Det verste med julen

[Babette]

..Er det som før var det beste: Jeg har alltid ment at det er koselig å kjøpe og gi bort julepresanger. Men når det gjelder tantebarna mine, er det rett og slett blitt et mareritt.

Det er både greit og nyttig og selvsagt helt OK med ønskelister, men når disse utarter til at mødre og barn må "godkjenne" det jeg har tenkt å kjøpe - da blir jeg veldig trist. "Det vil jeg ikke ha og det vil jeg iallfall ikke ha."

Mødrene sier at det er best de spør barna/ungdommene på forhånd om de vil ha det jeg har tenkt å kjøpe, ellers blir det feil.

Og for at barna og ungdommene skal bli glade, må gavene være dyre. De er så kravstore og bortskjemte at jeg vil spy. Så skal jeg sitte der på ank på julaften og være forberedt på at geipen kommer. Skulle tro de var 3-4 år. De er alle over 10!

Er ikke noe av poenget med gaver at de skal overraske? Og hvor er det blitt av vanlig folkeskikk og takknemlighet ? Det endre vel med at jeg gir penger. Det er tryggest, men litt kjedelig.

Jeg sier det igjen: En del av dagens foreldre har altfor mye penger. De skjemmer bort ungene så de blir matleie og bortskjemte og mister evnen til å glede seg over en liten gave.

Er det vanlig at unger og foreldre er sånn? Jeg gleder meg til jula er overstått. Presanghysteriet har gått helt av skaftet.

[BettyBlue]

Er helt enig med deg. Mennesker blir stadig med bortskjemte og materialistiske.

Da er det lettere med små barn! De er lette å glede.

Har lyst å kjøpe bok til tenåringsnevø, men jeg vet at det blir surmuling. Han vil ha playstation-spill til kr 500 osv. Men ønsker seg også musikkCD'er, skjønner at man ikke kan bruke ubegrensa penger på gaver.

Men jeg har lyst til å kjøpe ting som er oppbyggende og ikke fordummende...

[Gjest halogen]

Er helt enig med deg. Mennesker blir stadig med bortskjemte og materialistiske.

Da er det lettere med små barn! De er lette å glede.

Har lyst å kjøpe bok til tenåringsnevø, men jeg vet at det blir surmuling. Han vil ha playstation-spill til kr 500 osv. Men ønsker seg også musikkCD'er, skjønner at man ikke kan bruke ubegrensa penger på gaver.

Men jeg har lyst til å kjøpe ting som er oppbyggende og ikke fordummende...

Kjøp gavekort, gi penger, eller RingKontant-kort til mobilen.

Min nesten-tenårings-niese fikk RingKontant til 150 kr på bursdagen sin. Hun ble veldig glad for det!

[Gjest Rusle]

Det du forteller om her er trist. For noen foreldre er prislappen på gaven avgjørende, dessverre. Og det smitter selvsagt over på barna etter hvert som de blir eldre og skjønner mer.

Heldigvis har jeg vært forskånet for for slik griskhet i forbindelse med jul og geburtsdager.

[Gjest selje]

Kjøp gavekort, gi penger, eller RingKontant-kort til mobilen.

Min nesten-tenårings-niese fikk RingKontant til 150 kr på bursdagen sin. Hun ble veldig glad for det!

Jeg har stått i mot (trasset) alle forsøk på å bestemme hva jeg skal kjøpe av gaver til folk bestandig!

Jeg syns det å gi en gave, enten det er til jul, bursdag eller bryllup o.l, er en vennlighet, en kjærlig eller høflig tanke fra min side.

Da må ikke mottaker begynne å blande seg i sakene!

Jeg har gått utenom hendig utlagte bryllupslister alltid, og kjøpt av og til mye dryrere enn jeg tenkte/har råd til, av og til noe kjempebillig men nydelig i stedet.

En godt voksen dame i familien ville nylig bare ha penger, fordi hun ønsket seg landstedbåt (!) men jeg ga henne gammeldagse tinnsoldater innkjøpt i antikvitetsbutikk...

(krigersk dame).

Og å oppmuntre unger til å oppføre seg sånn, syns jeg er helt på trynet. Noe annet er det at ens egne unger kan få noe av det de så gjerne vil ha, i tillegg til ting de trenger/en finner på sjøl.

Det virkelig bekymringsfulle, er jo hvordan slike unger blir når de vokser opp - ikke bare mht maerielle ting. Om de nå er vant til å vente seg alt finjustert til deres egne ønsker.

[Gjest brusa]

Vi har en grense på maks 150- 200 pr tante/onkelbarn, det får holde.

Jeg bruker noen ganger å sjekke med mødrene om det jeg vil kjøpe er noe de har fra før/ønsker seg noen ganger hvis jeg er i tvil.

[Gjest bestem du]

Jeg er enig. Ikke følg ønskeseddelen da.. Kjøp noe du vil gi, og som ikke koster all verden..

[Gjest bestem du]

Det du forteller om her er trist. For noen foreldre er prislappen på gaven avgjørende, dessverre. Og det smitter selvsagt over på barna etter hvert som de blir eldre og skjønner mer.

Heldigvis har jeg vært forskånet for for slik griskhet i forbindelse med jul og geburtsdager.

Og det er frekt synes jeg når foreldre kommer med dyr ønskeliste..

[Gjest bestem du]

Er helt enig med deg. Mennesker blir stadig med bortskjemte og materialistiske.

Da er det lettere med små barn! De er lette å glede.

Har lyst å kjøpe bok til tenåringsnevø, men jeg vet at det blir surmuling. Han vil ha playstation-spill til kr 500 osv. Men ønsker seg også musikkCD'er, skjønner at man ikke kan bruke ubegrensa penger på gaver.

Men jeg har lyst til å kjøpe ting som er oppbyggende og ikke fordummende...

500 kroner for en gave er MYE!!

[Gjest Rusle]

Og det er frekt synes jeg når foreldre kommer med dyr ønskeliste..

Ja, det er frekt. Men heldigvis har ingen foreldre eller barn, for den saks skyld, gitt meg ønskelister med dyre gaver.

[BettyBlue]

500 kroner for en gave er MYE!!

Ja, det kommer ikke til å skje!

Max 300,- siden jeg har bare 2 tantebarn å gi til. Det er de (og kjæresten) som får de dyreste gavene.

[mariaflyfly]

Snørrunger i mine øyne. Sorry, ass. Og foreldra er akkurat like ille. Håper jeg aldri blir sånn.

[Pappa Bjørn]

Det er noen som bare er sånn. En slektning av meg gir klar beskjed før jul om hvem som skal kjøpe hva til henne slik at ingen kjøper det samme og hun får alt hun vil ha. Hun er forøvrig 35, men alle gjør som hun sier siden ingen tør å motsi monsteret,

[amber sun]

Jeg har stått i mot (trasset) alle forsøk på å bestemme hva jeg skal kjøpe av gaver til folk bestandig!

Jeg syns det å gi en gave, enten det er til jul, bursdag eller bryllup o.l, er en vennlighet, en kjærlig eller høflig tanke fra min side.

Da må ikke mottaker begynne å blande seg i sakene!

Jeg har gått utenom hendig utlagte bryllupslister alltid, og kjøpt av og til mye dryrere enn jeg tenkte/har råd til, av og til noe kjempebillig men nydelig i stedet.

En godt voksen dame i familien ville nylig bare ha penger, fordi hun ønsket seg landstedbåt (!) men jeg ga henne gammeldagse tinnsoldater innkjøpt i antikvitetsbutikk...

(krigersk dame).

Og å oppmuntre unger til å oppføre seg sånn, syns jeg er helt på trynet. Noe annet er det at ens egne unger kan få noe av det de så gjerne vil ha, i tillegg til ting de trenger/en finner på sjøl.

Det virkelig bekymringsfulle, er jo hvordan slike unger blir når de vokser opp - ikke bare mht maerielle ting. Om de nå er vant til å vente seg alt finjustert til deres egne ønsker.

"Jeg har gått utenom hendig utlagte bryllupslister alltid, og kjøpt av og til mye dryrere enn jeg tenkte/har råd til, av og til noe kjempebillig men nydelig i stedet.

En godt voksen dame i familien ville nylig bare ha penger, fordi hun ønsket seg landstedbåt (!) men jeg ga henne gammeldagse tinnsoldater innkjøpt i antikvitetsbutikk... (krigersk dame)."

Så du kjøper noe annet enn det de ønsker seg på trass? Hva er poenget med det? Er det bedre å gi noe du har funnet på som muligens havner bakerst i et skap (de tinnsoldatene, f eks), enn å gi noe som faktisk vil gi stor glede til mottakeren?

Ikke sånn ment at man skal spørre hva de vil ha alltid, men når noen gir ønskelister/legger ut ønskelister, så er det jo fordi det er ting de ønsker seg. Og da er det noe merkelig å bevisst la være å finne noe på ønskelisten, syns jeg. Som en slags "nå får du sannelig bli takknemlig for det du får, og ikke tro at jeg vil velge noe fra ønskelisten bare fordi det er noe du har lyst på".

Dette er selvsagt dersom ønskelisten inneholder ting med ulik prisklasse, og ikke bare dyre ting.