Gå til innhold

hunden spiser driten!?!?!?!


Anbefalte innlegg

Jeg er glad i dyr generelt sett, men har ingen spesiel forkjærlighet for hunder annet enn at jeg også synes at hunder er fine dyr:-)

En kamerat av meg drev aktivt med redningshunder samtidig som han tok hånd om noen hunder som var "spesielt vansklige".

Jeg har ikke så mye kontakt med han lenger, men for alt hva jeg vet så holder han kanskje på ennå? Han heter Ben Evensen. Jeg husker godt hvor mye tdi og arbeid han la ned i dette. Det ble ikke mye tid til overs:-)

Så ekstremt engasjerte er nok ikke vi... :-)

Mannen min er opptatt 1-2 dager i uka med redningshund-trening, og ellers driver vi bare med litt diverse aktivisering i nærmiljøet de andre dagene, samt sykkelturer osv.

Fortsetter under...

Hehe - alle tror det er blandingshunder, de blonde av golden retriever og et-eller-annet, de helt svarte av flatcoated retreiver og et-eller-annet.

Men det er altså en rase som ikke har noen som helst slektskap med retrievere.

Det står mer om rasen her: http://www.hovawart.no/rasen.html - og ytterligere info i diskusjonsforumet på siden der, og for øvrig selvsagt er det mye mer på nettet.

Det er forresten ikke en sofa-rase, den må aktiviseres. Vår hund trenes med tanke på å få den godkjent som redningshund. Mental trening er minst like viktig som fysisk trening, om ikke mer. De er ganske selvstendige og intelligente, så uten nok stimulans/oppgaver så kan den finne på å bli oppfinnsom på egen hånd... :-)

Ellers er den veldig glad i mennesker og andre hunder.

Spør evt meg om du vil vite mer :-)

WOW ! Var bombesikker på at den gyldne der var en golden...mener du det altså ??

Ble også imponert over navnene de har fått :o)

les: Annie von Hove-Trønnes og Achim Grobi von Hove-Trønnes

:-)

Jeg også har en skjønn hund, men jeg anbefaler INGEN å kjøpe en slik.....det er nemlig en "drittrase" om jeg tør si det... Pysete stabeist er vel rette beskrivelsen av rasen...selv de fleste eiere ikke klarer innrømme det.

http://home.no.net/kooikern/nokorase.htm

WOW ! Var bombesikker på at den gyldne der var en golden...mener du det altså ??

Ble også imponert over navnene de har fått :o)

les: Annie von Hove-Trønnes og Achim Grobi von Hove-Trønnes

:-)

Jeg også har en skjønn hund, men jeg anbefaler INGEN å kjøpe en slik.....det er nemlig en "drittrase" om jeg tør si det... Pysete stabeist er vel rette beskrivelsen av rasen...selv de fleste eiere ikke klarer innrømme det.

http://home.no.net/kooikern/nokorase.htm

*sukk*

:o) Men vi er jo glade i voffen da...

WOW ! Var bombesikker på at den gyldne der var en golden...mener du det altså ??

Ble også imponert over navnene de har fått :o)

les: Annie von Hove-Trønnes og Achim Grobi von Hove-Trønnes

:-)

Jeg også har en skjønn hund, men jeg anbefaler INGEN å kjøpe en slik.....det er nemlig en "drittrase" om jeg tør si det... Pysete stabeist er vel rette beskrivelsen av rasen...selv de fleste eiere ikke klarer innrømme det.

http://home.no.net/kooikern/nokorase.htm

OK, ålreit å høre litt ærlige meninger om en rase. Jeg har tenkt litt på å få meg en hund nr. to i familien på sikt, i og med at det blir mannen min som er mest engasjert i arbeidet rundt vår hund. (Redningshundtreningen mm). Da ser jeg nok etter en noe enklere og mindre hund for min egen del, for det er ikke til å komme bort fra at hovawart'en er en rase som krever en del av sin eier...

Men ja - det ER en hovawart og ikke en golden-blanding. Ikke noe retriever-blod i denna hunden nei! :-) Ikke noe jakt-instinkt heller, men dog vakt-instinkt.

Se flere flotte "hoffer" her:

http://www.codeman.fi/photo/hoffe.jpg

http://www.hovrikets.com/bilder/artos%20b%20aslund_sitt.JPG

http://www.hovrikets.com/bilder/carra%204.jpg

http://home.no.net/robenhof/frames/favoritter_en.htm

http://home.no.net/robenhof/frames/favoritter_to.htm

http://home.no.net/robenhof/frames/favoritter_tre.htm

Det er for øvrig den "smt-varianten" (svart med tegninger) som er den mest populære fargen, i alle fall blant hoffe-eiere flest her til lands. Men alle er fine synes jeg! (Og så var det så få smt-valper i kullet der vi ville ha vår fra, og egenskaper er viktigere enn farge!). Selv om hovawart er en vakker rase, så avles den ikke på utseende, men på bruksegenskaper, i all hovedsak. Det er strenge kriterier for avlsgodkjenning, slik at man holder rasen sunn og frisk.

Gjest lis@bet

Bikkja til søstern spiste driten fra utedoen da den skulle tømmes...og gjerne sin egen eller andres drit på gata.

PY, ass!

Hunden® elsker jo også å slikke meg i ansiktet og oppoverarmene mine og på hendene mine. Jeg syns det er dritekkelt! Jeg er også 'prippen' og sier ifra når søstern min legger hundebåndet på spisebordet mitt.

Men mus på kjøkkenet er greit? ;-) *ert, ert*

WOW ! Var bombesikker på at den gyldne der var en golden...mener du det altså ??

Ble også imponert over navnene de har fått :o)

les: Annie von Hove-Trønnes og Achim Grobi von Hove-Trønnes

:-)

Jeg også har en skjønn hund, men jeg anbefaler INGEN å kjøpe en slik.....det er nemlig en "drittrase" om jeg tør si det... Pysete stabeist er vel rette beskrivelsen av rasen...selv de fleste eiere ikke klarer innrømme det.

http://home.no.net/kooikern/nokorase.htm

Glemte å kommentere det med navnene, men ja, det er ofte stilfulle navn på disse hundene. I og med at rasen er tysk, og det også er noen tyskspråklige oppdrettere her i landet, så holder enkelte på slike ting som vom/von i navnet. (Der kennelnavnet står etter von/vom).

Men - som alle andre hunder så har de jo enklere navn til vanlig da, enten en del av oppdretterens navn, eller noe helt annet.

Annonse

Det var mange forskjellige fargekombinasjoner på en rase.

Har ikke hørt om den før.

Gjeterhund?

Nei, ikke gjeterhund, men gårds-vakthund. Rasenavnet betyr visst fra (gammel) tyske gård+vakt (hova/hof+wart).

Hunden var selvstendig, passet på gården, mens bonden og de andre på gården holdt på med sitt. Rasen holdt på å dø ut, men på 20-30 tallet var det en tysker som sørget for å berge rasen og få opp bestanden.

Hovawart er beskrevet så langt bak som 1200-tallet, der det bl.a. i en tysk lov sto noe om at man måtte betale en viss erstatning dersom man drepte eller stjal en hovawart.

OK, ålreit å høre litt ærlige meninger om en rase. Jeg har tenkt litt på å få meg en hund nr. to i familien på sikt, i og med at det blir mannen min som er mest engasjert i arbeidet rundt vår hund. (Redningshundtreningen mm). Da ser jeg nok etter en noe enklere og mindre hund for min egen del, for det er ikke til å komme bort fra at hovawart'en er en rase som krever en del av sin eier...

Men ja - det ER en hovawart og ikke en golden-blanding. Ikke noe retriever-blod i denna hunden nei! :-) Ikke noe jakt-instinkt heller, men dog vakt-instinkt.

Se flere flotte "hoffer" her:

http://www.codeman.fi/photo/hoffe.jpg

http://www.hovrikets.com/bilder/artos%20b%20aslund_sitt.JPG

http://www.hovrikets.com/bilder/carra%204.jpg

http://home.no.net/robenhof/frames/favoritter_en.htm

http://home.no.net/robenhof/frames/favoritter_to.htm

http://home.no.net/robenhof/frames/favoritter_tre.htm

Det er for øvrig den "smt-varianten" (svart med tegninger) som er den mest populære fargen, i alle fall blant hoffe-eiere flest her til lands. Men alle er fine synes jeg! (Og så var det så få smt-valper i kullet der vi ville ha vår fra, og egenskaper er viktigere enn farge!). Selv om hovawart er en vakker rase, så avles den ikke på utseende, men på bruksegenskaper, i all hovedsak. Det er strenge kriterier for avlsgodkjenning, slik at man holder rasen sunn og frisk.

Jeg ser mer forskjell nå ja :-) Spesielt snutepartiet (spissere), ørene (mindre?) og halen (mer "fane" og bøyd ?)

Det var noen utrolig vakre hunder :o)

Vi har hatt hund tidligere og angrer virkelig på at vi valgte "ny" rase denne gangen...jeg er litt forbanna på oppdretter og andre kooiker-eiere som bare skryter av rasen uten å fortelle at de fleste har problemer med nervøse hunder som føler seg truet av nesten alt som ikke er kjent.... Alt nytt er potensielt farlig liksom...

Det er utrolig travelt.

Oppdretterne skryter av barnevennlige hunder, men hvis du besøker de kan du ikke nærme deg flere av hundene deres fordi "de kjenner deg ikke" og kan lett glefse etter småbarn om de føler seg truet (skal ikke mye til)

Hadde de bare fortalt dette FØR ! Grrr,.... :o(

Forøvrig er hunden helt herlig. Han elsker alle han har hilst på og godtatt, og er våre barn's beste venn. Fra de tåler han "alt".

Men neste gang jeg skal ha hund skal jeg finne en rase med sterk psyke.

Jeg ser mer forskjell nå ja :-) Spesielt snutepartiet (spissere), ørene (mindre?) og halen (mer "fane" og bøyd ?)

Det var noen utrolig vakre hunder :o)

Vi har hatt hund tidligere og angrer virkelig på at vi valgte "ny" rase denne gangen...jeg er litt forbanna på oppdretter og andre kooiker-eiere som bare skryter av rasen uten å fortelle at de fleste har problemer med nervøse hunder som føler seg truet av nesten alt som ikke er kjent.... Alt nytt er potensielt farlig liksom...

Det er utrolig travelt.

Oppdretterne skryter av barnevennlige hunder, men hvis du besøker de kan du ikke nærme deg flere av hundene deres fordi "de kjenner deg ikke" og kan lett glefse etter småbarn om de føler seg truet (skal ikke mye til)

Hadde de bare fortalt dette FØR ! Grrr,.... :o(

Forøvrig er hunden helt herlig. Han elsker alle han har hilst på og godtatt, og er våre barn's beste venn. Fra de tåler han "alt".

Men neste gang jeg skal ha hund skal jeg finne en rase med sterk psyke.

Er usikker på om ørene er annerledes, jeg er ikke helt inne i detaljene på retrievere... :-) Men du har rett i at de er spissere i snutepartiet, og at halen er mer fanete og ofte bøyd. Jeg har for øvrig ALDRI sett vår hund ha halen mellom beina. Tøff "liten" krabat våres, det er sikkert og visst. Det er jo forskjell på individer innen en rase, men de aller fleste hovawart'er jeg har truffet er glade i mennesker, og ikke pysete. De er imidlertid litt tøffe å oppdra, i og med at de er ganske så selvstendige og intelligente. Går lett lei om man bare terper på det samme hele tiden, så variasjon i treningen er et nøkkelord. Når det er sagt så er det hovawarter i alle klasser innen LP (lydighet), også Elite. Vi har imidlertid ingen ambisjoner om å klatre så høyt i lydighet, vi trener kun lydighet for hverdagslydighet-bruk, og for de kravene som stilles for godkjenning av redningshund.

Hovawart er en rase der hundene blir sent mentalt modne, gjerne ikke før i 3-års-alderen. Men vi har sett stor utvikling det siste halvåret på vår nå, han er ca 17 mnd., så det går jo framover. Noen-og-tredve kilo valp på ca 70 cm KAN bli litt mye å holde styr på innimellom... ;-)

Ellers er det en temmelig frisk rase, med lite HD. Ellers er det også registrert hypotyreose hos hovawarter, men man avler ikke på hunder med, eller slektninger av andre hunder som har denne sykdommen, slik at den ikke skal få spre seg.

Hvis du er interessert i mer om rasen, så ligger det noen gode spørsmål og svar på Hovawart-klubbens diskusjonssider:

http://pub33.bravenet.com/forum/show.php?usernum=2766872861&cpv=1

(De to øverste trådene, med svar fra bl.a. Tonje)

Bikkja til søstern spiste driten fra utedoen da den skulle tømmes...og gjerne sin egen eller andres drit på gata.

PY, ass!

Hunden® elsker jo også å slikke meg i ansiktet og oppoverarmene mine og på hendene mine. Jeg syns det er dritekkelt! Jeg er også 'prippen' og sier ifra når søstern min legger hundebåndet på spisebordet mitt.

Det går jo fint an å hindre/nekte en hund i å slikke på deg da. Særlig i ansiktet, selv om det er et instinkt hos hunden. Selv hater jeg å bli slikket midt i ansiktet, men på kinnet, nesten bort mot øret - det er greit. Så vi har trent inn "kommandoen nuss" på dette, han får kun lov å "nusse" oss på vår kommando, og da vender vi kinnet til for å unngå slikking i hele fjeset. Da får han gjort noe instinktet hans tilsier at han skal gjøre, samtidig som vi får det på våre premisser.

Det er heller ingen nødvendighet at du skal måtte la en hund slikke deg alle steder når du ikke ønsker det. Men å la den få snuse litt på deg idet du kommer, det bør du gjerne gjøre, slik at den har fått hilse.

Annonse

Det går jo fint an å hindre/nekte en hund i å slikke på deg da. Særlig i ansiktet, selv om det er et instinkt hos hunden. Selv hater jeg å bli slikket midt i ansiktet, men på kinnet, nesten bort mot øret - det er greit. Så vi har trent inn "kommandoen nuss" på dette, han får kun lov å "nusse" oss på vår kommando, og da vender vi kinnet til for å unngå slikking i hele fjeset. Da får han gjort noe instinktet hans tilsier at han skal gjøre, samtidig som vi får det på våre premisser.

Det er heller ingen nødvendighet at du skal måtte la en hund slikke deg alle steder når du ikke ønsker det. Men å la den få snuse litt på deg idet du kommer, det bør du gjerne gjøre, slik at den har fått hilse.

Jeg liker det jo ikke, så jeg pleier å ta vekk armene (og ansiktet hvis han prøver seg) hver gang. Men søstern min og resten av familien gjør ikke det, så jeg føler meg litt prippen...

Jeg liker det jo ikke, så jeg pleier å ta vekk armene (og ansiktet hvis han prøver seg) hver gang. Men søstern min og resten av familien gjør ikke det, så jeg føler meg litt prippen...

Særlig opp i ansiktet synes jeg det må være helt greit å IKKE like å bli slikket på av en hund, og generelt også.

Men - jeg har selv vært veldig skeptisk til (og egenlig redd for...) hunder i hele mitt liv, inntil for noe sånt som drøyt 2 år siden, så jeg vet at det ikke er ønskelig for alle å ha så tett kontakt med hunder. Det burde man som hunde-eier respektere, selv om man selv synes hunden er "verdens herligste". Uten å dra paralellen for langt, så er det visse fellestrekk med småbarns-foreldre, som synes deres håpefulle er verdens mest fantastiske vesener, og kanskje ikke helt innser at alle andre ikke nødvendigvis er like kjempebegeistret for alt den håpefulle sier & gjør.

Nei, sett grenser selv for hvor nærgående du synes hunden skal være. For din egen del (slippe masing) så synes jeg du i alle fall bør la hunden få snuse på deg når du kommer, for å ha hilst, uten at det MÅ være slikking i ansiktet da. En hund som vil hoppe opp (for å slikke i ansikt?) kan man avvvise med ganske enkelt å snu siden eller ryggen til. Snur man ryggen til er det et veldig avvisende signal i hundeverden.

PS: Jeg ble mindre engstelig og skeptisk til hunder ved å lære å tolke hunders kroppssignaler bedre, kunnskap er makt! :-) Min nåværende mann var veldig lysten på å få hund når vi traff hverandre, men måtte legge det på is pga min anti-innstilling. Han ville aldri presset meg til å gå med på å skaffe oss hund, så han startet med litt opplæring, for å få meg litt på gli. Og etter hvert kom jeg jo da veldig på gli... :-)

Særlig opp i ansiktet synes jeg det må være helt greit å IKKE like å bli slikket på av en hund, og generelt også.

Men - jeg har selv vært veldig skeptisk til (og egenlig redd for...) hunder i hele mitt liv, inntil for noe sånt som drøyt 2 år siden, så jeg vet at det ikke er ønskelig for alle å ha så tett kontakt med hunder. Det burde man som hunde-eier respektere, selv om man selv synes hunden er "verdens herligste". Uten å dra paralellen for langt, så er det visse fellestrekk med småbarns-foreldre, som synes deres håpefulle er verdens mest fantastiske vesener, og kanskje ikke helt innser at alle andre ikke nødvendigvis er like kjempebegeistret for alt den håpefulle sier & gjør.

Nei, sett grenser selv for hvor nærgående du synes hunden skal være. For din egen del (slippe masing) så synes jeg du i alle fall bør la hunden få snuse på deg når du kommer, for å ha hilst, uten at det MÅ være slikking i ansiktet da. En hund som vil hoppe opp (for å slikke i ansikt?) kan man avvvise med ganske enkelt å snu siden eller ryggen til. Snur man ryggen til er det et veldig avvisende signal i hundeverden.

PS: Jeg ble mindre engstelig og skeptisk til hunder ved å lære å tolke hunders kroppssignaler bedre, kunnskap er makt! :-) Min nåværende mann var veldig lysten på å få hund når vi traff hverandre, men måtte legge det på is pga min anti-innstilling. Han ville aldri presset meg til å gå med på å skaffe oss hund, så han startet med litt opplæring, for å få meg litt på gli. Og etter hvert kom jeg jo da veldig på gli... :-)

Jeg er jo veldig glad i dyr, hunder også - men syns enkelte hunder er litt voldsomme, selv om det kan være litt moro også. I tillegg til å slikke *intenst* på armene, vil han bite i hånden min, det er hans måte å hilse på. Det er jo plagsomt, særlig for fremmede som er redd for hunder. Noen kan jo finne på å forlange den avlivet fordi den bet! Det tilhører rasen, retrievere (Flat Coated) denne bite-hilsningen. Søstern min forsøker å avvenne den, ved å putte en gammel sko i munnen på dem.

Mange hunder må jo ha noe i munnen når noen kommer! Et kjøttbein, en støvlett, et skjerf eller noe.....

Hunden har også sluttet å hoppe opp og slikke i ansiktet, han er 2 år nå.

Jeg er jo veldig glad i dyr, hunder også - men syns enkelte hunder er litt voldsomme, selv om det kan være litt moro også. I tillegg til å slikke *intenst* på armene, vil han bite i hånden min, det er hans måte å hilse på. Det er jo plagsomt, særlig for fremmede som er redd for hunder. Noen kan jo finne på å forlange den avlivet fordi den bet! Det tilhører rasen, retrievere (Flat Coated) denne bite-hilsningen. Søstern min forsøker å avvenne den, ved å putte en gammel sko i munnen på dem.

Mange hunder må jo ha noe i munnen når noen kommer! Et kjøttbein, en støvlett, et skjerf eller noe.....

Hunden har også sluttet å hoppe opp og slikke i ansiktet, han er 2 år nå.

Jeg har ikke noe særlig peil på hunder generelt, så jeg skal ikke uttale meg om det er en rimelig unnskyldning dette med "at sånn er flatcoated når de hilser". Det høres ut som en litt lettvint unnskyldning spør du meg, men jeg understreker at jeg IKKE kjenner rasens særegenheter, ut over at de er ganske livlige hunder med _stort_ aktiviseringsbehov. Alderen kan forresten også ha noe å si, det er ikke alle raser som er mentalt "voksne" når de er 2, noen - slik som hovawarten - blir ikke modne før de er rundt 3 år. Om det samme er tilfelle med flat'en så kan det jo hende den vil roe seg om et år eller så.

Her er litt om flat'en som jeg fant fram til nå:

"Innendørs er likevel en flat rolig, spesielt dersom den får brukt både hode og kroppen i løpet av dagen. Rasen har fått rykte på seg for å være lettstresset og hyperaktive, og dette kan de bli dersom de ikke får jobbe med et eller annet. Alle retrievere er svært allsidige, så det er nesten det samme hva arbeidsoppgavene er så lenge flat´en får noe å gjøre. De kan få utløp for energien sin under turer i skog og mark, jakttrening, bruks, lydighet eller agility."

Klippet fra http://www.canis.no/redirect.php?target=/oppdretter/rasepres.php?raseid=314 (det er bare et utdrag jeg limte inn i dette svaret, så se på linken for mer info).

Vår hund spiste kattemøkk før. Har samme erfaring som et par under her, og har disse råd:

1. Skikkelig fôr fra veterinær/felleskjøpet (ja, det er dyrt men hunden er din beste venn!)

2. Lange gode lufteturer, 1-2 timer HVER dag (voksen hund)

3.Aktivisering/lek. Ikke la den stå aleine ute for lenge. Hunder er sosiale vesener!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...