Gå til innhold

Noen som har tatt abort? Hjelp!!


Gjest Miiiiiiiiimmi

Anbefalte innlegg

Gjest Miiiiiiiiimmi

Hei. Visste ikke helt om jeg skulle skrive inn til graviditet-forumet eller gynekologi forumet... Så siden graviditet-forumet et stappet av glade kommende mødre, skriver jeg hit. Jeg er ei jente på 20 år. Tror kanskje jeg er gravid. Har ikke testet meg enda, men mensen har ikke kommet enda, selv om jeg skulle hatt den nå, og jeg er aldri for sen. Har også hørt at når jeg går rundt og bekymrer meg, kan den forsinkes pga. det. Noen som har erfaring med det? Men så er det nå sånn at HVA hvis jeg er gravid?? Jeg tør ikke tenke på det engang. Det passer VELDIG dårlig! Det er bare det at jeg er så redd for det abort-greiene. Hvordan gjør man det? Kjenner noen som tok abort. Hun måtte ta en pille kvelden før som hun spydde som bare det av... :( Finnes det en annen måte? Noen som har tatt abort som vet? Hjelp meg! Er det forresten ok å ta to-tre hjemme-tester for å slippe å dra til legen å gjøre det? Hjelp!! Hilsen bekymret stakkar :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 73
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Sør

    10

  • Niobe

    9

  • laguna1365380434

    8

  • tiliti

    7

Mest aktive i denne tråden

Hei Mimmi,

Håper du ikke er gravid. Testene du får kjøpt på apoteket er rimelig pålitelige, hvis du bruker dem helt korrekt. Husk at du må vente ca 2 uker før du tester - men les instruksjonene nøye.

Det finnes to typer abort i Norge:

Medisinsk abort (med "abortpillen"), hvor man får noen tabletter to ganger på sykehus. Man kan få kramper, bli kvalm, osv. og får en kraftig mens. Denne typen abort er den mest skånsomme mot kroppen, og utføres frem til 8 uker og 6 dager på vei.

Kirurgisk abort ("vanlig abort") utføres med narkose, og tar ca 15 minutter. Vanligvis utføres det fra 8 uker til 12 uker. Noen mener det er psykologisk litt lettere, fordi man er bedøvet når det skjer.

Abort, og alt "rundt det" er gratis. Vanligvis trenger du en rekvisisjon fra fastlegen din, men du kan også få den på legevakten.

Håper alt går bra med deg!

*klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest mimmmmi

Hei Mimmi,

Håper du ikke er gravid. Testene du får kjøpt på apoteket er rimelig pålitelige, hvis du bruker dem helt korrekt. Husk at du må vente ca 2 uker før du tester - men les instruksjonene nøye.

Det finnes to typer abort i Norge:

Medisinsk abort (med "abortpillen"), hvor man får noen tabletter to ganger på sykehus. Man kan få kramper, bli kvalm, osv. og får en kraftig mens. Denne typen abort er den mest skånsomme mot kroppen, og utføres frem til 8 uker og 6 dager på vei.

Kirurgisk abort ("vanlig abort") utføres med narkose, og tar ca 15 minutter. Vanligvis utføres det fra 8 uker til 12 uker. Noen mener det er psykologisk litt lettere, fordi man er bedøvet når det skjer.

Abort, og alt "rundt det" er gratis. Vanligvis trenger du en rekvisisjon fra fastlegen din, men du kan også få den på legevakten.

Håper alt går bra med deg!

*klem*

Hvis jeg ikke får time hos fastlegen min, kan jeg da gå på legevakten? Den abortpillen du snakket om... hvor lenge går man rundt og er kvalm? Kaster man opp? Jeg er hjemme hos mamma og pappa for ferien og det er ikke noe gøy og gå rundt og spy. Da kan de fatte mistanke, og jeg har ikke noe lyst til å fortelle det til dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg ikke får time hos fastlegen min, kan jeg da gå på legevakten? Den abortpillen du snakket om... hvor lenge går man rundt og er kvalm? Kaster man opp? Jeg er hjemme hos mamma og pappa for ferien og det er ikke noe gøy og gå rundt og spy. Da kan de fatte mistanke, og jeg har ikke noe lyst til å fortelle det til dem...

Hei,

Jeg vet ikke helt hvor lenge man er kvalm etter medisinsk abort. Man får noe som ligner mens-kramper, og en kraftig blødning - men dette varierer visst veldig fra en person til den neste.

Hvis du ikke får time hos fastlegen så kan du gå til legevakten, selv om det egentlig er fastlegen som skal ta seg av slikt. Fastlegen er forpliktet til å ha noen "hastetimer", som du kan få hvis du ringer med en gang kontoret åpner. Det beste er fastlegen.

*klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes du bør prate med noen om dette jeg, iallfall om du tar en test og den viser at du er gravid.

det er ikke barebare å ta abort. og du kan få senvirkninger du ikke kan forberede deg på. depresjoner og kanskje sorg over det ufødte barnet.

Hva med den eventuelle barnefaren, vet han noe? Han har rett å få vite om dette om du er gravid.

Jeg ville tatt det opp med foreldrene mine jeg, selv om det er vanskelig, eller en helsesøster eventuelt. For å vurdere alternativene og bli helt sikker på at abort er den rette løsningen.

Det passer jo aldri helt å bli gravid, akkurat som det ikke passer å bli syk eller brekke benet eller stryke på eksamen. Men man kommer seg gjennom det...

Hvis du er gravid er det jo tross alt barnet ditt det er snakk om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes du bør prate med noen om dette jeg, iallfall om du tar en test og den viser at du er gravid.

det er ikke barebare å ta abort. og du kan få senvirkninger du ikke kan forberede deg på. depresjoner og kanskje sorg over det ufødte barnet.

Hva med den eventuelle barnefaren, vet han noe? Han har rett å få vite om dette om du er gravid.

Jeg ville tatt det opp med foreldrene mine jeg, selv om det er vanskelig, eller en helsesøster eventuelt. For å vurdere alternativene og bli helt sikker på at abort er den rette løsningen.

Det passer jo aldri helt å bli gravid, akkurat som det ikke passer å bli syk eller brekke benet eller stryke på eksamen. Men man kommer seg gjennom det...

Hvis du er gravid er det jo tross alt barnet ditt det er snakk om...

Hei,

Ikke overfør skyldfølelser på mennesker som allerede har ok.

"Barnet" er ikke noe "barn" (hvis det i det hele tatt eksisterer), men en embryo som er så liten at man ikke kan se den.

Og en evt. far har ikke noen rett til å vite om dette - det er hennes kropp, og ikke hans.

Hvis du vil ha en diskusjon vedr. abort så gjør det på Åpent, ikke hakk på et individ.

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

synes du bør prate med noen om dette jeg, iallfall om du tar en test og den viser at du er gravid.

det er ikke barebare å ta abort. og du kan få senvirkninger du ikke kan forberede deg på. depresjoner og kanskje sorg over det ufødte barnet.

Hva med den eventuelle barnefaren, vet han noe? Han har rett å få vite om dette om du er gravid.

Jeg ville tatt det opp med foreldrene mine jeg, selv om det er vanskelig, eller en helsesøster eventuelt. For å vurdere alternativene og bli helt sikker på at abort er den rette løsningen.

Det passer jo aldri helt å bli gravid, akkurat som det ikke passer å bli syk eller brekke benet eller stryke på eksamen. Men man kommer seg gjennom det...

Hvis du er gravid er det jo tross alt barnet ditt det er snakk om...

Skulle stå:

"Ikke overfør skyldfølelser på mennesker som allerede har nok"

Fremdeles overrasket over hva du kan lire av deg.

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest nå sier  jeg ikke hvem jeg er

Kjære deg mimmi...

Du har havnet i en vond situasjon, og et nesten umulig dilemma. Jeg skal prøve å formidle litt hvordan det var den gangen jeg tok abort. det er nå 10 år siden så jeg vet ikke om det blir gjort på en annen måte nå. Men jeg ble iallefall innlagt om morgenen fikk en stikkpille i skjeden som skulle modne meg før utskrapelsen skulle finne sted. den skjedde i full narkose. da jeg våknet opp var jeg et par toimer på sykehuset før jeg ble sendt hjem. det hele var over på et blunk.

Det jeg vil råde deg til er å snakke med noen.Det finnest folk du kan snakke med; lege, helsestasjonen eller AAN., Slå opp i en telefonkatalog og ring. Du trenger noen å snakke med, EN som kan hjelpe deg å sette ting litt i perspektiv, en som kan fortelle deg om hvilke rettigheter du har og hvilken hjelp da har rett på. men en person som ikke er personlig involvert i din situasjon. Jeg skulleønske jeg hadde fått slik hjelp den gang for 10 år siden.

Jeg turde heller ikke snakke med mine foreldre, trodde de ville bli rasende, barnefaren klikket og jeg var bare 18 år. jeg valgte abort fordet det var det letteste der og da. Det kan hende det var den rette avgjørelsen for meg å ta, men jeg sliter litt med de der "hva hvis" tankene enda...og angrer veldig på at jeg ikke snakket med noen og søkte råd.

En abort et et inngrepog ditt valg og bare ditt, men tenk deg godt om og ikke bestem deg før du er helt sikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Miiiiiiimi

Hei,

Jeg vet ikke helt hvor lenge man er kvalm etter medisinsk abort. Man får noe som ligner mens-kramper, og en kraftig blødning - men dette varierer visst veldig fra en person til den neste.

Hvis du ikke får time hos fastlegen så kan du gå til legevakten, selv om det egentlig er fastlegen som skal ta seg av slikt. Fastlegen er forpliktet til å ha noen "hastetimer", som du kan få hvis du ringer med en gang kontoret åpner. Det beste er fastlegen.

*klem*

Hei igjen! Det er meg igjen! :) Tusen takk til dere, det er så bra å ha noen å snakke med. Den eventuelle faren er klar over at jeg ikke har fått mensen, og at jeg KANSKJE kan være gravid. Han er utrolig snill og han støtter meg og hjelper uansett hva jeg velger. Det har han sagt, og det vet jeg at han gjør. Men jeg kan ikke ta sorgene på forskudd... Huff. Skal ta en test i morgen. Det er bare så rart at jeg ikke har fått mensen når jeg ALDRI får den for sent! Men uansett, kan jeg jo likevel være gravid selv om jeg får mensen... La oss krysse fingrene! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Ikke overfør skyldfølelser på mennesker som allerede har ok.

"Barnet" er ikke noe "barn" (hvis det i det hele tatt eksisterer), men en embryo som er så liten at man ikke kan se den.

Og en evt. far har ikke noen rett til å vite om dette - det er hennes kropp, og ikke hans.

Hvis du vil ha en diskusjon vedr. abort så gjør det på Åpent, ikke hakk på et individ.

Med vennlig hilsen

Ok, var litt redd for det ja... ville vel egentlig bare spørre om hun virkelig hadde tenkt seg om, og vurdert alle aspektene ved dette...

alle disse synspukntene vil hun jo få mot seg uansett, i etterkant, i alt hun leser og ser på tv og slikt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Miiiimi

synes du bør prate med noen om dette jeg, iallfall om du tar en test og den viser at du er gravid.

det er ikke barebare å ta abort. og du kan få senvirkninger du ikke kan forberede deg på. depresjoner og kanskje sorg over det ufødte barnet.

Hva med den eventuelle barnefaren, vet han noe? Han har rett å få vite om dette om du er gravid.

Jeg ville tatt det opp med foreldrene mine jeg, selv om det er vanskelig, eller en helsesøster eventuelt. For å vurdere alternativene og bli helt sikker på at abort er den rette løsningen.

Det passer jo aldri helt å bli gravid, akkurat som det ikke passer å bli syk eller brekke benet eller stryke på eksamen. Men man kommer seg gjennom det...

Hvis du er gravid er det jo tross alt barnet ditt det er snakk om...

Til Snilen: Virker som du er mot abort? Som sør sier, det er ikke blitt noe individ når man tar abort. Dessuten er det ikke alltid det passer dårlig å få barn. Hallo, jeg er 20 år, studerer, jeg KAN ikke få barn nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle stå:

"Ikke overfør skyldfølelser på mennesker som allerede har nok"

Fremdeles overrasket over hva du kan lire av deg.

Med vennlig hilsen

Fremdeles? Hvor lenge har dette pågått da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Snilen: Virker som du er mot abort? Som sør sier, det er ikke blitt noe individ når man tar abort. Dessuten er det ikke alltid det passer dårlig å få barn. Hallo, jeg er 20 år, studerer, jeg KAN ikke få barn nå!

Vel, mange av mine medstudenter mener studietiden er en ideel tid å få barn på. Både fordi det finnes svært gode støtteordninger for studenter med små barn, og fordi de da slipper å bli gravide i en periode da de er i ny jobb eksempel.

Og ja, jeg har litt problemer med å forsvare abort når man er oppegående, har mulighet for å klare det økonomisk og er gammel nok og har et støtteapparat som vil hjelpe en i en slik situasjon.

Det er mye lettere å si at abort er selvsagt om man er seksten år, eller ved voldtekt/incest-situasjoner.

Nei, man dreper ikke et individ. Men man hindrer jo et liv som har startet å utvikle seg til å vokse opp og bli et menneske da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære deg mimmi...

Du har havnet i en vond situasjon, og et nesten umulig dilemma. Jeg skal prøve å formidle litt hvordan det var den gangen jeg tok abort. det er nå 10 år siden så jeg vet ikke om det blir gjort på en annen måte nå. Men jeg ble iallefall innlagt om morgenen fikk en stikkpille i skjeden som skulle modne meg før utskrapelsen skulle finne sted. den skjedde i full narkose. da jeg våknet opp var jeg et par toimer på sykehuset før jeg ble sendt hjem. det hele var over på et blunk.

Det jeg vil råde deg til er å snakke med noen.Det finnest folk du kan snakke med; lege, helsestasjonen eller AAN., Slå opp i en telefonkatalog og ring. Du trenger noen å snakke med, EN som kan hjelpe deg å sette ting litt i perspektiv, en som kan fortelle deg om hvilke rettigheter du har og hvilken hjelp da har rett på. men en person som ikke er personlig involvert i din situasjon. Jeg skulleønske jeg hadde fått slik hjelp den gang for 10 år siden.

Jeg turde heller ikke snakke med mine foreldre, trodde de ville bli rasende, barnefaren klikket og jeg var bare 18 år. jeg valgte abort fordet det var det letteste der og da. Det kan hende det var den rette avgjørelsen for meg å ta, men jeg sliter litt med de der "hva hvis" tankene enda...og angrer veldig på at jeg ikke snakket med noen og søkte råd.

En abort et et inngrepog ditt valg og bare ditt, men tenk deg godt om og ikke bestem deg før du er helt sikker.

Takk, det var dette jeg mente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kizza1365380506

Det der med spyingen og bli veldig syk tror jeg er veldig individuelt.

Jeg satt på do og spydde da jeg hadde en spontanabort. Det samme skjedde da jeg fikk mitt første barn, idet pressriene satte inn spydde jeg som en gris. Så sånn er det bare vi er alle forskjellige.

Råder deg til å gjøre som de andre, dersom du er gravid så snakk med en helsesøster så du er helt sikker på alternativene og hva hjelp du kan få.

Lykke til!

Mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, mange av mine medstudenter mener studietiden er en ideel tid å få barn på. Både fordi det finnes svært gode støtteordninger for studenter med små barn, og fordi de da slipper å bli gravide i en periode da de er i ny jobb eksempel.

Og ja, jeg har litt problemer med å forsvare abort når man er oppegående, har mulighet for å klare det økonomisk og er gammel nok og har et støtteapparat som vil hjelpe en i en slik situasjon.

Det er mye lettere å si at abort er selvsagt om man er seksten år, eller ved voldtekt/incest-situasjoner.

Nei, man dreper ikke et individ. Men man hindrer jo et liv som har startet å utvikle seg til å vokse opp og bli et menneske da.

Du skriver: "Men man hindrer jo et liv som har startet å utvikle seg til å vokse opp og bli et menneske da."

Tull. Du gjør akkurat det samme hver gang du har eggløsning - det *kunne* også blitt et individ, hvis du bare hadde sørget for å få det befruktet.

Argumentasjonsrekken din er absurd og upassende.

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver: "Men man hindrer jo et liv som har startet å utvikle seg til å vokse opp og bli et menneske da."

Tull. Du gjør akkurat det samme hver gang du har eggløsning - det *kunne* også blitt et individ, hvis du bare hadde sørget for å få det befruktet.

Argumentasjonsrekken din er absurd og upassende.

Med vennlig hilsen

Det er jo faktisk ikke det samme når en befruktning faktisk har skjedd da... så lenge egget løsner og blir borte, eller sædcellene bommer, så blir det jo heller ingen befrukning.

Vet at mange sammenligner abort med det å ta p-piller, men p-piller er jo for å hindre befrukning, abort for å fjerne en allerede påbegynnende befrukning.

Og om du ser bilder av embryoet når det fortsatt er "ungt nok" til å bli abortert bort, så kan du se at det er et bittelite menneske... jo flere uker, jo mer utviklet.

Groteskt kanskje, men sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen! Det er meg igjen! :) Tusen takk til dere, det er så bra å ha noen å snakke med. Den eventuelle faren er klar over at jeg ikke har fått mensen, og at jeg KANSKJE kan være gravid. Han er utrolig snill og han støtter meg og hjelper uansett hva jeg velger. Det har han sagt, og det vet jeg at han gjør. Men jeg kan ikke ta sorgene på forskudd... Huff. Skal ta en test i morgen. Det er bare så rart at jeg ikke har fått mensen når jeg ALDRI får den for sent! Men uansett, kan jeg jo likevel være gravid selv om jeg får mensen... La oss krysse fingrene! :)

Bruker du prevensjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo faktisk ikke det samme når en befruktning faktisk har skjedd da... så lenge egget løsner og blir borte, eller sædcellene bommer, så blir det jo heller ingen befrukning.

Vet at mange sammenligner abort med det å ta p-piller, men p-piller er jo for å hindre befrukning, abort for å fjerne en allerede påbegynnende befrukning.

Og om du ser bilder av embryoet når det fortsatt er "ungt nok" til å bli abortert bort, så kan du se at det er et bittelite menneske... jo flere uker, jo mer utviklet.

Groteskt kanskje, men sant.

Det er det samme - egget er like "levende" før og etter befruktningen. Det eneste fornuftige tidspunktet man kan bruke for å si at "nå er det liv" er en fungerende hjerne, og det kommer lenge etter tidspunktet man tar abort. I andre land (f. eks. Storbritannia) er det tillatt med abort frem til 24 uker.

Medisinsk abort er frem til 8 uker og 6 dager, og din fremstilling som "et lite menneske" er feil.

Som sagt - oppfordrer deg til å ha nok respekt for andre til å kjøre en diskusjon om abort i en annen tråd, og ikke som svar på Mimmis innlegg.

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

laguna1365380434

Du får valget mellom å ta kirurgisk abort og å ta medisinsk abort.

Ved kirurgisk blir du lagt inn for operasjon, fastende.

Ved medisinsk får du først en pille som stopper fosterutviklingen så drar du hjem for å komme tilbake på sykehuset et par dager etter.

Om du kaster opp av denne(hvilket jeg tror er sjelden) må du få en ny.

På sykehuset setter de da i gang en abort..(som er som en litt vond menstruasjon. Noen merker ikke så mye, andre har vondt) så får du dra hjem.

De passer godt på deg på sykehuset, og du får selvsagt smertestillende og oppsyn når du ønsker.

Jeg tror det er slik at de anbefaler med.abort på grunn av mindre fare for komplikasjoner enn ved kirurgisk. Selvom denne kan være litt hardere psykisk, fordi man tross alt er våken og bevist under prosssesen.

Håper det går bra med deg, og lykke til!:o)

Personlig syntes jeg ikke det var SÅ fælt, men jeg gruet meg veldig fordi det var så mange som sa det var fryktelig.

P.S ikke la noen påtvinge deg skyldfølelse (som jeg ser antydninger til her i tråden..!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...