taushetsplikt

[Gjest bekkenløsningen]

Jeg er en enslig mamma med bekkenløsning og 2 små barn. Har derfor innvilget hjemmehjelp, eller "husmorvikar" 20 timer pr uke.

Jeg liker ikke at hun snakker om oss til andre og jeg mener og tror at hun har taushetsplikt. Men hvor streng er denne taushetsplikten? Vet hun har fortalt hvor hun jobber(hvor vi bor), at jeg har bekkenløsning, at hun er hjemme hos en familie med 2 små barn, at jeg er alene mamma og at jeg venter nummer 3, hva jeg jobbet med før jeg ble sykemeldt etc. Det er ikke alltid jeg har klart å stå opp før hun kommer, pga bekkenløsningen, og da må barna på 5 og 8 lage seg frukost selv. Dette har hun også fortalt. Dette kommer frem i samtaler jeg har med henne, og hun mener tydeligvis at dette her helt greit å fortelle.

Hun har gitt fra seg tlf nummeret mitt til familien, slik at de kan kontakte henne dersom det er nødvendig. Den minste datteren hennes har allerede ringt flere ganger uten at det er noe spesielt. Hun har tatt bilde av barna mine som hun har fortalt at hun har hengt opp på veggen hjemme.osv osv. Jeg trodde at taushetsplikten var så streng at en ikke har lov å fortelle noenting annet enn at en eventuelt er hjemmehjelp i kommunen.

kanskje jeg kan virke sær for noen. Men siden vi har henne så mye her i huset, føler jeg et stort behov for å verne om vårt privatliv.

[Dorthe]

Hun har ikke lov til å fortelle noe som helst.

Men det blir jo vanskelig hvis dere bor på et lite sted.

[Gjest bekkenløsningen]

Hun har ikke lov til å fortelle noe som helst.

Men det blir jo vanskelig hvis dere bor på et lite sted.

Vi bor på et lite sted, men det fritar vel ikke henne fra taushetsplikten. Dess viktigere er det tross alt for oss at hun holder taushetsplikten !

[Dorthe]

Vi bor på et lite sted, men det fritar vel ikke henne fra taushetsplikten. Dess viktigere er det tross alt for oss at hun holder taushetsplikten !

Men naboene ser at hun går ut og inn, de vet sikkert at du er gravid og har bekkenløsning. Assistenten min har bare mobilnr mitt enda hun har vært her i snart to år. Men hun snakker litt men det går begge veier fordi mora hennes jobber der hun er ansatt. Og der har hun ikke taushetsplikt. Så ting blir litt innviklet noen ganger. Oppi alt sammen har hun opplysningsplikt hvis hun mener ungene ikke har det bra. Det er ikke greit tror jeg alltid å holde ting fra hverandre.

Du regner vel ikke med at naboene f.eks tror at hun hjelper deg fordi hun er snill når de samtidig vet at hun er ansatt av hjemmetjenesten? Og hvis noen spør interessert hvordan du har det så er det vanskelig å ikke svare.

Men jeg synes det er greit så lenge hun ikke utleverer personlige opplysninger.

[Gjest bekkenløsningen]

Men naboene ser at hun går ut og inn, de vet sikkert at du er gravid og har bekkenløsning. Assistenten min har bare mobilnr mitt enda hun har vært her i snart to år. Men hun snakker litt men det går begge veier fordi mora hennes jobber der hun er ansatt. Og der har hun ikke taushetsplikt. Så ting blir litt innviklet noen ganger. Oppi alt sammen har hun opplysningsplikt hvis hun mener ungene ikke har det bra. Det er ikke greit tror jeg alltid å holde ting fra hverandre.

Du regner vel ikke med at naboene f.eks tror at hun hjelper deg fordi hun er snill når de samtidig vet at hun er ansatt av hjemmetjenesten? Og hvis noen spør interessert hvordan du har det så er det vanskelig å ikke svare.

Men jeg synes det er greit så lenge hun ikke utleverer personlige opplysninger.

Men nå snakker ikke jeg kun om hva naboen ser. De har jeg god kontakt med og kan opplyse selv. Her er det snakk om hva hun forteller til familien sin og vennene sine osv. Men selv om "alle" vet, så har hun likevel ikke lov å opplyse. Dersom noen møter henne på gaten og de spø hvordan det går med oss så har hun lov å si at hun har taushetsplikt.

Jeg har i flere år blitt mishandlet av min mann og jeg vet at folk snakker. Derfor trenger jeg også å være 100 % sikker på at det som blir sagt og gjort i mitt hus ikke kommer ut.

[frosken]

Men nå snakker ikke jeg kun om hva naboen ser. De har jeg god kontakt med og kan opplyse selv. Her er det snakk om hva hun forteller til familien sin og vennene sine osv. Men selv om "alle" vet, så har hun likevel ikke lov å opplyse. Dersom noen møter henne på gaten og de spø hvordan det går med oss så har hun lov å si at hun har taushetsplikt.

Jeg har i flere år blitt mishandlet av min mann og jeg vet at folk snakker. Derfor trenger jeg også å være 100 % sikker på at det som blir sagt og gjort i mitt hus ikke kommer ut.

Kan du ikke bare snakke ordentlig med henne om dette? Forklare at det for deg er viktig at hun ikke forteller noe om deg til andre, selv om andre kanskje ville synes det var ok.

Jeg hadde prøvd å snakke med henne om dine behov, og ikke beskylde henne for brudd på taushetsplikten foreløpig.

[Dorthe]

Men nå snakker ikke jeg kun om hva naboen ser. De har jeg god kontakt med og kan opplyse selv. Her er det snakk om hva hun forteller til familien sin og vennene sine osv. Men selv om "alle" vet, så har hun likevel ikke lov å opplyse. Dersom noen møter henne på gaten og de spø hvordan det går med oss så har hun lov å si at hun har taushetsplikt.

Jeg har i flere år blitt mishandlet av min mann og jeg vet at folk snakker. Derfor trenger jeg også å være 100 % sikker på at det som blir sagt og gjort i mitt hus ikke kommer ut.

Da tror jeg at jeg hadde snakket med henne hvis hun fortalte slike ting til andre. Det er faktisk ganske strenge regler på taushetsplikten men reglene kan være ganske vanskelig å forstå. Du får spørre henne rett ut hva hun egentlig forteller og se hvordan hun reagerer.

[Gjest Stjernemor]

Men nå snakker ikke jeg kun om hva naboen ser. De har jeg god kontakt med og kan opplyse selv. Her er det snakk om hva hun forteller til familien sin og vennene sine osv. Men selv om "alle" vet, så har hun likevel ikke lov å opplyse. Dersom noen møter henne på gaten og de spø hvordan det går med oss så har hun lov å si at hun har taushetsplikt.

Jeg har i flere år blitt mishandlet av min mann og jeg vet at folk snakker. Derfor trenger jeg også å være 100 % sikker på at det som blir sagt og gjort i mitt hus ikke kommer ut.

Siden dette er en dame som ikke er ansatt av det, men av kommunen, så behøver ikke du påta deg belastningen med å 'snakke med' henne.

Du kan rett og slett ta en telefon til rette instans i kommunen og melde din bekymring.

Når det gjelder taushetsplikten skal alle ansatte være drillet på reglene, og brukerne trenger ikke være 'snille' og hensynsfulle. Det er en ekstra belastning en ikke skal påta seg. En får en vare levert fra kommunen. Er ikke varen god nok, så kan en klage.

JEG ville ikke funnet meg i dette. Har selv litt kjennskap til hjemmetjenesten,og dette hørtes IKKE bra ut. Det er IKKE unnskyldninger for å bryte taushetsplikten. Ansatte har ikke lov å snakke seg imellom om private ting du forteller engang. BARE om slikt som har helt direkte med jobben å gjøre. Å fortelle private ting om deg til utenforstående er helt horribelt. Dama har tydeligvis ikke fått med seg noe veldig viktig!

[Rubia]

Hei du.

Nå er det utdanning som helsesekretær jeg tar, men en del av våre lærere har vært hjemmehjelper, sykepersonale etc.

Taushetsplikt blir vi drillet i for å si det klart.

Det er klare regler på hvor streng den er/skal være.

Taushetsplikten er oppgitt i flere lover, bla. helsepersonelloven.

Det er ikke lov å si noe som helst til noen. Ikke med de andre du jobber med en gang. Er det et ille tilfelle som gnager en så kan en prate med en på jobben om følelsene sine men ikke da en gang oppgi navn.

Hvis en er i sammenkomst og folk har hørt noe om noen og prater om dette så har du ikke lov å rette på feile opplysninger om så er.

Ting som går på gata og er allmenn kjent er greit å prate om for å si det sånn, men som helsepersonell bør man også unngå det fordi at hvis folk vet at du jobber med sensitive opplysninger om denne personen så vil de legge lit til det du evnt. måtte si om denne personen.

Taushetsplikten er altså veldig streng, du har kun lov å drøfte en pasient hvis vedkommende har veldig hjelp i at du gjør det. Og da prater man med vedkommenes lege foreks.

Brudd på taushetsplikten får som følge en overhaling evnt. fengselsstraff etter hvor alvorlig det er man har gjort.

Så denne damen må skjønne at jobb er jobb og at det i hennes yrke ikke skal prates om.

Ta det opp med henne og si at dette er et klart brudd på taushetsplikten og at du ikke vil ha det sånn. Skjer det igjen så klag på henne.

Du har all rett til et privatliv.

Lykke til.

Hilsen...

[Dorthe]

Siden dette er en dame som ikke er ansatt av det, men av kommunen, så behøver ikke du påta deg belastningen med å 'snakke med' henne.

Du kan rett og slett ta en telefon til rette instans i kommunen og melde din bekymring.

Når det gjelder taushetsplikten skal alle ansatte være drillet på reglene, og brukerne trenger ikke være 'snille' og hensynsfulle. Det er en ekstra belastning en ikke skal påta seg. En får en vare levert fra kommunen. Er ikke varen god nok, så kan en klage.

JEG ville ikke funnet meg i dette. Har selv litt kjennskap til hjemmetjenesten,og dette hørtes IKKE bra ut. Det er IKKE unnskyldninger for å bryte taushetsplikten. Ansatte har ikke lov å snakke seg imellom om private ting du forteller engang. BARE om slikt som har helt direkte med jobben å gjøre. Å fortelle private ting om deg til utenforstående er helt horribelt. Dama har tydeligvis ikke fått med seg noe veldig viktig!

Du får det til å høres veldig greit ut. Man får en vare levert av kommunen og man kan klage på den men dersom man gjør det mister man hjelpen og det er kanskje ikke alltid like greit.

Det er grunnen til at man tråkker varsomt. Så lenge man er avhengig av hjelpen er det ikke lurt å si så veldig mye. Hvem skal hjelpe henne hvis hjemmehjelpen ikke kommer mer fordi hun er fornærmet.

[frosken]

Du får det til å høres veldig greit ut. Man får en vare levert av kommunen og man kan klage på den men dersom man gjør det mister man hjelpen og det er kanskje ikke alltid like greit.

Det er grunnen til at man tråkker varsomt. Så lenge man er avhengig av hjelpen er det ikke lurt å si så veldig mye. Hvem skal hjelpe henne hvis hjemmehjelpen ikke kommer mer fordi hun er fornærmet.

Enig med deg, Dorthe! Særlig hjelpere man skal forholde seg mye til og som ikke har hatt noen dårlige intensjoner med det de har gjort feil, kan det fungere dårlig å klage formelt på. Hvis det er en ok person, så vil det som regel fungere å snakke åpent om sin bekymring til vedkommende. Dersom det blir tatt negativt opp, så kan man evt. kontakte arbeidsgiver og be dem hjelpe til med å løse konflikten. Da har man først gitt vedkommende en mulighet til endring uten å måtte "tape ansikt" i forhold til sine overordnede.

[Dorthe]

Enig med deg, Dorthe! Særlig hjelpere man skal forholde seg mye til og som ikke har hatt noen dårlige intensjoner med det de har gjort feil, kan det fungere dårlig å klage formelt på. Hvis det er en ok person, så vil det som regel fungere å snakke åpent om sin bekymring til vedkommende. Dersom det blir tatt negativt opp, så kan man evt. kontakte arbeidsgiver og be dem hjelpe til med å løse konflikten. Da har man først gitt vedkommende en mulighet til endring uten å måtte "tape ansikt" i forhold til sine overordnede.

For det første er det veldig vanskelig å få hjelp og enda verre å finne noen man fungerer med så man må bare ta vare på dem man finner. Jeg prøvde 3 forskjellige assistenter før jeg fant en som var brukbar og jeg har bare 7 timer i uka.

Jeg har forresten snakket med Trude på Homecare og hun ble så happy da jeg fortalte at jeg hadde fått anbefalt henne over nettet. Det var henne som hjalp meg forrige gang jeg hadde problemer også. Hun anbefalte skikkelig klyster gjennom hjemmesykepleien et par ganger i uka en periode til jeg kom på gli. Men da må jeg vel ha en slags søknad siden jeg ikke har hjemmesykepleie? Hvordan er det å få fatt i dem?

[frosken]

For det første er det veldig vanskelig å få hjelp og enda verre å finne noen man fungerer med så man må bare ta vare på dem man finner. Jeg prøvde 3 forskjellige assistenter før jeg fant en som var brukbar og jeg har bare 7 timer i uka.

Jeg har forresten snakket med Trude på Homecare og hun ble så happy da jeg fortalte at jeg hadde fått anbefalt henne over nettet. Det var henne som hjalp meg forrige gang jeg hadde problemer også. Hun anbefalte skikkelig klyster gjennom hjemmesykepleien et par ganger i uka en periode til jeg kom på gli. Men da må jeg vel ha en slags søknad siden jeg ikke har hjemmesykepleie? Hvordan er det å få fatt i dem?

I vår kommune trenger man ikke å søke - man bare ringer hjemmesykepleien og forklarer behovet. Prøv å ringe hjemmetjenestene og hør hva de sier. (Og Trude har alltid rett! Jeg skal fortelle henne at det var jeg som har reklamert for henne:-))

[avil]

Hun burde slett ikke gå inn på slike samtaler om deg med andre, og dette med å ta bilder av ungene dine bekrefter bare helthetsinntrykket: Dama er dypt uprofesjonell.

[Dorthe]

I vår kommune trenger man ikke å søke - man bare ringer hjemmesykepleien og forklarer behovet. Prøv å ringe hjemmetjenestene og hør hva de sier. (Og Trude har alltid rett! Jeg skal fortelle henne at det var jeg som har reklamert for henne:-))

Ja, gjør det. Hun ble så fornøyd. Hun og jeg har bare snakket på telefonen men hun er kjempehyggelig. Hun skulle ringe sykehuset for sikkerhets skyld så hun ikke sa noe galt, der kjenner de meg og mitt.

Jeg tror ikke jeg bare kan ringe, det er ganske strengt her men kanskje Trude kan hjelpe der også. Selvfølgelig kan jeg forsøke først men jeg har prøvd tidligere og de vil ha noe skriftelig fra legen. Og jeg som har en lege som bruker flere mnd på slike ting - drittsekken.

[Gjest Stjernemor]

Du får det til å høres veldig greit ut. Man får en vare levert av kommunen og man kan klage på den men dersom man gjør det mister man hjelpen og det er kanskje ikke alltid like greit.

Det er grunnen til at man tråkker varsomt. Så lenge man er avhengig av hjelpen er det ikke lurt å si så veldig mye. Hvem skal hjelpe henne hvis hjemmehjelpen ikke kommer mer fordi hun er fornærmet.

En annen hjemmehjelp selvfølgelig! Det ville jo være det beste for brukeren også.

Dette er en så klar sak at det bare er å ta en telefon til avisa hvis kommunen ikke ordner opp. Det vil de unngå, det er mye skrums de ikke vil ha kringkastet som regel, så da gjør de det de er pålagt isteden.

Forøvrig så er profesjonelle folk som blir fornærmet hvis de får fortjent kritikk så patetiske at de fortjener offentlig oppmerksomhet rundt saken.

Hvordan folk reagerer som privatpersoner er en annen ting. I omgang med brukere og pasienter for de for svarte ta seg sammen!

[Gjest uten signatur]

Hei du.

Nå er det utdanning som helsesekretær jeg tar, men en del av våre lærere har vært hjemmehjelper, sykepersonale etc.

Taushetsplikt blir vi drillet i for å si det klart.

Det er klare regler på hvor streng den er/skal være.

Taushetsplikten er oppgitt i flere lover, bla. helsepersonelloven.

Det er ikke lov å si noe som helst til noen. Ikke med de andre du jobber med en gang. Er det et ille tilfelle som gnager en så kan en prate med en på jobben om følelsene sine men ikke da en gang oppgi navn.

Hvis en er i sammenkomst og folk har hørt noe om noen og prater om dette så har du ikke lov å rette på feile opplysninger om så er.

Ting som går på gata og er allmenn kjent er greit å prate om for å si det sånn, men som helsepersonell bør man også unngå det fordi at hvis folk vet at du jobber med sensitive opplysninger om denne personen så vil de legge lit til det du evnt. måtte si om denne personen.

Taushetsplikten er altså veldig streng, du har kun lov å drøfte en pasient hvis vedkommende har veldig hjelp i at du gjør det. Og da prater man med vedkommenes lege foreks.

Brudd på taushetsplikten får som følge en overhaling evnt. fengselsstraff etter hvor alvorlig det er man har gjort.

Så denne damen må skjønne at jobb er jobb og at det i hennes yrke ikke skal prates om.

Ta det opp med henne og si at dette er et klart brudd på taushetsplikten og at du ikke vil ha det sånn. Skjer det igjen så klag på henne.

Du har all rett til et privatliv.

Lykke til.

Hilsen...

Dette lærte jeg også på skolen for et års tid siden.

Etterpå opplevde jeg at en psykiater brøt taushetsplikten ved å gi meg opplysninger om en av hans andre pasienter. Virkelig sensible saker.

Nyutdannet som jeg var, taushetsplikten er hellig var banket inn, så rapporterte jeg det til Fylkeslegen (nå Helsetilsynet)! De ville ikke gjøre noe med det! Var ikke viktig nok visst...

Saken har vært hos pasientombudet også. Det var andre momenter involvert enn bare taushetspliktbruddet. Hos Norsk Pasientforening har det vært, og hos Helsetilsynet i Oslo som en klagesak på det lokale helsetilsyn!

Tror dere det har skjedd noe? I løpet av halvannet år? NEI! Eller jo, jeg har fått det råd å ikke gjøre noe mer med saken, fordi de (pasientforeningen) AV ERFARING kan si at det ikke fører til noe å gå videre med slike saker.

Herlig ?

Mediene neste!

[Gjest punktum finale]

Jeg må si jeg er sjokkert over at folk kan forsvare slike brudd på taushetsplikten.

Brukeren skal IKKE måtte ta opp noe som helst med hjemmehjelpen.Taushetsplikt er taushetsplikt og den er til for å overholdes. Om en bor på et lite sted er heller ingen unnskyldning for å gå rundt å slarve og fortelle det en har hørt.Denne personen ville etter all sannsynlighet ikke vært i huset utenom jobbsammenheng og de opplysningene hun får skal ikke videre.

Jeg blir enormt provosert av slikt.Hadde selv behov for hjelp i en periode og opplevde jeg at noen "snakket", ja, da tok jeg det direkte opp med kommunen.At en skal tolerere slikt fordi en er redd for å miste hjelpen er ikke holdbart.Kommunen har med å stille dugelige folk.

[Gjest eks-bruker]

Hei du.

Nå er det utdanning som helsesekretær jeg tar, men en del av våre lærere har vært hjemmehjelper, sykepersonale etc.

Taushetsplikt blir vi drillet i for å si det klart.

Det er klare regler på hvor streng den er/skal være.

Taushetsplikten er oppgitt i flere lover, bla. helsepersonelloven.

Det er ikke lov å si noe som helst til noen. Ikke med de andre du jobber med en gang. Er det et ille tilfelle som gnager en så kan en prate med en på jobben om følelsene sine men ikke da en gang oppgi navn.

Hvis en er i sammenkomst og folk har hørt noe om noen og prater om dette så har du ikke lov å rette på feile opplysninger om så er.

Ting som går på gata og er allmenn kjent er greit å prate om for å si det sånn, men som helsepersonell bør man også unngå det fordi at hvis folk vet at du jobber med sensitive opplysninger om denne personen så vil de legge lit til det du evnt. måtte si om denne personen.

Taushetsplikten er altså veldig streng, du har kun lov å drøfte en pasient hvis vedkommende har veldig hjelp i at du gjør det. Og da prater man med vedkommenes lege foreks.

Brudd på taushetsplikten får som følge en overhaling evnt. fengselsstraff etter hvor alvorlig det er man har gjort.

Så denne damen må skjønne at jobb er jobb og at det i hennes yrke ikke skal prates om.

Ta det opp med henne og si at dette er et klart brudd på taushetsplikten og at du ikke vil ha det sånn. Skjer det igjen så klag på henne.

Du har all rett til et privatliv.

Lykke til.

Hilsen...

Jeg synes ikke "bekkenløsningen" skal være nødt til å ta dette opp med hjemmehjelpen. Det er hjemmehjelpens leder dette må tas opp med, eventuelt en skriftlig anmeldelse.

Jeg har selv hatt hjemmehjelp som har trått over grensene for hva som var akseptabelt, og jeg tok det opp skriftlig med hjemmehjelpens leder.

[Dorthe]

En annen hjemmehjelp selvfølgelig! Det ville jo være det beste for brukeren også.

Dette er en så klar sak at det bare er å ta en telefon til avisa hvis kommunen ikke ordner opp. Det vil de unngå, det er mye skrums de ikke vil ha kringkastet som regel, så da gjør de det de er pålagt isteden.

Forøvrig så er profesjonelle folk som blir fornærmet hvis de får fortjent kritikk så patetiske at de fortjener offentlig oppmerksomhet rundt saken.

Hvordan folk reagerer som privatpersoner er en annen ting. I omgang med brukere og pasienter for de for svarte ta seg sammen!

Det er ikke så lett. Man får ikke en ny øyeblikkelig og dessuten skal man trives sammen. Her er det snakk om mange timer pr dag, hva om man får et hespetre som ikke gjør det man vil? Dessuten er kommunen alltid underbemannet og i overganger blir man gjerne gående noen uker uten. Det er en måte å spare inn penger på det også.