider, og det bør du ta på allvor.

dette handler nok ikke bare om deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

advanced1365380372

Kjenner meg godt igjen, du.

Jeg er også bipolar og uten medisiner.

Du må sørge for å ha noe mindre å gjøre. Ditt opplegg med jobb og studier er nok til å knekke nakken på de fleste. Jo travlere du har det, jo mer gira blir du. vil du unngå den store nedturen, bør du ta deg en sykemelding nå. Fortsetter du med dette tempoet kan du forvente deg en lang sykemelding.

Sønnen din lider, og det bør du ta på allvor.

dette handler nok ikke bare om deg.

Jeg vet veldig godt at dette ikke handler bare om meg, men jeg vil ikke stå og si enda engang til guttungen at "hør her. Det er ikke at jeg ikke orker å være sammen med deg, men mamma blir så trøtt av disse medisinene som jeg må ta for ikke å bli så lei meg vettu..." Og joda...jeg vet jeg kommer til å treffe veggen i superfart denne gangen, og so be it, bare det skjer etter eksamen. Nå trenger jeg råd så jeg holder ut de mnd som står igjen...Å roe ned nå, går bare ikke, da det er mange forventninger i bildet, og all den tid jeg har brukt på skolen er min tid borte fra guttungen, og ikke f. om det skal være bortkastet.Nemlig.

Så what do I do ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest rochella

Jeg vet veldig godt at dette ikke handler bare om meg, men jeg vil ikke stå og si enda engang til guttungen at "hør her. Det er ikke at jeg ikke orker å være sammen med deg, men mamma blir så trøtt av disse medisinene som jeg må ta for ikke å bli så lei meg vettu..." Og joda...jeg vet jeg kommer til å treffe veggen i superfart denne gangen, og so be it, bare det skjer etter eksamen. Nå trenger jeg råd så jeg holder ut de mnd som står igjen...Å roe ned nå, går bare ikke, da det er mange forventninger i bildet, og all den tid jeg har brukt på skolen er min tid borte fra guttungen, og ikke f. om det skal være bortkastet.Nemlig.

Så what do I do ?

hva med å prøve litium???????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest bipolar too

litium? haha! hvorfor det???!

Lenge siden jeg har sett noen som trenger medisiner mer enn deg...

jeg håper inderlig skolen tar dette på allvor og melder sin bekymring til barnevernet.

Du er så syk at du virkelig har mer enn nok med deg selv.

Og hva i all verden hjelper det med eksamen i hva det måtte være, hvis både du og guttungen blir syke av det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

advanced1365380372

Lenge siden jeg har sett noen som trenger medisiner mer enn deg...

jeg håper inderlig skolen tar dette på allvor og melder sin bekymring til barnevernet.

Du er så syk at du virkelig har mer enn nok med deg selv.

Og hva i all verden hjelper det med eksamen i hva det måtte være, hvis både du og guttungen blir syke av det..

Hallo og sånn! jeg er ikke så syk som det du vil ha det til!

Barnevernet? Hvorfor det? Alle mine venniner er aleneforsørgere og det er få av dem som følger opp sine unger slik jeg følger opp min! Så noe svikt i omsorgen kan du bare glemme!

...det var ikke for dette jeg skreiv inn her heller akkurat...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

advanced1365380372

Lenge siden jeg har sett noen som trenger medisiner mer enn deg...

jeg håper inderlig skolen tar dette på allvor og melder sin bekymring til barnevernet.

Du er så syk at du virkelig har mer enn nok med deg selv.

Og hva i all verden hjelper det med eksamen i hva det måtte være, hvis både du og guttungen blir syke av det..

hvordan klarer du deg uten medisiner forresten???

klarer du så klarer jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvordan klarer du deg uten medisiner forresten???

klarer du så klarer jeg...

Jeg reagerer på at du blir i forsvarsposisjon når andre nevner at du har et barn å ta deg av.

Det du skrev om barnet tilsier at det er grunn til bekymring.

Syns foressten Litium var et godt forslag. Ellers er Orfiril en mulighet.

Det er dessuten meningsløst å si at "hvis en annen med bipolar lidelse kan greie seg uten medisiner så kan jeg det også". Det er veldig individuelt hvordan sykdommen arter seg og hvordan en takler det. Det er også forskjellige hensyn å ta som for eksempel det at man har barn og trenger å være en stabil og god omsorgsperson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

advanced1365380372

Jeg reagerer på at du blir i forsvarsposisjon når andre nevner at du har et barn å ta deg av.

Det du skrev om barnet tilsier at det er grunn til bekymring.

Syns foressten Litium var et godt forslag. Ellers er Orfiril en mulighet.

Det er dessuten meningsløst å si at "hvis en annen med bipolar lidelse kan greie seg uten medisiner så kan jeg det også". Det er veldig individuelt hvordan sykdommen arter seg og hvordan en takler det. Det er også forskjellige hensyn å ta som for eksempel det at man har barn og trenger å være en stabil og god omsorgsperson.

Jeg blir ikke i forsvarsposisjon. Men det er ikke slik at jeg trenger å bli minnet på det hele tiden. Jeg er fullstendig klar over mitt ansvar som mor, og jeg gjør faktisk en god jobb til tross for at jeg har vært veldig dårlig i perioder. Jeg sliter med konstant dårlig samvittighet ovenfor guttungen, og trenger ikke at andre skal prakke på meg "burde og bør".

Jeg synes det er merkeligt at alle her inne kommer med forslag til andre medisiner når jeg ber om "alternative behandling"

Medisinene tar symptomene på en sykdom, ikke årsaken. Jeghar gått på medisiner i x antall år (av og på) og er ikke komt ett skritt videre bortsett fra å vite hva jeg ikke vil.

Og jeg vil og skal klare meg uten medisiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo og sånn! jeg er ikke så syk som det du vil ha det til!

Barnevernet? Hvorfor det? Alle mine venniner er aleneforsørgere og det er få av dem som følger opp sine unger slik jeg følger opp min! Så noe svikt i omsorgen kan du bare glemme!

...det var ikke for dette jeg skreiv inn her heller akkurat...

Men kjære deg!

Hva synes du selv skal gjøres nå?

En ting er deg og dine behov ang. medisinering eller annet istedet for medisinering. Finnes det noe annet?

Men du er jo bekymret for din sønn, og du hadde ikke nevnt det her hvis ikke det var svært viktig for deg. Hva kan gjøres for at ikke han skal bli sliten av å ha det slik?

Finnes det et annet alternativ for øyeblikket for deg enn medisinering?

Hvis det de andre skriver ang. høy fart og hardt smell (når du treffer veggen) - hva da med din sønn? Kan du på noen måte redusere farten, ta vare på deg selv og føle at din sønn og har det bra oppi dette?

Hva med din sønn når smellet kommer?

Hva kan din familie rundt deg gjøre for deg? Hva ønsker du?

Andre venner som og er aleneforsørgere og som klarer seg, det er jo bra. Men de har kanskje ikke den type jobb som du har, den type studie som du har, den type sykdom som du har eller ditt nettverk rundt seg? Eller barn som skolen og bekymrer seg for?

Tenker på deg. Og håper du vil skrive mere her, da det kan være godt å ha et sted for utluftninger og tilbakemeldinger (selv om du ikke nødvendigvis liker alle svarene du får).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg blir ikke i forsvarsposisjon. Men det er ikke slik at jeg trenger å bli minnet på det hele tiden. Jeg er fullstendig klar over mitt ansvar som mor, og jeg gjør faktisk en god jobb til tross for at jeg har vært veldig dårlig i perioder. Jeg sliter med konstant dårlig samvittighet ovenfor guttungen, og trenger ikke at andre skal prakke på meg "burde og bør".

Jeg synes det er merkeligt at alle her inne kommer med forslag til andre medisiner når jeg ber om "alternative behandling"

Medisinene tar symptomene på en sykdom, ikke årsaken. Jeghar gått på medisiner i x antall år (av og på) og er ikke komt ett skritt videre bortsett fra å vite hva jeg ikke vil.

Og jeg vil og skal klare meg uten medisiner.

Flott holdning at du vil klare deg uten medisinering, men er det realistisk?

Kan du klare et slikt tempo uten medisiner eller må forutsetningene endres i livet ditt for å klare det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

advanced1365380372

Men kjære deg!

Hva synes du selv skal gjøres nå?

En ting er deg og dine behov ang. medisinering eller annet istedet for medisinering. Finnes det noe annet?

Men du er jo bekymret for din sønn, og du hadde ikke nevnt det her hvis ikke det var svært viktig for deg. Hva kan gjøres for at ikke han skal bli sliten av å ha det slik?

Finnes det et annet alternativ for øyeblikket for deg enn medisinering?

Hvis det de andre skriver ang. høy fart og hardt smell (når du treffer veggen) - hva da med din sønn? Kan du på noen måte redusere farten, ta vare på deg selv og føle at din sønn og har det bra oppi dette?

Hva med din sønn når smellet kommer?

Hva kan din familie rundt deg gjøre for deg? Hva ønsker du?

Andre venner som og er aleneforsørgere og som klarer seg, det er jo bra. Men de har kanskje ikke den type jobb som du har, den type studie som du har, den type sykdom som du har eller ditt nettverk rundt seg? Eller barn som skolen og bekymrer seg for?

Tenker på deg. Og håper du vil skrive mere her, da det kan være godt å ha et sted for utluftninger og tilbakemeldinger (selv om du ikke nødvendigvis liker alle svarene du får).

Jeg vil jo ikke endre på noe...jeg mer travelt og hektisk, jo mindre tid til å tenke...

Jeg har ett enormt nettverk rundt meg. Tar tid å pleie slikt og..dessuten blir jeg enda mer pissed når de begynner å mase og bekymre seg...Dermed så later man som alt er overfantastisk så man slipper pes...

Hva jeg skal gjøre med guttungen når jeg treffer veggen ?

Vet ikke. Prøver jo å unngå denne veggen da.

Tenker som så at om 4 år er han nesten 11 og da har jeg på en måte gjort mitt og da kan faren som bor 45 mil unna ta over...og etter det spiller det jo ingen rolle om jeg treffer veggen eller bakken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er ute etter litt alternative råd så prøv Omega3 og folat.

Om dosering, skrevet av Håvard Bentsen, M.D., Ph.D.

http://www.bipolardisorder.no --) åpent forum

"Forslagsvis kan du benytte Triomar 1000mg kapsler, f.eks. 2x2 per dag (tilsv. 1,2 g EPA/dag). Du får da neppe i deg for mye (den inneholder ikke vitamin D og A som tran). Tillegg av folinsyre (folat) kan også være gunstig ved denne tilstanden f.eks. 0,4 mgx1. OBS kan maskere symptomer på vit-B12 mangel. Sjekk nivå av vit. B12 m.m. Uansett må hele dette opplegget drøftes med din faste behandler. Også kostfaktorer kan ha stor effekt, også bivirkninger, på kroppen vår når de gis i store mengder."

Vil du lese om omega3 i behandling av bipolar lidelse så sjekk ut http://www.psykiskhelse.no og søk på 'fiskefett' i artikler.

Eller les denne boken: The Madness of Adam and Eve : how schizophrenia shaped humanity / David Horrobin.

Hvis du er så gira at behandleren din truer med tvangsinnleggelse og skolen mener gutten din trenger psykologisk hjelp så syns jeg det i seg sjøl burde få varsellampene til å blinke hos deg. Alt er tydeligvis ikke fryd og gammen.

Tror du trenger å roe ned situasjonen. Har dessverre ingen gode tips om hvorden du kan gjøre det, men det bør du ta opp med psykiateren din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

advanced1365380372

Hvis du er ute etter litt alternative råd så prøv Omega3 og folat.

Om dosering, skrevet av Håvard Bentsen, M.D., Ph.D.

http://www.bipolardisorder.no --) åpent forum

"Forslagsvis kan du benytte Triomar 1000mg kapsler, f.eks. 2x2 per dag (tilsv. 1,2 g EPA/dag). Du får da neppe i deg for mye (den inneholder ikke vitamin D og A som tran). Tillegg av folinsyre (folat) kan også være gunstig ved denne tilstanden f.eks. 0,4 mgx1. OBS kan maskere symptomer på vit-B12 mangel. Sjekk nivå av vit. B12 m.m. Uansett må hele dette opplegget drøftes med din faste behandler. Også kostfaktorer kan ha stor effekt, også bivirkninger, på kroppen vår når de gis i store mengder."

Vil du lese om omega3 i behandling av bipolar lidelse så sjekk ut http://www.psykiskhelse.no og søk på 'fiskefett' i artikler.

Eller les denne boken: The Madness of Adam and Eve : how schizophrenia shaped humanity / David Horrobin.

Hvis du er så gira at behandleren din truer med tvangsinnleggelse og skolen mener gutten din trenger psykologisk hjelp så syns jeg det i seg sjøl burde få varsellampene til å blinke hos deg. Alt er tydeligvis ikke fryd og gammen.

Tror du trenger å roe ned situasjonen. Har dessverre ingen gode tips om hvorden du kan gjøre det, men det bør du ta opp med psykiateren din.

YES!

endelig! der kom noe jeg kan ha nytte av.. takker og bukker!

alt jeg tar opp med min psykriater blir brukt imot meg ved en senere anledning, så snakker minst mulig med henne. Hennes løsning på alt her i verden er uansett medisiner, så å ta opp problemer med henne er nytteløst.

Takk for tipsene og websidene iallefall! :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sorte Gryte

Jeg blir ikke i forsvarsposisjon. Men det er ikke slik at jeg trenger å bli minnet på det hele tiden. Jeg er fullstendig klar over mitt ansvar som mor, og jeg gjør faktisk en god jobb til tross for at jeg har vært veldig dårlig i perioder. Jeg sliter med konstant dårlig samvittighet ovenfor guttungen, og trenger ikke at andre skal prakke på meg "burde og bør".

Jeg synes det er merkeligt at alle her inne kommer med forslag til andre medisiner når jeg ber om "alternative behandling"

Medisinene tar symptomene på en sykdom, ikke årsaken. Jeghar gått på medisiner i x antall år (av og på) og er ikke komt ett skritt videre bortsett fra å vite hva jeg ikke vil.

Og jeg vil og skal klare meg uten medisiner.

Det er ganske typisk her inne at medisiner sees på som det eneste saliggjørende...

Folk er nok litt bekymret for guttungen, men samtidig er dette din kropp, og jeg synes du selv skal bestemme om du vil bruke medisiner eller ikke. Lithium, som noen foreslår, er kjent for å ha mange fæslige bivirkninger. Lamictal har jeg ikke hørt like mye dritt om, men det funker vel best for de bipolare som plages mer av depresjoner enn manier. Uansett - ditt valg, sier nå jeg.

Dessverre har jeg ikke så mange gode råd å gi deg. Jeg er under behandling på poliklinisk selv, og det er mistanke om bipolar lidelse - men jeg kommer neppe til å ønske å ta medisiner. Jeg er generelt skeptisk til slikt, og har derfor stor forståelse for at du ikke heller ikke ønsker dette. Det eneste jeg vet om som hjelper litt når man er ekstremt gira, er å ta noen sovepiller. Men jeg fikk med meg at det kanskje kunne bli vanskelig for deg å få tak i...

PS! Det at du går til en psykiater og ikke en psykolog har mye å si. Psykiatere er leger, og er derfor somregel svært fokuserte på medisinering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

advanced1365380372

Lenge siden jeg har sett noen som trenger medisiner mer enn deg...

jeg håper inderlig skolen tar dette på allvor og melder sin bekymring til barnevernet.

Du er så syk at du virkelig har mer enn nok med deg selv.

Og hva i all verden hjelper det med eksamen i hva det måtte være, hvis både du og guttungen blir syke av det..

Du er rimelig frekk du !

Uttaler deg om ting du ikke har snøre peilig på er en ting, men i slike ordlag som det du bruker så trenger du noen som kan stoppe kjeften på deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...