NHD: Ulik praksis

[ulva]

Hvorfor er det slik at man enkelte steder blir kastet ut dersom man prøver å ta livet av seg, mens man andre steder havner på skjermet avdeling? Syns det er en merkelig reaksjon mot noen som har det vondt, å kaste dem ut, mens å legge dem på skjermet avdeling kanskje er litt vel hardt.

[Gjest uten signatur]

Det må da være bedre å komme på skjermet avdeling enn å miste livet?

Og ihvertfall er det bedre for pårørende å ha pasienten på skjermet avdeling enn å ha vedkommende hjemme. Det sliter jo bare ut resten av slekta! Gå slik å være redd for at en en er glad i skal ta livet av seg! Tenk deg selv...

[ulva]

Det må da være bedre å komme på skjermet avdeling enn å miste livet?

Og ihvertfall er det bedre for pårørende å ha pasienten på skjermet avdeling enn å ha vedkommende hjemme. Det sliter jo bare ut resten av slekta! Gå slik å være redd for at en en er glad i skal ta livet av seg! Tenk deg selv...

Jo, men det går jo an å få innleggelse på vanlig, lukket avdeling med tett oppfølging. Hvorfor må det være skjermet avdeling? Og å kaste dem ut synes jeg er helt horribelt! Er enig med deg at det ikke kan være enkelt for de hjemme.

[Gjest det er forskjeller]

Jeg har også inntrykk av at det gjøres ganske stor forskjell fra sted til sted og avd til avd. Synes også det virker som om det kommer litt an på diagnose. Det virker som om det gjøres mer for å hindre en person i å ta livet sitt hvis vedkommende f.eks. har en psykose eller bipolar lidelse, enn om man har en pers.forstyrrelse. Da skal alt ansvar legges på pasienten, og man kaller det selvskading istenden.

Jeg har fått beskjed om å forlate skjermet avd etter selvmordsforsøk, med de ordene at "vi kan ikke ha slik alvorlig selvskading på avdelingen!" Andre steder har jeg blitt overført til videre tvangsopphold pga suicidalfare, uten at jeg har vært psykotisk.

En alvorlig depresjon er vel det samme uansett grunndiagnose, og hvilket sykehus du er på? Sjønner at man prøver å ansvarligjøre pasienten, men man kommer jo ikke noe videre i behandlingen med en død pasient heller..

[soleil]

Det er et paradoks at en blir kastet ut fra et sykehus fordi en har for syk atferd, ja.

På den annen side så kan det ha noe med at sykehuset er mest interessert i å hjelpe motiverte pasienter, ikke pasienter som motarbeider og ødelegger for seg selv, behandlingen sin og andre pasienter.

For pårørende må det være forfedelig frustrerende når det syke familiemedlemmet blir overlatt til seg selv når det er på det svakeste.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det kan ha med at pasienter vurderes å være på ulikt nivå/stadium i behandlingen.

"Erfarne selvskadere" må en etterhvert stille krav til om det skal være mulig å hjelpe dem.

[Gjest Windsong]

Jo, men det går jo an å få innleggelse på vanlig, lukket avdeling med tett oppfølging. Hvorfor må det være skjermet avdeling? Og å kaste dem ut synes jeg er helt horribelt! Er enig med deg at det ikke kan være enkelt for de hjemme.

På meg virker det helt bakvent at man blir skrevet ut om en "selvskader." Jeg har selv vært innlagt med dette problemet, og måtte skrive under en kontrakt om at jeg ikke skulle skade meg selv. Dette ville føre til utskriving.

Jeg forstår at sykehusene helst vil ha motiverte pasienter, men når nå faktisk er syk, er det ikke så lett alltid å oppføre seg etter reglement heller. Dessuten opplevde jeg dette som å bli fratatt kontrollen. Det var sykehuset som hadde kontrollen, ikke jeg. Har ikke blitt selvskadingen. Husværtene mine er ikke så hjerterå at de kaster meg på gata fordi jeg er deprimert. Dessuten klarte jeg utmerket godt å skade meg selv på sykehuset uten at det ble oppdaget. Selvsagt torde jeg ikke be om hjelp da, for det ville jo medføre utskriving! Jeg har litt vanskelig for å forstå denne logikken.

Å skrive ut en som gjør selvmordsførsøk er jo livsfarlig for den det gjelder! Da er det dog bedre å havne på skjerma! Om den suicidale ble utskrevet, og tok livet av seg, kunne man jo takke sykehuse fordi de ikke var tolmodige nok.