16 1/2 år, leggetider og lommepenger

[mor-bekymret]

Hvor mye skal vi voksne bestemme over leggetider for ungdom på 16-17 år? Det hadde vært kjekkt å høre andres mening om dette. Kan vi forvent at 16-åringen legger seg lenge før mor og far når de er typiske "nattranglere"? Skal vi kontrollere at 16-åringen faktisk legger seg og sover, og ikke ser TV eller spiller data?

Lommepenger: Hva er "normalt" forbruk av lommepenger for 16-åringen? Vår 16-åring trenger penger til bensin(moped), snus, drikke på skolen (han har med matpakke HVER dag), mobil, dataparty, kino (i blant), osv

Slik det fungerer i dag får han 100 kr uka + ca 15 kr daglig til drikke på skolen + vi betaler hans mobilregninger med et snitt på kr 650 pr mnd.

Til sammen utgjør dette ca.kr 1350 pr mnd. Jeg synes dette er MYE penger, men det det er ikke nok. 100 kr uka holder ikke til bensin, snus, snop, osv

Angående snus, jeg vet at han ikke skulle ha brukt snus, men han gjør det, og er slettes ikke alene om det. Og, jeg vet at det nytter så lite med moralprekener. (Han røyker i hvertfall ikke)

Hvor mye bruker andres 16 åringer?

Det virker også som om det er ganske "vanlig" at ungdommer på vidregående også daglig kjøper seg mat. Er det vanlig at 16-åringer bruker 30-40 kroner daglig på skolemat?

Jeg bare lurer. Hadde vært interessant å høre andre meninger om dette da det ofte fører til konflikter hjemme hos oss.

[Gemini]

Jeg har ingen barn, og har ikke så mange tanker om alt du tar opp, men akkurat det med bensin synes jeg det er totalt uhørt å kreve av sine foreldre, velger man å skaffe seg en moped (for konfirmasjonspenger?), så får man pokker meg ta en jobb som avisbud, burger-flipper eller på bensinstasjon - hva som helst som gir noen kroner i kassa.

[Gjest mener jeg, 22 år]

Det er tre år siden jeg gikk ut av videregående.

De som kjøpte mat og drikke på skolen, hadde alle sammen jobb ved siden av skolen.

Jeg hørte ikke om foreldre som sponset barnas nikotin eller alkoholbruk, det ville jeg ikke gjort.

Man behøver ikke jobbe mange timer i uken (les: det behøver ikke gå utover skolearbeidet) for å holde seg selv med lommepenger, så får man heller fp hjelp til kleskjøp, skolebøker osv noen ganger i året.

Hvis dere har god råd, kan dere jo sponse ham så mye dere vil. Men jeg har bodd både midt i Oslo og lenger ute på "landet", og det var vanlig at man hadde omfattende plikter utover det normale (dvs vaske hele huset etc) før man fikk såpass mye lommepenger. Og overalt er det mulig å få en liten jobb, selv om den ikke er så kul eller selv om man må reise et stykke til jobben.

Men de fleste fik nok støtte til bensin / busskort, tror jeg.

Leggetider må en 16 - 17 åring styre selv, men foreldre kan bestemme regler for når de skal være hjemme / gi beskjed hvis de ikke kommer osv så lenge barna bor hjemme og får kost og losji.

[mor-bekymret]

Jeg har ingen barn, og har ikke så mange tanker om alt du tar opp, men akkurat det med bensin synes jeg det er totalt uhørt å kreve av sine foreldre, velger man å skaffe seg en moped (for konfirmasjonspenger?), så får man pokker meg ta en jobb som avisbud, burger-flipper eller på bensinstasjon - hva som helst som gir noen kroner i kassa.

Enig med deg i det, men han kjører moped til/fra skole (3 mil hver dag), så det er hovedsaklig det bensinen går til

[Gemini]

Enig med deg i det, men han kjører moped til/fra skole (3 mil hver dag), så det er hovedsaklig det bensinen går til

OK, så er det kanskje greit å få betalt "skoleskyssen", men hva med mobilregningene og snusen? De burde han i alle fall betalt sjøl. Man må jo lære at forbruk faktisk har en pris, snart skal han ut i "den virkelige verden" der man MÅ sørge for å sette tæring etter næring, og ikke bare forvente at det daler ned ubegrenset med penger når man ønsker mer...

[mor-bekymret]

OK, så er det kanskje greit å få betalt "skoleskyssen", men hva med mobilregningene og snusen? De burde han i alle fall betalt sjøl. Man må jo lære at forbruk faktisk har en pris, snart skal han ut i "den virkelige verden" der man MÅ sørge for å sette tæring etter næring, og ikke bare forvente at det daler ned ubegrenset med penger når man ønsker mer...

Det er faktisk svært få av hans venner som her en jobb. Jeg har selvsagt gjerne sett at han hadde en liten jobb, men det orker han faktisk ikke! Han kan prestere å si: "Når vi har satt han til verden så får vi sannelig forsørge han"

Jobber vokser selvsagt heller ikke på trær og jeg ser også bakdeler med en jobb, da han har kamerater (i hverfall en) som jobber, og har et sinnsykt forhold til bruk av penger.

Vi har forsøkt å gi han plikter hjemme for å oppnå ukelønn, men det fører bare til krangel og ufred. Han utfører ikke jobben - utsetter osv og det kan ende med at han feks låner penger av kamerater.

[Gemini]

Det er faktisk svært få av hans venner som her en jobb. Jeg har selvsagt gjerne sett at han hadde en liten jobb, men det orker han faktisk ikke! Han kan prestere å si: "Når vi har satt han til verden så får vi sannelig forsørge han"

Jobber vokser selvsagt heller ikke på trær og jeg ser også bakdeler med en jobb, da han har kamerater (i hverfall en) som jobber, og har et sinnsykt forhold til bruk av penger.

Vi har forsøkt å gi han plikter hjemme for å oppnå ukelønn, men det fører bare til krangel og ufred. Han utfører ikke jobben - utsetter osv og det kan ende med at han feks låner penger av kamerater.

Hvis han er frisk og ikke har et ekstremt intenst forhold til skolearbeidet sitt, så har han krefter til å ha en lørdags-jobb el.lign. om han vil.

Og så himla vanskelig er det ikke å få seg en liten jobb, om man bare vil. Sjøl jobba jeg ved siden av videregående, i helger og ferier, ikke på hverdagene annet enn i unntakstilfeller.

Men det du forteller sier meg at han allerede har blitt kraftig bortskjemt (eller er av en svært vanskelig natur...) siden han snakker slik til dere og oppfører seg som han gjør. Han roter seg inn i mye tull allerede når det gjelder penger (låner osv), hvordan tror du det skal gå når han flytter hjemmefra? Ungdomsopprør er en ting, men...

[serendipity]

Jeg syntes igrunn at det høres relativt fornuftig ut. Det eneste jeg reagerer litt på er at dere betaler mobil regningen hans i tillegg. Jeg ville heller feks. gitt han to kontantkort for ca.350 kr per. måned . Og så ble det opp til han å disponere det slik at det varte en måned. Slik dere gjør det så kan han jo ringe, eller SMS-så mye han vil nesten.

Men 15x5 (skoledager) er kr 75,- + kr 100,- iuken til annet forbruk er ikke mye synes jeg. Kanskje dere skulle økt ukesbeløpet til feks. kr 300,-, og så måtte han disponere pengene selv. (også da kjøpe kontant kort selv).

En liten x-tra jobb syntes jeg også er på sin plass i den alderen.

Når det gjelder leggetider bør man ha visse retningslinjer. Som feks. ligge i sengen innen kl. 23.30( helst tidligere,men sikkert ikke lett å få til) om man skal på skolen osv. I helgen hadde jeg latt han være opp så lenge han vil (ikke UTE altså).

[mor-bekymret]

Hvis han er frisk og ikke har et ekstremt intenst forhold til skolearbeidet sitt, så har han krefter til å ha en lørdags-jobb el.lign. om han vil.

Og så himla vanskelig er det ikke å få seg en liten jobb, om man bare vil. Sjøl jobba jeg ved siden av videregående, i helger og ferier, ikke på hverdagene annet enn i unntakstilfeller.

Men det du forteller sier meg at han allerede har blitt kraftig bortskjemt (eller er av en svært vanskelig natur...) siden han snakker slik til dere og oppfører seg som han gjør. Han roter seg inn i mye tull allerede når det gjelder penger (låner osv), hvordan tror du det skal gå når han flytter hjemmefra? Ungdomsopprør er en ting, men...

Han er nok meget vanskelig av natur, (og vi har sikkert også skjemt han bort.) Når det gjelder jobb så gidder han ikke forsøke å skaffe seg en. Han hadde for noen uker tilbake tilbud om en grei jobb, bare for noen ettermiddagerd, men det orket han ikke. Han er ellers frisk og bruker ingen tid på skolearbeid, kun på dataspill, så tid har han masse av.....

Jeg skulle ønske at noen kunne gi meg konktrete tips til hva vi kan gjøre for å få han til å forstå at han MÅ bidra med noe selv for å oppnå noe.

[Gemini]

Han er nok meget vanskelig av natur, (og vi har sikkert også skjemt han bort.) Når det gjelder jobb så gidder han ikke forsøke å skaffe seg en. Han hadde for noen uker tilbake tilbud om en grei jobb, bare for noen ettermiddagerd, men det orket han ikke. Han er ellers frisk og bruker ingen tid på skolearbeid, kun på dataspill, så tid har han masse av.....

Jeg skulle ønske at noen kunne gi meg konktrete tips til hva vi kan gjøre for å få han til å forstå at han MÅ bidra med noe selv for å oppnå noe.

I og med at jeg ikke har barn selv, så er jeg nok ikke den rette til å gi konkrete råd om hva dere bør gjøre eller ikke...

Håper du får noen gode råd fra erfarne tenårings-foreldre :-)

[Gjest ikke sign]

Jeg synes han får for mye!! Han burde egentlig ha en liten jobb f.eks. annenhver helg hvor han tjente litt selv. Hadde ikke betalt så mye for ham! Heller ikke hatt råd.. Gjør han noe husarbeid hjemme? Selv om han gjør det synes jeg dere gir ham for mye..

[Gjest ikke sign]

Det var forresten mye penger til mobilen! Kan han ikke spare litt på den regningen/la kontantkortet vare lenger??

[mariaflyfly]

Nå har ikke jeg tenåringsbarn, men uansett ville jeg aldri giddet å sponse ungen min med nikotin-penger!

Kan han ikke skaffe seg en lørdagsjobb?

[tiliti]

Jeg fikk 500 kr mnd da jeg var på den alderen (i 1995), da jeg ble 17 og startet på vgs (hadde et år på folkehøgskole i mellomtiden) hadde jeg 1000 kr mnd til jeg fikk stipend. Etter det hadde jeg stipend + 500 kr mnd (ca 1000 tilsammen).

Dette forsørget røyk, mobil, uteliv, bøker, skolemat etc.

Matpakke var bortkastet, kjøpte bare mat uansett. Tror jeg hadde fått krampe dersom mine foreldre hadde blandet seg i når jeg så på tv eller holdt på med pc, men så gikk jeg folkehøgskole fra 16 til nesten 17, bodde hjemme et halvt år etterpå og flyttet deretter på hybel. Orket ikke at noen skulle bestemme så fordømt mye. (Og hun bestemte ganske lite egentlig).

Nå har jeg ikke tenåringer selv, bare ei på 3, men tatt i betraktning at det ikke er SÅÅÅ lenge siden jeg var tenåring, og min svigerbror er 17 så har jeg iallefall litt innblikk.

Jeg mener at disse pengene (500-1000) skal fint kunne dekke alt. Så får han heller begrense seg litt mht hvor dyre ting han kjøper til skolematen. Ringe litt mindre i mobilen.

Spise litt mindre snop. Kjøre litt mindre moped. (Det ER sunt å gå, selv om ingen tenåringer tror på det:)

Lykke til.

På tross av at jeg fikk så mye og egentlig ikke hadde så store grenser (sommeren før jeg fylte 17 var jeg omtrent ikke hjemme i det hele tatt, ute og kjørte bil med kjæresten min, festet etc) så ble det så mye konflikter hjemme at jeg rett og slett ikke gadd mer.

VI hadde en sinnsyk krangel, jeg flyttet ut, og etter noen måneder roet det hele seg og vi ble gode venner.

[Gjest @nonymus]

Han er nok meget vanskelig av natur, (og vi har sikkert også skjemt han bort.) Når det gjelder jobb så gidder han ikke forsøke å skaffe seg en. Han hadde for noen uker tilbake tilbud om en grei jobb, bare for noen ettermiddagerd, men det orket han ikke. Han er ellers frisk og bruker ingen tid på skolearbeid, kun på dataspill, så tid har han masse av.....

Jeg skulle ønske at noen kunne gi meg konktrete tips til hva vi kan gjøre for å få han til å forstå at han MÅ bidra med noe selv for å oppnå noe.

Han høres forferdelig bortskjemt ut. Dessverre har dere nok laget ris til egen bak med å unnlate å stille krav til ham fra han var yngre. Men dersom dere ønsker en endring: Begynn å sette krav til ham NÅ! Og stålsett dere, slik at dere holder ut kampene som vil følge med. Ellers har dere nok allerede tapt, er jeg redd.

P.S. Jeg har barn selv og har startet tidlig med ansvarliggjøring, nettopp for å unngå å havne i en situasjon lik den du beskriver.

[Gjest Rusle]

Jeg ville aldri ha betalt for tobakk/snus til barna. Skal de bruke noe som de skader seg selv på, får de betale det selv.

Har ikke inntrykk av at de bruker så mye som 40 daglig på skolemat. Noen har et skyhøyt personlig forbruk - over 2500 per mnd. Kan aldri tenke meg at de fleste av disse har en liten jobb. Så da må det være foreldrene som betaler gildet.

Jeg synes et snitt på 650 i mnd på mobil er mye. Min 16 åring har kontantkort og betaler dette selv. Når det gjelder lommepenger har hun ingen fast sum i uka, men får alt fra 60-100. Hun har et lavt personlig forbruk.

Hun legger seg vanligvis kl 23 og står opp 7.

Stakkars tenåringer den dagen de skal stå på egne ben.

[snilen]

Den hundrelappen bør han vaske opp litt for iallfall...

og skal han bruke pengene på snus, så må dette gå ut over snop og klær og kino... dere skal ikke sponse dette, men såklart kan dere ikke kontrollere hva han bruker pengene på, men da skal det gå ut over alt annet!

ellers klarer man seg fint med matpakke, og kan også fint ha med juice hjemmefra. ville heller brukt litt ekstra tid på å ha ordentlig god matpakkemat hjemme, så vet du pengene går til det iallfall. og en kaffe på skolen er jo godt, men det holder med en tier, og dette bør han selv fordele ut fra lommepengene sine.

Mobilregningen hans er sykt høy. Han kommer til å få store problemer når han blir eldre og er nødt å betale dette selv. Dette har han absolutt ikke råd til som student, så det er like godt å venne seg til å bruke mye mindre på mobil med en gang. Kutte ut logoer og konkurranser og avstemminger på tv og alt sånt som koster ti kroner per melding. Og man trenger heller ikke ligge hele natten og smse med skolekamerater.

synes han kan halvere mobilbruken sin lett jeg! minst! det er det greie med kontantkort, at er det tomt så er det tomt, da må folk ringe til deg til du får nye penger neste måned.

[Gjest mener jeg også]

Det er faktisk svært få av hans venner som her en jobb. Jeg har selvsagt gjerne sett at han hadde en liten jobb, men det orker han faktisk ikke! Han kan prestere å si: "Når vi har satt han til verden så får vi sannelig forsørge han"

Jobber vokser selvsagt heller ikke på trær og jeg ser også bakdeler med en jobb, da han har kamerater (i hverfall en) som jobber, og har et sinnsykt forhold til bruk av penger.

Vi har forsøkt å gi han plikter hjemme for å oppnå ukelønn, men det fører bare til krangel og ufred. Han utfører ikke jobben - utsetter osv og det kan ende med at han feks låner penger av kamerater.

Dere må ikke fortsette å bygge opp under disse holdningene hans, han vil bli helt forferdelig!

Hvis valget til en tenåringsgutt var mellom en kjedelig lørdagsjobb, og å kunne si "orker ikke" og få penger til tobakk og bensin og alt annet hjemme + 8000 kroner til mobilregning i året, hva tror du hun / han ville valgt?

Utsagn som "jeg har ikke bedt om å bli født, så dere får jobbe for meg" skal irettesettes eller overhøres, ikke påvirke dere til hva han skal få.

At en av hans venner som jobber har et usunnt forhold til penger skal ikke ha noe å si for om sønnen din bør skaffe seg en lørdagsjobb hvis han ønsker penger til mobilbruk og snus. Du finner på dårlige unnskyldninger for hans oppførsel og deres ettergivenhet.

Sett de reglene dere mener er riktige, la han få tid til å sutre og gjøre noen dumheter før han forhåpentligvis skjerper seg.

Penger brukt på ting dere ikke ønsker (tobakk, fyll..) bør brukes av en viss sum penger han har tilgjengelig (jobb og evt lommepenger), ikke komme som ekstra tilskudd fra dere til nettopp dette.

[Gjest Tenåring ennå]

Å ha leggetider for en som snart er 17 år er jo nesten rene torturen mener jeg. Jeg flyttet hjemmenfra på hybel da jeg var 15 år (for 4 år siden) for å gå skole, men hadde jeg forsatt bodd hjemme så hadde jeg aldri takklet å ha foreldre rundt meg som maset om leggetider, lekser og plikter.

På vår skole hadde vi faktisk ikke noe lekser da vi gikk på grunnkurs og VK1 (yrkesfaglig) fordi vi hadde så lange dager på skolen. Hadde mine foreldre da maset om at jeg skulle gjøre lekser hadde jeg klikket.

Når det gjelder skolemat så vil jeg si av 90 % av de som gikk i klassen kjøpte mat og drikke på skolen eller på butikken til melom 30-40 kr. De som ikke kjøpte mat spiste ikke mat.

Når det gjelder lommepenger så er han gammel nok til å få seg en liten jobb etter skoletid. En liten avisbudjobb, reklamebud, matbutikkjobbing eller noe. Det han får å lommepenger er jo ekstremt mye. Ingen av de jeg kjenner har noen gang fått slike summer. En annen ting er jo bensinpenger til skolen. Det er over 6 km til skolen og da har han rett til gratis skyss med buss. Da er det vel strengt tatt ikke nødvending at dere skal betale for noe som han hadde fått gratis.

[Gjest epletre]

Da jeg var 16 maate jeg komme hjem klokken 22.30. Da jeg var 17 maatte jeg vell vaere hjemme klokken 1 eller 2 i helgene tror jeg.

Jeg har jobbet siden jeg var 12 saa penger hjemme fikk jeg kun til klaer en gang i blandt, og om vi maatte ha noe spesielt til skolen, men ikke alltid da heller. Jeg fikk ogsaa busskort paa 250 kroner i mnd... Dette var en grei losning

Jeg kjopte min egen moped for komfpengene og bensin og vedlikehold maatte jeg betale selv. Hadde kontantkort og dette fikk jeg heller ikke av mine foreldre..

De gjorde ikke dette fordi de ikke hadde raad til aa gi meg lommepenger, for det hadde de virkelig, men fordi jeg skulle laere meg aa vaere selvstendig. Og det er jeg takknemmelig for den dag i dag..

Jeg vet at mine venner paa denne tiden fikk mellom 800 og 1000 kroner i mnd som skulle gaa til alt.

Hva med aa faa en jobb?? Naar en er 16 er det ikke saa vanskelig aa faa en jobb paa ett gatekjokken eller som vaskehjelp!