Gå til innhold

vinter = depresjon


Gjest tod

Anbefalte innlegg

Sist gang jeg var hos psykologen virka hun veldig hypp på at jeg skulle begynne med AD igjen, noe jeg ikke er, da jeg mistenker at Cipramil har gitt meg hjerneskade. Hun mente jeg kunne prøve noe annet. Samtidig snakka hun om at hun ikke var sikker på om dette var en depresjon eller om det var personligheten min, men jeg tviler på det siste, for dette er periodeavhengig, og psykologen jeg gikk til i vår (som slutta) satt jo stadig og sa at jeg var "litt manisk", slik hun mente bestefaren min var, og at jeg var en veldig sosial og engasjert person. Og det stemmer at jeg var en helt annen da.

Men jeg veit ikke. Hver gang jeg tenker på psykologen dukker ordet "idiotkjerring" opp. Jeg tror hun har begynt å mislike meg og at hun syns jeg er et ork.

Men nå merker jeg den samme tendensen som i fjor (og året før det, men ikke så sterkt da) på denne tida: jeg mangler energi, sover tolv timer i døgnet, gjør ingenting fornuftig, har ikke lyst til noe, tenker negativt. Også en del "feilhøring", at jeg tror folk sier nedsettende ting om meg, men når jeg går dette etter i sømmene skjønner jeg at det antakelig ikke stemmer. Har også blitt jævlig usosial, lar mobilen være avslått, tar ikke hustelefonen, åpner ikke døra hvis det ringer på. Føler sosiale sammenhenger tapper meg for energi, det blir et ork. Det begynner å bli et mønster, dette; hver vinter innebærer noen måneder med helvete.

Jeg føler at psykologen egentlig ikke veit noenting om meg. Jeg gidder ikke si hvordan det er heller, f.eks. dette med feilhøringen og veldig negative tanker, ser ikke poenget. Føler at hun er ei viss-vass-kjerring. Jeg aner egentlig ikke hvem hun er. Jeg savner den forrige psykologen.

Og jeg føler meg falsk også, jævlig falsk i sosiale sammenhenger. Tror nok dette mest er periodeavhengig, lurer på om det kan komme av en depresjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kizza1365380506

Jeg har mye det samme som deg, men hos meg begynner det på nyåret og bygger på seg utover senvinteren-våren. Det er kanskje ikke så utpreget som hos deg. Men jeg føler at jeg ikke blir likt og at jeg ikke er god nok osv. Dessuten er jeg veldig trøtt og gråter mye. Tåler ingenting av mannen min, kjefter og mener at han misforstår alt. Tidligere har jeg ikke forebygget det.

Det har jeg i år. Har gått på cipramil og Lamictal fra i sommer. Det skal bli spennende å se hvordan det går i år.

Hvorfor vil du ikke gå på AD. Det er jo ikke nødvendig å gå rundt og være så deppa, mistenksom og trøtt hele tiden. Det sliter jo så innmari. Og julen er jo en sånn sosial tid. Du kan ikke stenge alle ute. Du trenger de jo. Går det ikke an at du bytter psykolog dersom du ikke føler deg komfortabel med h*n du går til. Det er jo veldig viktig at en er trygg på behandleren sin.

Klem fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest nordboer

Hei tod. Se det i en litt større sammenheng. Det er ikke meningen at mennesker skal bo så langt nord som vi gjør. Mennesker er avhengig av lys, noe vi ser lite til om vinteren. Synes du virker normal jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det påstås at vinterdepresjon er den enkleste og raskeste å behandle. Søk på vinterdepresjon og legebehandling og finn f.eks.:

http://www.sv.uit.no/seksjon/psyk/LYSBEHANDLING.htm

Til og med legeforeningens blad er enig i dette.

To uker med "lyskasse" (den koster jo noen kroner, riktignok), en halv til en time hver formiddag skal være nok til en kraftig bedring. Hvis dette blir for dyrt skal tilsvarende spaserturer i dagslys være god erstatning. Kommer man seg ikke ut før tidlig ettermiddag, på grunn av den samme depresjonen, er vel ikke det noen enorm forskjell. Må man være innendørs på jobb kan man ta lunsjen utendørs , plusse på med lange ute-opphold lørdag og søndag. Husk at det er veldig mye lysere ute enn inne ved stuevinduet.

Kanskje du har anledning til å prøve noe av dette? Med mer krefter kommer kanskje terapeut også i et tydeligere lys?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Tod!

Hvorfor kan du ikke prøve en stemningsstabiliserende medisin isteden for AD? Hvis hun forrige psykologen din har rett i at du var "litt manisk" så kan jo ofte det være bedre. Jeg mener at jeg har lest et innlegg fra deg ganske langt tilbake, hvor jeg faktisk tenkte selv at du virket hypoman.

Selv tar jeg Litium, selv om jeg "bare" er bipolar II, og det er ingen medisin som har fungert så bra for meg noen gang.

Det finnes jo mange andre slike medisiner nå også, og det skader jo ikke å forsøke mener nå jeg. Alt skal være prøvd for å få et bedre liv!

Følte bare jeg måtte svare deg på dette, men du har sikkert tenkt tanken selv.

Vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Uff, ganske urimelig av meg å si det jeg sier om psykologen i innlegget over. Kommer nok mest av min egen frustrasjon, hun er egentlig en ganske bra psykolog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Tod!

Hvorfor kan du ikke prøve en stemningsstabiliserende medisin isteden for AD? Hvis hun forrige psykologen din har rett i at du var "litt manisk" så kan jo ofte det være bedre. Jeg mener at jeg har lest et innlegg fra deg ganske langt tilbake, hvor jeg faktisk tenkte selv at du virket hypoman.

Selv tar jeg Litium, selv om jeg "bare" er bipolar II, og det er ingen medisin som har fungert så bra for meg noen gang.

Det finnes jo mange andre slike medisiner nå også, og det skader jo ikke å forsøke mener nå jeg. Alt skal være prøvd for å få et bedre liv!

Følte bare jeg måtte svare deg på dette, men du har sikkert tenkt tanken selv.

Vennlig hilsen

Det stemmer at jeg hadde en periode i vår da jeg var ganske gira, det samme hadde jeg året før. Men jeg er usikker på om disse egentlig kan klassifiseres som hypomane episoder.

Jeg har så lite lyst å ta medisiner. Det er så jævlig å være prisgitt humøret på denne måten, jeg forsøker å få gjort ting, komme meg ut av det ved rein viljesanstrengelse, men det er vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andreas Baader

Hva får deg til å tro at Cipramil har gitt deg hjerneskade? Jeg går selv på Cipralex, en såkalt videreutvikling av Cipramil, og er litt bekymra for dette snakket om kjemisk lobotomering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva får deg til å tro at Cipramil har gitt deg hjerneskade? Jeg går selv på Cipralex, en såkalt videreutvikling av Cipramil, og er litt bekymra for dette snakket om kjemisk lobotomering.

Første gang jeg brukte Cipramil, for noen år sida, syntes jeg at jeg begynte å stave ord feil vel ofte, særlig hvis jeg skreiv fort. Da jeg begynte med Cipramil på nytt for ca. et år sida, syntes jeg problemet økte noe.

Men dette er ganske spekulativt fra min side, det skal sies at jeg har visse hypokondertendenser. Men en ting som jeg definitivt mener er en bivirkning av Cipramil, er en tendens til en avflatahet i følelseslivet. En psykiater sa at det var særlig mange kunstnere som klaga over dette. Dette er en temmelig subtil bivirkning, men kan likevel oppleves som viktig, og den er ikke i lista over bivirkninger av Cipramil. Men den forsvinner når man slutter med pillene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite spørsmål til Tod. Hvorfor tror du Cipramil har gitt deg hjerneskade?

Første gang jeg brukte Cipramil, for noen år sida, syntes jeg at jeg begynte å stave ord feil vel ofte, særlig hvis jeg skreiv fort. Da jeg begynte med Cipramil på nytt for ca. et år sida, syntes jeg problemet økte noe.

Men dette er ganske spekulativt fra min side, det skal sies at jeg har visse hypokondertendenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg brukte Cipramil, for noen år sida, syntes jeg at jeg begynte å stave ord feil vel ofte, særlig hvis jeg skreiv fort. Da jeg begynte med Cipramil på nytt for ca. et år sida, syntes jeg problemet økte noe.

Men dette er ganske spekulativt fra min side, det skal sies at jeg har visse hypokondertendenser.

Ubehandlet depresjon gjør jo i seg selv attankegangen ikke fungerer optimalt. Vet av egen erfaring at jeg da lett glemmer ting (ord o.l ) Jeg føler kanskje litt motsatt av deg - at etter at AD har stabilisert seg bedres dette. har du lest diverse artikler om at ubehandlet depresjon kan gi hjerneskade ved at visse substanser i hjernen minsker? Disse er ikke hyggelig lesning og det er nok litt av grunnen til at det er lurt å behandle depresjon tidlig AD motvirker altså dette. men selvsagt - nåt det er sagt sies det jo at kognitiv treapi har samme nytten. En kombinasjon er vel det beste? Håper du finner din løsning - det som er best for deg. Kast bare ikke bort dine beste år ved å gå rundt deprimert når der er så god hjelp å få idag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...