Hva feiler meg?

[toure]

Jeg har i lang tid hatt mistanke om at jeg er "annerledes". Nå i det siste har problemene tårnet seg opp for meg, bl.a. ved at studiene er i ferd med å gå ad undas.

Problemene fremstår for meg som komplekse og det er vanskelig å sette konkrete ord på hva som er galt. Jeg vil her bare peke på tre ting som er særlig problematisk for meg.

For det første har jeg store konsentrasjonsproblemer. F.eks. i skolesituasjoner har jeg vanskeligheter med å være fokusert. Tankene har en tendens til å springe i alle retninger, bl.a. ved at jeg begynner å tenke på selve tenkningen, en slags dobbelthet.

For det andre har jeg store problemer med å sovne om kvelden. Dette har vedvart så langt tilbake som jeg kan huske, jeg er nå 29 år. Når jeg legger meg og lukker øynene starter jeg å fantasere om forskjellige ting, et særtrekk er at jeg tenker i "dialoger", at jeg samtaler med andre. Jeg vet ikke hvor normalt dette er, men jeg vil påpeke at det ikke er slik at jeg hører stemmer, slik jeg oppfatter det forekommer for dem som gjør det.

For det tredje føler jeg (er rimelig sikker) at jeg har stirrende/utstående øyne, noe som får meg til å fremstå som "morsk" selv om jeg ikke er det. Jeg har lest at man kan få det ved høyt stoffskifte, men jeg lurer også på om det kan være psykiske årsaker som ligger bak? Særlig hemmende er det i sosiale situasjoner.

For å si litt om meg selv så har jeg stort sett hatt mange venner og vært over gjennomsnittlig flink på skolen. Likevel har det vært et par faser i livet mitt da jeg har vært ensom uten noe særlig kontaktnett rundt meg. Det har imidlertid nesten utelukkende vært guttevenner, jeg har aldri hatt ordentlig kjæreste, mine seksuelle erfaringer har stort sett vært kortvarig og tilfeldig. Savnet etter intimitet og å være glad i noen har etter hvert blitt meget stort, og jeg fantaserer mye på jenter.

Som nevnt tror jeg at jeg har en eller flere sinnslidelser. En av dem er tourettes syndrom. Selv om jeg aldri har fått diagnosen, vet jeg at jeg har det, riktignok ikke veldig sterkt angrepet.

I tillegg kjenner jeg meg ofte igjen i beskrivelser av andre sykdommer, f.eks. psykose/schizofreni og manisk depressivitet/bi-polar lidelse.

Jeg er nokså ofte nedstemt, særlig om kvelden, og har flere symptomer på depresjon og sosial angst. Dette har imidlertid bedret seg de siste par årene, men likevel føler jeg det er noe galt.

Jeg skal til lege om et par uker og har lyst å ta dette opp med han, men jeg er redd for å ikke makte å forklare meg tilstrekkelig, eller ikke bli tatt på alvor. Dessuten er det så mange tråder her at jeg ikke vet hvor å begynne å nøste.

Er også redd for å bli sendt videre, f.eks. til psykolog, der har jeg vært før, men jeg har ikke tro på at de kan si noe om meg som jeg ikke vet selv. Jeg føler meg overbevist om at dette er et medisinsk problem, ikke noe en kan "snakke seg fra".

Dette ble langt og kanskje uoversiktlig. Ikke er jeg heller 100 prosent sikker på hva jeg lurer på...utenom overskriften da.

Hvordan bør jeg angripe problemet? Er noe av det jeg beskriver klare symptomer på en eller flere lidelser? Om så, er det lang vei fra mistanke til evt få behandling?

[soleil]

Min tanke var at de diagnosene du har tillagt deg selv er alvorlige og ikke helt i stil med det jeg tenkte da jeg leste begynnelsen av innlegget ditt.

Du har søvnproblemer og konsentrasjonsproblemer og det er vanskelig i seg selv. Det trenger ikke bety at du har noen sinnslidelse, kan jo være at det er en fysisk forklaring slik som du er inne på. Eller at det er _problemet i seg selv_.

Mye grubling om sykdom og negative forventninger kan også ha litt å si, spesielt for søvnproblemet.

Syns du skal ta opp din bekymring om den psykiske helsa di med legen din. Be om å få tatt noen psykologiske tester og blodprøver. Kanskje også EEG.

[damedame]

Et råd når du skal til legen, kan være å ha skrevet ned en liste med alle tingene du vil nevne for ham, slik at du slipper å gå derfra med en følelse av å ha glemt noe du gjerne ville ha sagt.

Og hvis du får en følelse av å ikke bli tatt alvorlig, så spør om det stemmer og be eventuellt om å bli det. Du har ingenting å tape på det. Stå på, og ikke gi deg før du føler at du har fått hjelp eller tilstrekkelig svar på det du lurer på.

Lykke til!

[Gjest [email protected]]

Vil bare si at du ikke er alene om dine tanker.

Alt du skrev i innlegget kjente jeg meg veldig godt igjen i.

Skal til legen selv til mandag å ta opp akkurat det du skrev, så jeg kan si jeg gruer meg litt på en måte. Har aldri vært innenfor noen form for psykiatri eller slikt, men føler nå et dette kan være rette veien å gå.

Åssen erfaringer har du på det området?

Håper du også kan finne de svar du leter etter, skal krysse mine fingrer for deg.

Med de beste ønskninger

Kent

[Gjest Windsong]

Min tanke var at de diagnosene du har tillagt deg selv er alvorlige og ikke helt i stil med det jeg tenkte da jeg leste begynnelsen av innlegget ditt.

Du har søvnproblemer og konsentrasjonsproblemer og det er vanskelig i seg selv. Det trenger ikke bety at du har noen sinnslidelse, kan jo være at det er en fysisk forklaring slik som du er inne på. Eller at det er _problemet i seg selv_.

Mye grubling om sykdom og negative forventninger kan også ha litt å si, spesielt for søvnproblemet.

Syns du skal ta opp din bekymring om den psykiske helsa di med legen din. Be om å få tatt noen psykologiske tester og blodprøver. Kanskje også EEG.

Er det vanskelig hos legen, skriv ut innlegget du skrev her og vis h*n dette.

Be evt om henvising til psykiater dersom du føler du ikke kommer noen vei hos legen.

[toure]

Vil bare si at du ikke er alene om dine tanker.

Alt du skrev i innlegget kjente jeg meg veldig godt igjen i.

Skal til legen selv til mandag å ta opp akkurat det du skrev, så jeg kan si jeg gruer meg litt på en måte. Har aldri vært innenfor noen form for psykiatri eller slikt, men føler nå et dette kan være rette veien å gå.

Åssen erfaringer har du på det området?

Håper du også kan finne de svar du leter etter, skal krysse mine fingrer for deg.

Med de beste ønskninger

Kent

Hei, takk for svar. Jeg skal ikke si jeg er glad for at du kjente deg igjen, men det er jo en slags trøst å ikke være alene;-)

Var du hos legen i dag? Fint om du kan skrive hvordan det gikk.

Jeg har ikke mye erfaring med psykiatri/psykologer. Har oppsøkt psykolog en gang. Hadde noen samtaler med henne, hvilket for så vidt var helt greit, men jeg fikk inntrykk av at hun fokuserte for mye på at problemene mine skyldtes rusbruk (brukte hasj rimelig jevnlig for noen år siden, og andre ting sporadisk). Hun sendte meg videre til noen som spesialiserer seg på ungdommer med psykiske problemer knyttet til narkotikabruk. Jeg følte ikke det passet, og kuttet ut etter noen få ganger.

[toure]

Min tanke var at de diagnosene du har tillagt deg selv er alvorlige og ikke helt i stil med det jeg tenkte da jeg leste begynnelsen av innlegget ditt.

Du har søvnproblemer og konsentrasjonsproblemer og det er vanskelig i seg selv. Det trenger ikke bety at du har noen sinnslidelse, kan jo være at det er en fysisk forklaring slik som du er inne på. Eller at det er _problemet i seg selv_.

Mye grubling om sykdom og negative forventninger kan også ha litt å si, spesielt for søvnproblemet.

Syns du skal ta opp din bekymring om den psykiske helsa di med legen din. Be om å få tatt noen psykologiske tester og blodprøver. Kanskje også EEG.

På en måte håper jeg du har rett mtp at det ikke er noen sinnslidelse, men samtidig hadde det vært godt å endelig få et svar, eller bekreftelse om du vil. Det er også så forbasket vanskelig å finne de rette ordene til å gi en presis beskrivelse av symptomene.

Vet du noe om hvilke tester som tas for å stille en diagnose? Jeg antar det ikke er så lett i mitt tilfelle da jeg nok ikke treffer 100% på noen av de vanlige lidelsene og i tillegg er nokså diffus.

Du nevnte EEG, er det en slags hjernescanning der det måles aktivitet o.l.? Hvilke personer er det som får tilbud om det?

[Gjest Angel23]

Hei, takk for svar. Jeg skal ikke si jeg er glad for at du kjente deg igjen, men det er jo en slags trøst å ikke være alene;-)

Var du hos legen i dag? Fint om du kan skrive hvordan det gikk.

Jeg har ikke mye erfaring med psykiatri/psykologer. Har oppsøkt psykolog en gang. Hadde noen samtaler med henne, hvilket for så vidt var helt greit, men jeg fikk inntrykk av at hun fokuserte for mye på at problemene mine skyldtes rusbruk (brukte hasj rimelig jevnlig for noen år siden, og andre ting sporadisk). Hun sendte meg videre til noen som spesialiserer seg på ungdommer med psykiske problemer knyttet til narkotikabruk. Jeg følte ikke det passet, og kuttet ut etter noen få ganger.

Jeg skjønner godt hva du mener, Toure. Man føler seg på en måte alene med sine problemer, så på en måte er det jo en "trøst" å vite at det er flere som sliter med det samme.

Ja, jeg fikk vært hos legen igår, og fikk snakket masse med han. Men jeg kom forsåvidt ut derfra uten noen faste svar, utenom at han henviste meg til en psykolog.

Som lege syntes han det var vanskelig å sette en diagnose på hva det kunne være, men syntes jeg hadde et stort behov for å snakke med en utenforstående som eventuelt kunne hjelpe meg med mine problemer.

For første gang følte jeg legen tok meg på alvor uten å blande inn mine tidligere rusproblemer.

Har tidligere røyket hasj jevnlig selv(hver dag), men har også holdt på med piller til perioder.Har også vært borti mye annet forskjellig men til mindre mengder.

Holdt vel på med dette for å kunne slappe av, ikke tenke så mye som jeg gjør og ikke minst få meg noe søvn, men det fungerte ikke i lengden, er jo så mye annet det går utover i livet.

Fortalte til legen for noen år tilbake at jeg trengte hjelp for å slutte med dette, men det ble desverre et papir som har forfulgt meg rundt fra lege til lege. Ingen har i grunn tatt meg seriøst fordi jeg har et stempel som narkoman i papirene, selv om det er lenge siden jeg er ferdig med dette.

Men har heldigvis funnet en lege som respekterer meg og hører på det jeg har å si, han slettet faktisk fra arkivet at jeg har holdt på med stoff tidligere, så jeg ikke skal få noe problemer med dette fremover i livet.

Nå skal jeg jo til psykolog om ca 1 måned så jeg kan jo fortelle deg hvordan det går der hvis du er interessert, ble jo ikke så mye svar fra meg nå desverre. bare å sende mail hvis du vil:

[email protected]

Ellers vil jeg bare ønske deg en fortsatt riktig god kveld, Toure.

Kos