To adopterte jenter fra korea en ny på vei?

[nanna]

Svaret er et klart og rungende JA!

Vi snakker om å ta abort her, og jeg nekter å tro at mennesker som har strevd med å få barn har et så lett forhold til abort. I et slikt tilfelle har man ikke noe valg. Man beholder selvfølgelig barnet i magen (som man naturlig nok også har et forhold til!) og det barnet man egentlig skulle ha adoptert kommer til noen andre og lider ingen nød! Å velge bort barnet i magen er helt forkastelig i et slik tilfelle.

Jeg må si meg enig her, gitt.

[ahg]

At det er vanskelig bestrider jeg ikke, men å forsvare abort i dette tilfellet er feil, feil, feil! Forstår utmerket at man har fått et forhold til barnet man gleder seg til å reise og hente hjem, men dere kan da ikke på ramme alvor mene at det forsvarer å ta abort??????

Det høres ut som du er sterkt imot abort, og det respekterer jeg. Valget er nok ikke like selvfølgelig for alle som du synes det burde være, og det respekterer jeg også.

Jeg synes det er vanskelig å tenke svart/hvitt i denne saken. Slik jeg opplever det følelsesmessig, er det bare ett godt svar på dilemmaet: å si ja til begge barna. Men det strider imot loven. Så står man der da, og må ta et valg som kan oppleves som helt umulig. Jeg tror at de som havner i dette fryktelige dilemmaet velger det alternativet de opplever som riktigst for dem tross alt, enten det er det ene eller det andre. Og det respekterer jeg, enten jeg er enig eller ikke. Slik ser i hvert fall jeg på det.

[fresja]

Er du sikker på at dette er et reelt innlegg? Når man adopterer skriver man vel under på at man ikke skal bli gravid eller være gravid - så det må jo din venninne vite. Hun har jo adoptert to før og burde kjenne reglene.

Det er da flere som blir gravide like etter at de har fått adoptivbarn; har aldri hørt noen si at det er "forbudt".

[Gjest ja takk, gjerne begge deler]

Det er da flere som blir gravide like etter at de har fått adoptivbarn; har aldri hørt noen si at det er "forbudt".

Det er selvsagt ikke forbudt og bli gravid. MEN det er forbudt og adoptere når man ER gravid. Blir man gravid på hentereisen, så er det ikke ulovlig. Men er du klar over at du er gravid uten og melde i fra, er det ulovlig.

Men for og være helt ærlig, JEG hadde tatt pose og sekk jeg altså, og tatt kjangsen, og det tror jeg neppe jeg er alene om.

[Gjest Fortsatt sjokkert]

Det høres ut som du er sterkt imot abort, og det respekterer jeg. Valget er nok ikke like selvfølgelig for alle som du synes det burde være, og det respekterer jeg også.

Jeg synes det er vanskelig å tenke svart/hvitt i denne saken. Slik jeg opplever det følelsesmessig, er det bare ett godt svar på dilemmaet: å si ja til begge barna. Men det strider imot loven. Så står man der da, og må ta et valg som kan oppleves som helt umulig. Jeg tror at de som havner i dette fryktelige dilemmaet velger det alternativet de opplever som riktigst for dem tross alt, enten det er det ene eller det andre. Og det respekterer jeg, enten jeg er enig eller ikke. Slik ser i hvert fall jeg på det.

For det første: Jeg er for fri abort! Men det betyr ikke at jeg mener at abort er prevansjon på lik linje med all annen prevansjon eller at det er like lett å forsvare abort i alle situasjoner. For deg synes det som om du likestiller det å måtte si nei takk til det barnet du egentlig skulle ha adoptert og det å fjerne det livet som vokser i magen din. For å sette det på spissen, det barnet du skulle ha adoptert dør ikke om du takker nei, det kommer bare til en annen familie som også ønsker dette barnet. Dette kan du da ikke likestille rent etisk!

Nå er jeg muligens stygg, men la gå: Kanskje reagerer vi forskjellig på dette fordi den ene av oss vet hva det vil si å være gravid, mens den andre ikke gjør det!

[Mamta]

For det første: Jeg er for fri abort! Men det betyr ikke at jeg mener at abort er prevansjon på lik linje med all annen prevansjon eller at det er like lett å forsvare abort i alle situasjoner. For deg synes det som om du likestiller det å måtte si nei takk til det barnet du egentlig skulle ha adoptert og det å fjerne det livet som vokser i magen din. For å sette det på spissen, det barnet du skulle ha adoptert dør ikke om du takker nei, det kommer bare til en annen familie som også ønsker dette barnet. Dette kan du da ikke likestille rent etisk!

Nå er jeg muligens stygg, men la gå: Kanskje reagerer vi forskjellig på dette fordi den ene av oss vet hva det vil si å være gravid, mens den andre ikke gjør det!

Jeg vet _ikke_ hvordan det er å være gravid, så jeg vet ikke om grunnen til ulike syn ligger der. Men jeg reagerer like kraftig som deg på at man kan likestille abort med å gi avkall på å bli mor til et ventende adoptivbarn, som tross alt vil få nye foreldre uansett. Barnet i magen, derimot, nektes retten til livet...

[grot]

Jeg vet _ikke_ hvordan det er å være gravid, så jeg vet ikke om grunnen til ulike syn ligger der. Men jeg reagerer like kraftig som deg på at man kan likestille abort med å gi avkall på å bli mor til et ventende adoptivbarn, som tross alt vil få nye foreldre uansett. Barnet i magen, derimot, nektes retten til livet...

Skrev et laaangt innlegg om dette som av en eller annen grunn ikke kommer gjennom.

[ahg]

For det første: Jeg er for fri abort! Men det betyr ikke at jeg mener at abort er prevansjon på lik linje med all annen prevansjon eller at det er like lett å forsvare abort i alle situasjoner. For deg synes det som om du likestiller det å måtte si nei takk til det barnet du egentlig skulle ha adoptert og det å fjerne det livet som vokser i magen din. For å sette det på spissen, det barnet du skulle ha adoptert dør ikke om du takker nei, det kommer bare til en annen familie som også ønsker dette barnet. Dette kan du da ikke likestille rent etisk!

Nå er jeg muligens stygg, men la gå: Kanskje reagerer vi forskjellig på dette fordi den ene av oss vet hva det vil si å være gravid, mens den andre ikke gjør det!

Hvis du leser innlegget mitt nøye, så sier jeg at jeg respekterer begge valgene, og at jeg kan forstå begge. Jeg sier IKKE at jeg er enig i verken det ene eller det andre valget.

Om jeg har vært gravid eller ikke vet du ikke noe om - synes du skal trå litt varsomt der.

For min egen del ville ikke abort være et alternativ i en slik situasjon. Det forhindrer likevel ikke at jeg vil respektere om andre velger det. Kanskje jeg ville bli sjokkert, men si at det er FEIL, nei det synes jeg ville være å oppkaste meg til å vite fasiten på andres vegne. Og det synes jeg ikke at jeg gjør.

[Gjest Glad du modererer deg noe]

Hvis du leser innlegget mitt nøye, så sier jeg at jeg respekterer begge valgene, og at jeg kan forstå begge. Jeg sier IKKE at jeg er enig i verken det ene eller det andre valget.

Om jeg har vært gravid eller ikke vet du ikke noe om - synes du skal trå litt varsomt der.

For min egen del ville ikke abort være et alternativ i en slik situasjon. Det forhindrer likevel ikke at jeg vil respektere om andre velger det. Kanskje jeg ville bli sjokkert, men si at det er FEIL, nei det synes jeg ville være å oppkaste meg til å vite fasiten på andres vegne. Og det synes jeg ikke at jeg gjør.

Fasiten på vegne av andre har vel ikke jeg heller, med det er ikke det det er snakk om her. Her er det snakk om på vegne av det ufødte livet, og jeg tok meg da den frihet å snakke på vegne av det barnet. For meg er det opplagt et mer etisk riktig valg at begge barna får leve og vokse opp i gode familier enn at det ene må dø fordi noen voksne har behov for å ta hensyn til egne følelser framfor livet til et barn.

[Gjest Litt mindre sjokkert]

Jeg vet _ikke_ hvordan det er å være gravid, så jeg vet ikke om grunnen til ulike syn ligger der. Men jeg reagerer like kraftig som deg på at man kan likestille abort med å gi avkall på å bli mor til et ventende adoptivbarn, som tross alt vil få nye foreldre uansett. Barnet i magen, derimot, nektes retten til livet...

Tusen takk for støtten! Jeg er glad jeg ikke er alene på denne siden i å mene at abort er et valg som kan forstås og respekteres i dette tilfellet.

[Mamta]

Tusen takk for støtten! Jeg er glad jeg ikke er alene på denne siden i å mene at abort er et valg som kan forstås og respekteres i dette tilfellet.

Da tror jeg nok du har misforstått meg - eller svart feil person. Som "Glad du modererer deg noe" følte også jeg et sterkt behov for å tale det ufødte livets sak i denne tråden.

Hilsen fra

[Gjest sletthei]

Dette håper jeg virkelig ikke er sant!!!!

Det er sant. Hvorfor skulle jeg finne på det.

[ahg]

Fasiten på vegne av andre har vel ikke jeg heller, med det er ikke det det er snakk om her. Her er det snakk om på vegne av det ufødte livet, og jeg tok meg da den frihet å snakke på vegne av det barnet. For meg er det opplagt et mer etisk riktig valg at begge barna får leve og vokse opp i gode familier enn at det ene må dø fordi noen voksne har behov for å ta hensyn til egne følelser framfor livet til et barn.

Jeg har ikke moderert meg. Jeg har bare tilføyd hva mitt personlige valg ville være, uten at jeg derved vil hevde at det er det eneste rette valget.

Slik jeg oppfatter dine innlegg, har du laget en etisk konklusjon som du mener må være opplagt for ALLE. Det er dette jeg er uenig i, og det er det jeg ønsker å diskutere.

Din konklusjon er naturlig nok opplagt for DEG, for den er i tråd med DITT verdisyn og hvordan DU oppfatter et nyskapt foster. Ut fra hva du skriver, får jeg inntrykk av at du oppfatter embryoet som et BARN som bør få leve dersom det er mulig, ikke bare en celleklump som kan fjernes uten noe mer om og men.

Det er mange som deler denne oppfatningen med deg, og det er også mange som har et annet syn på det hele, ellers ville vi vel neppe hatt selvbestemt abort i Norge. Loven setter ingen krav til hva som er etisk riktig grunn for å velge abort – kvinnen velger selv. Kravet er at aborten må skje innen 12. svangerskapsuke. En slik lov ville ikke blitt vedtatt om det unge fosteret ble betraktet som et BARN med rett til å leve.

Det er altså all grunn til å tro at det faktisk er mange som oppfatter et ungt foster som en celleklump som kan fjernes uten at det er etisk klanderverdig. Er det da FEIL om en person med dette verdisynet velger abort?

Hvor går grensen for hva som er en celleklump og hva som er et barn? Loven sier ved 12. uke. Dette vil folk ha ulike og sterke meninger om. Hvem har rett? Hvem har feil?

Slik jeg ser det, er dette et verdi/livssyn-spørsmål. Jeg mener det må være opptil den enkelte å finne ut hva som er sant for en selv, og være tro mot dette. Uten å fordømme de som kommer til en annen konklusjon.

For meg ville det antakelig vært umulig å velge abort. Men jeg synes ikke dermed at jeg har rett til å fordømme at noen tenker og velger annerledes. Så lenge det oppleves som riktig for den personen som gjør et slikt valg, hvordan kan jeg da si at valget er feil? Det ville være feil for MEG, men jeg er ikke den andre personen.

Jeg tror det beste er at hver og en er trofast mot sitt eget verdisyn og velger i samsvar med dette, og at man respekterer at andre som har et annet verdisyn velger i samsvar med dette. Valgene blir forskjellige, men de er riktige innenfor rammene av hvert sitt verdisyn. Slik er min oppfatning.

[Gjest har ingen respekt for dette synet]

Jeg har ikke moderert meg. Jeg har bare tilføyd hva mitt personlige valg ville være, uten at jeg derved vil hevde at det er det eneste rette valget.

Slik jeg oppfatter dine innlegg, har du laget en etisk konklusjon som du mener må være opplagt for ALLE. Det er dette jeg er uenig i, og det er det jeg ønsker å diskutere.

Din konklusjon er naturlig nok opplagt for DEG, for den er i tråd med DITT verdisyn og hvordan DU oppfatter et nyskapt foster. Ut fra hva du skriver, får jeg inntrykk av at du oppfatter embryoet som et BARN som bør få leve dersom det er mulig, ikke bare en celleklump som kan fjernes uten noe mer om og men.

Det er mange som deler denne oppfatningen med deg, og det er også mange som har et annet syn på det hele, ellers ville vi vel neppe hatt selvbestemt abort i Norge. Loven setter ingen krav til hva som er etisk riktig grunn for å velge abort – kvinnen velger selv. Kravet er at aborten må skje innen 12. svangerskapsuke. En slik lov ville ikke blitt vedtatt om det unge fosteret ble betraktet som et BARN med rett til å leve.

Det er altså all grunn til å tro at det faktisk er mange som oppfatter et ungt foster som en celleklump som kan fjernes uten at det er etisk klanderverdig. Er det da FEIL om en person med dette verdisynet velger abort?

Hvor går grensen for hva som er en celleklump og hva som er et barn? Loven sier ved 12. uke. Dette vil folk ha ulike og sterke meninger om. Hvem har rett? Hvem har feil?

Slik jeg ser det, er dette et verdi/livssyn-spørsmål. Jeg mener det må være opptil den enkelte å finne ut hva som er sant for en selv, og være tro mot dette. Uten å fordømme de som kommer til en annen konklusjon.

For meg ville det antakelig vært umulig å velge abort. Men jeg synes ikke dermed at jeg har rett til å fordømme at noen tenker og velger annerledes. Så lenge det oppleves som riktig for den personen som gjør et slikt valg, hvordan kan jeg da si at valget er feil? Det ville være feil for MEG, men jeg er ikke den andre personen.

Jeg tror det beste er at hver og en er trofast mot sitt eget verdisyn og velger i samsvar med dette, og at man respekterer at andre som har et annet verdisyn velger i samsvar med dette. Valgene blir forskjellige, men de er riktige innenfor rammene av hvert sitt verdisyn. Slik er min oppfatning.

Vi diskuterer ikke her om det er riktig å ta abort på et generelt grunnlag. Vi diskuterer om det er riktig å gjøre det for voksne mennesker som står oppe i en situasjon der de mest av alt ønsker seg et barn.

Dette utgjør en stooor forskjell for meg

[BMS!]

Jeg har ikke moderert meg. Jeg har bare tilføyd hva mitt personlige valg ville være, uten at jeg derved vil hevde at det er det eneste rette valget.

Slik jeg oppfatter dine innlegg, har du laget en etisk konklusjon som du mener må være opplagt for ALLE. Det er dette jeg er uenig i, og det er det jeg ønsker å diskutere.

Din konklusjon er naturlig nok opplagt for DEG, for den er i tråd med DITT verdisyn og hvordan DU oppfatter et nyskapt foster. Ut fra hva du skriver, får jeg inntrykk av at du oppfatter embryoet som et BARN som bør få leve dersom det er mulig, ikke bare en celleklump som kan fjernes uten noe mer om og men.

Det er mange som deler denne oppfatningen med deg, og det er også mange som har et annet syn på det hele, ellers ville vi vel neppe hatt selvbestemt abort i Norge. Loven setter ingen krav til hva som er etisk riktig grunn for å velge abort – kvinnen velger selv. Kravet er at aborten må skje innen 12. svangerskapsuke. En slik lov ville ikke blitt vedtatt om det unge fosteret ble betraktet som et BARN med rett til å leve.

Det er altså all grunn til å tro at det faktisk er mange som oppfatter et ungt foster som en celleklump som kan fjernes uten at det er etisk klanderverdig. Er det da FEIL om en person med dette verdisynet velger abort?

Hvor går grensen for hva som er en celleklump og hva som er et barn? Loven sier ved 12. uke. Dette vil folk ha ulike og sterke meninger om. Hvem har rett? Hvem har feil?

Slik jeg ser det, er dette et verdi/livssyn-spørsmål. Jeg mener det må være opptil den enkelte å finne ut hva som er sant for en selv, og være tro mot dette. Uten å fordømme de som kommer til en annen konklusjon.

For meg ville det antakelig vært umulig å velge abort. Men jeg synes ikke dermed at jeg har rett til å fordømme at noen tenker og velger annerledes. Så lenge det oppleves som riktig for den personen som gjør et slikt valg, hvordan kan jeg da si at valget er feil? Det ville være feil for MEG, men jeg er ikke den andre personen.

Jeg tror det beste er at hver og en er trofast mot sitt eget verdisyn og velger i samsvar med dette, og at man respekterer at andre som har et annet verdisyn velger i samsvar med dette. Valgene blir forskjellige, men de er riktige innenfor rammene av hvert sitt verdisyn. Slik er min oppfatning.

Men dette handler vel ikke om selvbestem abort rett eller ei, ahg.

Jeg mener også at jeg finner denne historien meget egosentrisk, og mangler forståelse på at noen kan ha tatt ett slikt valg, i en så dan stund.

MEN, jeg er, personlig for fri abort. Men det handler vel neppe denne tråden om.

Det er du som lager en kampsak av dette, om jeg ikke har missforstått deg helt da.

Dette var mitt syn på saken.

God helg klem fra den lykklige

[ahg]

Men dette handler vel ikke om selvbestem abort rett eller ei, ahg.

Jeg mener også at jeg finner denne historien meget egosentrisk, og mangler forståelse på at noen kan ha tatt ett slikt valg, i en så dan stund.

MEN, jeg er, personlig for fri abort. Men det handler vel neppe denne tråden om.

Det er du som lager en kampsak av dette, om jeg ikke har missforstått deg helt da.

Dette var mitt syn på saken.

God helg klem fra den lykklige

Hei BMS ! Du synes historien er egosentrisk, og det har jeg ikke problemer med å forstå. Jeg reagerer likevel på at en bruker omtaler handlingen som «feil, feil, feil».

Hadde vedkommende nøyd seg med å si «jeg er sterkt uenig, og for MIN DEL blir dette helt feil», så hadde jeg ikke reagert. Det er det å formulere egne vurderinger som om de var generelle sannheter, som jeg reagerer på.

Jeg har med mine innlegg forsøkt å tydeliggjøre dette, men det virker ikke som jeg har lykkes i å få det fram godt nok. Tydeligvis ikke noe sjakktrekk å begynne å snakke om abortloven, da det ser ut til å trekke oppmerksomheten vekk fra mitt egentlige hovedpoeng.

Jeg ønsker ikke å lage noen kampsak ut av dette. Jeg har forsøkt å markere et synspunkt så tydelig jeg kan, og har møtt liten forståelse for det. Det må jeg bare akseptere. Jeg endrer ikke mitt synspunkt for det, men jeg behøver vel ikke å tvære det ut mer nå.

Ønsker dere en fantastisk tur for å hente barnet deres!

[mil1365380270]

Selv om man kan være sterkt uenig med andres valg, synes jeg man skal være forsiktig med å dømme så ensidig som jeg synes du gjør.

Aner ikke hva jeg hadde gjort i samme situasjon. Tror det ville føltes som et bortimot umulig dilemma, og at det ville være fryktelig vondt enten jeg måtte velge det ene eller det andre.

Det er en annen side av saken som jeg også har lyst til å nevne: et svangerskap kan være svært usikkert, og man vet ikke om det vil ende med spontanabort. Har man fått tildelt et barn, så vet man at det barnet er der. Jeg har fått tildeling to ganger (heldigvis uten å være gravid!) og vet hvor sterkt det kan være følelsesmessig. Så det er slett ikke noe enkelt valg. Om man kan forsvare å ta abort, skal jeg ikke uttale meg om, men jeg synes personlig det er mulig å forstå et slikt valg.

Jeg er aktiv forsvarer av fri abort, men lurer på om det ikke hadde vært riktig å ikke avbryte svangerskapet i dette tilfellet.

Sjansen for at disse barna får et like bra hjem i en annen familie, tror jeg kanskje er større, enn sjansen for at dette ufødte barnet ikke vil bli et savn i fremtiden.

Det er noe med at paret allerede har forsøkt å få barn, mislykkes, og så kommer det plutselig, på feil tidspunkt. Ingen andre kan frata kvinnen valget, men dette er absolutt et tilfelle, hvor sjansen er tilstede for å angre....

[Gjest Hoderystende]

Jeg har ikke moderert meg. Jeg har bare tilføyd hva mitt personlige valg ville være, uten at jeg derved vil hevde at det er det eneste rette valget.

Slik jeg oppfatter dine innlegg, har du laget en etisk konklusjon som du mener må være opplagt for ALLE. Det er dette jeg er uenig i, og det er det jeg ønsker å diskutere.

Din konklusjon er naturlig nok opplagt for DEG, for den er i tråd med DITT verdisyn og hvordan DU oppfatter et nyskapt foster. Ut fra hva du skriver, får jeg inntrykk av at du oppfatter embryoet som et BARN som bør få leve dersom det er mulig, ikke bare en celleklump som kan fjernes uten noe mer om og men.

Det er mange som deler denne oppfatningen med deg, og det er også mange som har et annet syn på det hele, ellers ville vi vel neppe hatt selvbestemt abort i Norge. Loven setter ingen krav til hva som er etisk riktig grunn for å velge abort – kvinnen velger selv. Kravet er at aborten må skje innen 12. svangerskapsuke. En slik lov ville ikke blitt vedtatt om det unge fosteret ble betraktet som et BARN med rett til å leve.

Det er altså all grunn til å tro at det faktisk er mange som oppfatter et ungt foster som en celleklump som kan fjernes uten at det er etisk klanderverdig. Er det da FEIL om en person med dette verdisynet velger abort?

Hvor går grensen for hva som er en celleklump og hva som er et barn? Loven sier ved 12. uke. Dette vil folk ha ulike og sterke meninger om. Hvem har rett? Hvem har feil?

Slik jeg ser det, er dette et verdi/livssyn-spørsmål. Jeg mener det må være opptil den enkelte å finne ut hva som er sant for en selv, og være tro mot dette. Uten å fordømme de som kommer til en annen konklusjon.

For meg ville det antakelig vært umulig å velge abort. Men jeg synes ikke dermed at jeg har rett til å fordømme at noen tenker og velger annerledes. Så lenge det oppleves som riktig for den personen som gjør et slikt valg, hvordan kan jeg da si at valget er feil? Det ville være feil for MEG, men jeg er ikke den andre personen.

Jeg tror det beste er at hver og en er trofast mot sitt eget verdisyn og velger i samsvar med dette, og at man respekterer at andre som har et annet verdisyn velger i samsvar med dette. Valgene blir forskjellige, men de er riktige innenfor rammene av hvert sitt verdisyn. Slik er min oppfatning.

Du gjør meg til en fundamentalistisk motstander av abort, men det er jeg slett ikke. Det jeg sier er at jeg mener at man skal ha veldig gode grunner for å ta abort. Du skal være i en fortvilt situasjon hvor den ENESTE utveien DU ser er abort.

Du skriver: "Ut fra hva du skriver, får jeg inntrykk av at du oppfatter embryoet som et BARN som bør få leve dersom det er mulig, ikke bare en celleklump som kan fjernes uten noe mer om og men." Nei, jeg likestiller ikke et foster under 12 uker som et barn, i og med at det ikke er i stand til å leve utenfor livmoren. Men når du sier at du mener at det er en celleklump som kan fjernes uten noe mer om å men, så skvetter jeg på nytt i stolen. Ta fram ei bok og se på et bilde av et foster i 12 uke og du vil se at dette er mye mer enn en celleklump. Å påstå at det å ta abort er å fjerne en celleklump uten noe mer om og men synes jeg faktisk ikke bare er å vise disrespekt overfor forstret, men også overfor de kvinner som føler at abort er siste utvei. Noe det derimot ikke er i dette tilfellet, siste utvei altså.

[ahg]

Du gjør meg til en fundamentalistisk motstander av abort, men det er jeg slett ikke. Det jeg sier er at jeg mener at man skal ha veldig gode grunner for å ta abort. Du skal være i en fortvilt situasjon hvor den ENESTE utveien DU ser er abort.

Du skriver: "Ut fra hva du skriver, får jeg inntrykk av at du oppfatter embryoet som et BARN som bør få leve dersom det er mulig, ikke bare en celleklump som kan fjernes uten noe mer om og men." Nei, jeg likestiller ikke et foster under 12 uker som et barn, i og med at det ikke er i stand til å leve utenfor livmoren. Men når du sier at du mener at det er en celleklump som kan fjernes uten noe mer om å men, så skvetter jeg på nytt i stolen. Ta fram ei bok og se på et bilde av et foster i 12 uke og du vil se at dette er mye mer enn en celleklump. Å påstå at det å ta abort er å fjerne en celleklump uten noe mer om og men synes jeg faktisk ikke bare er å vise disrespekt overfor forstret, men også overfor de kvinner som føler at abort er siste utvei. Noe det derimot ikke er i dette tilfellet, siste utvei altså.

Du har misforstått meg grundig.

For det første oppfatter jeg deg ikke som en fundamentalistisk motstander av abort. Jeg har oppfattet din mening slik du beskriver det selv: at abort bør være siste utvei i en fortvilt situasjon (hvilket jeg forøvrig ikke vil si er å være for FRI abort, men å tillate abort i nødsituasjoner). Om du mener jeg har uttrykt meg på en måte som gjør deg til en fundamentalistisk abortmotstander, er det bare å beklage. Det har ikke vært min hensikt.

For det andre har jeg ikke på noe tidspunkt sagt at JEG mener at et lite foster bare er en celleklump. Jeg har sagt at en del mennesker mener det. Jeg er ikke blant dem.

Det jeg har forsøkt å diskutere, handler ikke om jeg er for eller mot abort, men om å uttrykke seg skråsikkert om hva som er riktig eller galt for andre å velge.

Det virker som vi snakker forbi hverandre hele tiden, og da blir det ikke meningsfylt for meg å fortsette.

Rent personlig har jeg ingen problemer med å følge din argumentasjon for hvorfor du mener det er feil å velge abort i et slikt tilfelle. Våre verdisystemer er antakelig ikke så veldig forskjellig i så måte.

Det blir likevel feil for meg å hevde at ens egen konklusjon, basert på eget verdisystem, er opplagt riktig for alle andre også.

[Gjest Hoderystende]

Du har misforstått meg grundig.

For det første oppfatter jeg deg ikke som en fundamentalistisk motstander av abort. Jeg har oppfattet din mening slik du beskriver det selv: at abort bør være siste utvei i en fortvilt situasjon (hvilket jeg forøvrig ikke vil si er å være for FRI abort, men å tillate abort i nødsituasjoner). Om du mener jeg har uttrykt meg på en måte som gjør deg til en fundamentalistisk abortmotstander, er det bare å beklage. Det har ikke vært min hensikt.

For det andre har jeg ikke på noe tidspunkt sagt at JEG mener at et lite foster bare er en celleklump. Jeg har sagt at en del mennesker mener det. Jeg er ikke blant dem.

Det jeg har forsøkt å diskutere, handler ikke om jeg er for eller mot abort, men om å uttrykke seg skråsikkert om hva som er riktig eller galt for andre å velge.

Det virker som vi snakker forbi hverandre hele tiden, og da blir det ikke meningsfylt for meg å fortsette.

Rent personlig har jeg ingen problemer med å følge din argumentasjon for hvorfor du mener det er feil å velge abort i et slikt tilfelle. Våre verdisystemer er antakelig ikke så veldig forskjellig i så måte.

Det blir likevel feil for meg å hevde at ens egen konklusjon, basert på eget verdisystem, er opplagt riktig for alle andre også.

Jeg mener ikke at det å ta abort er feil i dette tilfellet ene og alene fordi jeg selv mener det. Fordi om vi kan ha som intensjon og forstå og respektere andres valg så er det vel likevel slik at noen handlinger ikke kan forsvares etisk. Eller prinsippielt om du vil. Jeg forstår at dette kan være en vanskelig situasjon å komme i, men det forvarer IKKE å ta livet av fostret i magen! Rent etisk.

Her snakker vi om voksne mennesker som ønsker seg et barn, ikke om en fortvilet 16 åring som er blitt gravid.