Sinna så jeg gråter

[Gjest sinna nå]

Det er en påkjenning å skulle kontakte det offentlige!

I dag har jeg sittet i telefoner - men enten er det ingen som svarer - etter over 5 minutter med "vennligst vent!" ga jeg opp. Så gikk jeg til nestemann på lista - men de var i møte. Nå er det tredje gangen i dag jeg ringer akkurat dit - og hver gang har de sagt at hun er i møte og når hun skal være tilbake. Men det stemmer altså ikke. Så ringer jeg til neste kontor - også der er de på kurs, hele dagen. _Hva_er_det_de_tror???!_ Tror de at

a) folk bare sitter hjemme hele dagen og kan ringe og ringe og ringe igjen? Noen av oss er på jobb og det er et svare strev å få tatt telefoner!

at å ringe dem er en dans på roser. For meg er det en påkjenning, jeg skal spørre om hjelp med ting som er så vanskelige at jeg helst ikke ville ha ringt i det hele tatt! Faren øker for at jeg ikke ringer - og da er det hele familien det går ut over!

Men bevares, det er kanskje slik sosialkontorer, barnevern, pedagogiske tjenester og familievernkontorer får ned arbeidsbyrden?

Er det ingen lover som forsvarer mine rettigheter? Hvorfor skal jeg måtte oppleve dette igjen og igjen? Dette er andre uka jeg har forsøkt forgjeves å få fatt i dem det gjelder (det verste er jo at jeg ringer i ring, fordi ingen vet hvem som egentlig skal svare på det jeg spør om, heller, men henviser meg videre!)

I dag tok jeg fri fra jobben og ble hjemme for å få tatt disse vanskelige telefonene - og det er ingen er der til å ta dem. Er det lov?

Har noen gode råd?

[Dorthe]

Nei, jeg har ingen gode råd men du må bare ikke gi deg. Jeg holder på slik hele tiden og synes det er kjempefrustrende og blir helt ødelagt i perioder.

Lykke til

[Gjest Går an å prøve]

Har kommunen du bor i et servicekontor? I så fall kan du ringe sentralbordet på kommunen og bli satt over dit, så kan du bestille time hos en der. Da kan du gå ned dit i ro og mak og få vedkommende til å hjelpe deg med alt sammen. Telefoner og papirer og hele greia.

Eventuellt bestill time på sosialkontoret hos en av kuratorene, og få denne til å hjelpe deg med sånne vanskelige ting.

[Gjest skriftlig og saklig]

Jeg sverger til skriftlige henvendelser. Da har de forvaltningsloven å forholde seg til. Jeg liker ikke å snakke med folk som kanskje har det så travelt at de ikke har tid til å høre etter likevel.

Skriftlig forplikter. Og du - jeg TROR faktisk at de som jobber på disse kontorene har enormt mye å gjøre, jeg tror ikke de holder seg unna for å plage brukerne.

[Shabby]

Hei. Jeg skjønner at du er frustrert. Jeg vet hva du snakker om, for jeg gikk og gruet meg i flere år før jeg torde å be om hjelp. Og når jeg tok mot til meg og ringte, opplevde jeg det samme som du. Jeg ser du har fått råd om å skrive brev. Det er en god ide.

Men uansett, du VIL ha hjelp, og du har ikke annet enn tid til å være tålmodig, for dette går sikkert ikke over av seg selv. Da jeg først kom igjennom og til rette vedkommende, var det en utrolig lettelse, og jeg skjønte at det hadde vært verdt å vente. For det blir en del venting innen psykiatrien, det er et faktum.

Men stå på, ikke gi deg. Men prøv å si til deg selv i speilet at "Det er i motbakke det går oppover"! Og tenk på fremtiden, hvor deilig det skal bli kvitt å få løst opp litt i problemene, i stedet for å tenke på hvor håpløst alt ser ut akkurat nå. Gjør det for de rundt deg, men mest av alt for deg selv.

Lykke til!

[Shabby]

Hei igjen. Jeg skrev innen psykiatrien i forrige innlegg.. Det er fordi det er der jeg har ventet lenge selv.. Jeg mente selvfølgelig innenfor de offentlige tjenestene generelt..

Vel, igjen, STÅ PÅ!

[Gjest lillamy]

hei! det er så sant som du sier, ser ut som om de ansatte på offentlige etater sitter der bare kun for pengene. Det skulle ha vært slik at de må gi ut uke-raport i på ka de har enn har utredet på jobben.

[soleil]

Det er kjempefrustrerende ja!

Prøv å få tak i e-mail adresser.

Servicekontorene i kommunen og BUP har nok e-mail. Ellers foreslår jeg at du prøver å få en koordinator som ordner opp med andre instanser. Har du en andvarsgruppe kan jo denne utnevnes herfra. Da har du _en_ person å forholde deg til.

Jeg sender brev istedenfor å ringe, om de ikke har e-mail. Det er som du sier, man må nesten ta seg fri en dag for å nå folk.

[Gjest EN SOM VET 73]

Hei

Tror nok at de fleste kjenner seg igjen, og ja det er nesten hååååååpløst å få kontakt ang sånne kontorer.

Jeg vil anbefale deg å enten skrive brev, eller gå personlig ned å snakk med dem. Da er det ikke så lett å bli avvist.

Så ikke gi deg.