Du har et utenlands barn du...

[Kinesermor]

Denne kommentaren fikk jeg i dag, av en av mine klienter. Det var absoulutt ikke vondt ment fra hans side, men jeg kjente at min sårbare følelse reagerte. Jeg fikk selvfølgelig forklart at neida hun er ikke utenlandsk, født i Kina, men norsk.

Tenkte etterpå at det egentlig ikke var noe å reagere på, jeg er nok til tider for følsom i forhold til hvordan andre ordlegger seg. Dette er ikke et motinnlegg til det avidi skrev i innlegget under (hverdagsrassisme) bare en betrakting over egne reaksjoner. Jeg reagerer når barnevernet i hele sin sosialrapport beskrev vår datter som "adoptivdatter", jeg rettet alt til datter, - ja hun er adoptert, det fornekter jeg absolutt ikke, tvert imot, men for oss er fokus datter - ikke adoptert.

Noe rotete innlegg kanskje, og bare noen betraktninger en mandags formiddag, hvor arbeidslysten er omtrent fraværende.

[avidi]

Det var ikke rotete skrevet, jeg skjønte godt hva du mente.

En ting litt på kanten av dette om "utenlandske barn". I barnehagen vår er det tre barn som er adoptert fra Korea, deribalt min sønn, og en jevngammel gutt (5-åringer) . Enkelte foreldre og enkelte blant personalet i barnehagen sier at guttene våre er så like (noe de ikke er), det er ikke vondt ment, men mer en generell kommentar. For meg gjør det ikke så mye at folk synes de er like men den adre guttens mor reagerer voldsomt. Hun mener at man ved å si at disse to er like fordi de er fra samme land, stigmatiserer man guttene og setter dem i bås. Hun mener det hindrer at de utvikler sin egen identitet men blir sett på som ett.

Hvordan oppfatter dere andre foreldre slike utsagn?

[Troya1365380348]

Hei

Vi er så like i måten vi tenker på vi "adoptivmødre". Det er stort sett ingen som mener noe vondt med det...men de kunne vel tenke seg litt om om ikke annet!!

Min svigerinne kom med et langt innlegg her om dagen om alle de som ikke burde vært her. "Alle er av samme ulla". Slike utsagn sårer helt ned i hjerterøttene. Jeg dristet meg til å snakke om det, for det er neimen ikke alltid så lett det heller, og det var selvførgelig ikke slik hun hadde ment! Jeg minnet henne på at hun nok ikke ville se forskjell på en innvandrer og en adoptert. Hun sa seg enig i dette, og var oppriktlig lei seg.

Jeg kunne bare latt det ligge, men jeg klarer ikke alltid. Samtidig så er vi nok veldig vare også da. Vi får slite med det, og tordne litt i røsten når vi føler det er på sin plass.

[yogi]

Tenker litt på det du skriver om det å ha en adoptivdatter. Om ca. et års tid har jeg to barn. Et egenfødt og et adoptert. Synes det blir litt rart å kalle meg adoptivmor til det ene barnet. Som deg vil jo ikke jeg heller fornekte at det ene barnet er adoptert, men når jeg skal presentere meg så må det jo bli mamma til xx og yy. Ikke mamma til xx og adoptivmamma til yy. Jeg ville heller ikke som deg presentert yy som min adoptivdatter/-sønn, men datter/sønn.

Litt rotet dette også, men det er noe jeg har tenkt litt på i det siste.

Hilsen

[Xiaotao]

Det var ikke rotete skrevet, jeg skjønte godt hva du mente.

En ting litt på kanten av dette om "utenlandske barn". I barnehagen vår er det tre barn som er adoptert fra Korea, deribalt min sønn, og en jevngammel gutt (5-åringer) . Enkelte foreldre og enkelte blant personalet i barnehagen sier at guttene våre er så like (noe de ikke er), det er ikke vondt ment, men mer en generell kommentar. For meg gjør det ikke så mye at folk synes de er like men den adre guttens mor reagerer voldsomt. Hun mener at man ved å si at disse to er like fordi de er fra samme land, stigmatiserer man guttene og setter dem i bås. Hun mener det hindrer at de utvikler sin egen identitet men blir sett på som ett.

Hvordan oppfatter dere andre foreldre slike utsagn?

Når jeg leste historien om barnehagen som Avidi skrev om, kom jeg til å tenke på min gullunges første dag i barnehagen. Der mødte vi en gutt på 5 år - adoptert fra korea. Han ble helt overlykkelig over å se jenta vår (som er adoptert fra Kina)

Hun ligner på "J" sier han som altså er søsteren (også adoptert fra Korea). "J" og vår datter ligner ikke, synes vi da. Men gutten synes det og har en spesiel ømhet for vår jente. Vi synes dette er koselig. Det er jo ikke altid at man ligner på en prikk for at man føler at noen ligner. Gutten så noe "kjent" i vår kinaprinsesses ansikt til tross for ulikhetene.

Mange vil nok føle at våre barn ligner enten de ligner eller ikke, men det gjør ikke så mye. Man må passe på å ikke reagere på for mye, da kan man lett bli for hårsår i denne verden.

Litt utenfor tema altså, men en liten gladmelding om dette å ligne som et svar til Avidi :-)

[rao]

Det var ikke rotete skrevet, jeg skjønte godt hva du mente.

En ting litt på kanten av dette om "utenlandske barn". I barnehagen vår er det tre barn som er adoptert fra Korea, deribalt min sønn, og en jevngammel gutt (5-åringer) . Enkelte foreldre og enkelte blant personalet i barnehagen sier at guttene våre er så like (noe de ikke er), det er ikke vondt ment, men mer en generell kommentar. For meg gjør det ikke så mye at folk synes de er like men den adre guttens mor reagerer voldsomt. Hun mener at man ved å si at disse to er like fordi de er fra samme land, stigmatiserer man guttene og setter dem i bås. Hun mener det hindrer at de utvikler sin egen identitet men blir sett på som ett.

Hvordan oppfatter dere andre foreldre slike utsagn?

Heisann )).

Jeg tror egentlig at folk ser det de _vil_ se om du skjønner....-Jeg mener...- Vi har tvillingjenter som definitivt er to-eggede, de likner absolutt IKKE. Likevel opplever jeg å få kommentarer som:Hvordan klarer dere egentlig å se forskjell på dem ??

Folk vet de er tvillinger, og dermed synes de at de er SÅ like )

Vennlig hilsen

[Gjest halogen]

Heisann )).

Jeg tror egentlig at folk ser det de _vil_ se om du skjønner....-Jeg mener...- Vi har tvillingjenter som definitivt er to-eggede, de likner absolutt IKKE. Likevel opplever jeg å få kommentarer som:Hvordan klarer dere egentlig å se forskjell på dem ??

Folk vet de er tvillinger, og dermed synes de at de er SÅ like )

Vennlig hilsen

Jeg har to barn, en gutt og en jente, med 14 mnd aldersforskjell. De er søskenlike, men ikke veldig.

Før jul i fjor var jeg på et kjøpesenter, og hadde begge ungene i tvillingvogn. De var da 1 1/2 år og 4 mnd. Jeg passerer et eldre ektepar, og ser at kona snur seg etter vogna, hvorpå hun høyt og tydelig, med "sur stemme" sier til mannen sin:

"Skal DET DER liksom være tvillinger???"

Det var like før jeg snudde meg rundt og svarte at det har jeg heller aldri hevdet... men jeg lot det være. Jeg måtte bare le for meg selv.

Nei, de er ikke tvillinger, vi har aldri hevdet at de er tvillinger - og om de VAR tvillinger så vil jo en gutt og en jente aldri bli mer lik enn "vanlige" søsken. Men folk TROR det. De sier "De er så like at de godt kunne vært tvillinger". Enda de ikke er det.

:-)

Folk er rare.

[rao]

Jeg har to barn, en gutt og en jente, med 14 mnd aldersforskjell. De er søskenlike, men ikke veldig.

Før jul i fjor var jeg på et kjøpesenter, og hadde begge ungene i tvillingvogn. De var da 1 1/2 år og 4 mnd. Jeg passerer et eldre ektepar, og ser at kona snur seg etter vogna, hvorpå hun høyt og tydelig, med "sur stemme" sier til mannen sin:

"Skal DET DER liksom være tvillinger???"

Det var like før jeg snudde meg rundt og svarte at det har jeg heller aldri hevdet... men jeg lot det være. Jeg måtte bare le for meg selv.

Nei, de er ikke tvillinger, vi har aldri hevdet at de er tvillinger - og om de VAR tvillinger så vil jo en gutt og en jente aldri bli mer lik enn "vanlige" søsken. Men folk TROR det. De sier "De er så like at de godt kunne vært tvillinger". Enda de ikke er det.

:-)

Folk er rare.

))) Det er det værste jeg har hørt..."Skal DET DER liksom være tvillinger???" Rister på hodet. Noen folk får seg til å si hva som helst )). Ja-ja- vi får bare heve oss over det, og le av det.

Klem fra

[favn]

Jeg har to barn, en gutt og en jente, med 14 mnd aldersforskjell. De er søskenlike, men ikke veldig.

Før jul i fjor var jeg på et kjøpesenter, og hadde begge ungene i tvillingvogn. De var da 1 1/2 år og 4 mnd. Jeg passerer et eldre ektepar, og ser at kona snur seg etter vogna, hvorpå hun høyt og tydelig, med "sur stemme" sier til mannen sin:

"Skal DET DER liksom være tvillinger???"

Det var like før jeg snudde meg rundt og svarte at det har jeg heller aldri hevdet... men jeg lot det være. Jeg måtte bare le for meg selv.

Nei, de er ikke tvillinger, vi har aldri hevdet at de er tvillinger - og om de VAR tvillinger så vil jo en gutt og en jente aldri bli mer lik enn "vanlige" søsken. Men folk TROR det. De sier "De er så like at de godt kunne vært tvillinger". Enda de ikke er det.

:-)

Folk er rare.

Hehe, du kunne jo bare svart: Nei, de er trillinger, du ser da vel det?

[Gjest halogen]

))) Det er det værste jeg har hørt..."Skal DET DER liksom være tvillinger???" Rister på hodet. Noen folk får seg til å si hva som helst )). Ja-ja- vi får bare heve oss over det, og le av det.

Klem fra

Man kan jo ikke legge seg ned å gråte, og jeg så ingen grunn til å argumentere heller. :-) De ER jo ikke tvillinger.

Ja, ja, man skal høre mye før øra faller av! :-)

[Gjest halogen]

Hehe, du kunne jo bare svart: Nei, de er trillinger, du ser da vel det?

:-)

Hadde jeg bare kommet på en god og morsom kommentar der og da så hadde jeg sagt det! :-) Men jeg ble så lattermild, at jeg ikke klarte si noe. Så jeg ruslet videre, med latteren boblende i halsen.

:-)