Mistet dere venner i prosessen?

[Gjest solost]

Vi hører ikke så mye fra enkelte av våre venner lenger. Flere av dem har fått nye venner med barn i samme alder.

Vi venter tildeling nå og prosessen vår har tatt snart 3 år.

Dem som jeg anså som våre beste venner har fått to egenfødte barn på denne tiden. Og i tillegg har de fått nye vennepar med barn i samme alder. Det føles som om de har tatt vår plass. Det er trist å ikke være en del av et felleskap.

Føler meg som en outsider...

Alt er bare trist nå.

[Gjest Litt lei seg og skuffet ..]

Vi har vel ikke "mistet" venner i prosessen, men jeg merker at vi ikke blir bedt med på ting lenger. På hytteturer o.l. som vi ble bedt med på før de selv fikk barn, blir vi ikke lenger bedt med på. Forstår jo at man ikke nødvendigvis blir bedt med på typiske "barneting", men dette er turer vi var med på i årevis. Det er litt leit synes jeg, men man får vel bare akseptere det. Har blitt spurt noen få ganger, men det er på ting som vi har følt ikke passer fordi det er veldig barnefokuserte opplegg. Vi omgåes ellers, men når det gjelder akkurat turer er vi en saga blott. Vi får se om det endrer seg når vi selv får barn, men det får en liten bismak, da er man kanskje ok å ha med...?

Trøst deg med at de skikkelige vennene sikkert er der uansett, de mister man nok ikke.

Regner med at man også stifter bekjentskaper etter at man får barn, igjennom barnehage, skole og kanskje igjennom fritidssysler som barna får.

Ønsker deg alt godt (o:

[eikebladet]

For min del er det motsatt. Jeg tror aldri jeg har utvidet min vennekrets så mye på så kort tid som det jeg har gjort gjennom adopsjonsprosessen! Jeg adopterer som enslig og har gjennom foreningen vår EAF kommet i kontakt med massevis av trivlige jenter som er i samme situasjon som meg selv. 6 av oss som bor relativt nær hverandre har dannet en ventegruppe og møtes jevnlig. Jeg både tror og håper at dette er et vennskap som vi (og jentene våre!) kan ha glede av i mange år framover. Blant annet planlegger vi en hytte tur til sommeren, og innen den tid har vi forhåpentligvis 4 små Kina-jenter å ta med på turen + kanskje bilde av 5te mann!

Men når det er sagt, skjønner jeg jo hva du mener. Etter hvert som man blir eldre kommer man jo i en situasjon der "alle" rundt en får barn. Som barnløs blir man da lett litt utenfor, - rett og slett fordi det blir litt unaturlig å ta oss med på turer etc. som naturlig nok er lagt veldig opp på barns premisser. Men jeg er overbevist om at dette IKKE har noen sammenheng med at vi holder på med en adopsjonsprosess. Jeg er like overbevist om at i det øyeblikket vi har barna hos oss, blir vi "med" igjen. I tillegg får vi sikkert en hel del med nye bekjentskap gjennom barna våre!

Lykke til videre, - både med adopsjonsprosessen og utvidelse av vennekretsen!

[snø]

Huff, det hørtes ikke kjekt ut :-(

Selv har vi ikke opplevd å miste venner i løpet av prosessen - tvert i mot har vi fått mange nye venner som følge av adopsjonen!

Men vi var omtrent de første i venneflokken vår som fikk barn - de andre kommer etter nå som vi er i gang med vår andre adopsjonsprosess. Selv om vi var de eneste med barn, har vi ikke opplevd å bli holdt utenfor på noen som helst måte.

Håper det går seg til for dere - synes dere burde ta det opp med vennene deres at dere føler dere utenfor - kanskje aner de ikke at dere føler det slik?

Lykke til, håper det snart blir deres tur til å få Telefonen!

Beste hilsen fra

[enamorado]

Hvor gode er egentlig disse vennene som har fått barn og av den grunn ikke har kontakt med dere lenger?

Jeg hadde en venninne som ga uttrykk for at hun håpet jeg fikk et barn som var på alder med ett av hennes barn. For hadde man ikke barn i samme alder var det så vanskelig å ha kontakt. Vel hvis det er slik hun tenker, får hun heller bare seile sin egen sjø!

Et godt vennskap er på ingen måte avhengig av at man har barn i samme alder. Det kan være tøft, men det er mulig du må innse at venneparet deres kanskje ikke var noe å samle på når det kom til stykket.

[Gjest også adoptivmor]

Tror vel kanskje at dere hadde følt der veldig utenfor midt blant venner som til stadighet er i "ammetåka" og som kun snakker om barn, barn, barn og barn. Det blir nemlig lett slik når man har blitt foreldre. Dere kommer helt sikkert til å få mange nye venner i forbindelse med barnet - gjennom barnehage og annet - og når barnet deres er på plass vil dere finne tonen igjen med vennene som har fått barn tidligere.

[Gjest bebba]

Det at venner sklir fra hverandre skjer ofte. Jeg har opplevd å ha mistet mange venner i min skilsmisseprosess. Det var utrolig vondt og smertefullt, men nå har jeg fått mange nye venner i tillegg til at jeg vet at de som jeg beholdt er virkelige venner.

[Hilla]

Kanskje denne prossessen dere er inne i vil føre med seg nye venner ?

Det har den gjort for oss.

De vennene vi hadde fra før var enslige eller med store barn og har blitt mer eller mindre borte nå som vi har småbarn.

Ta kontakt med barneværnet og hør om de kan formidle ditt telefonnummer til andre i samme "venteprosesss" som deg... og vent å se på "hentegruppa" dere kommer sammen med... kanskje det er noen der som du kan få god kontakt med.

Lykke til videre ;o)

[Gjest typiskdette]

Vi ventet en god stund før vi startet adopsjonsprosessen. Vi prøvde å bli gravide i flere år, alle venneparene vi hadde lyktes. Vi ønsket gjerne kontakt, men opplevde å bli oversett siden vi ikke hadde barn selv. Det var familiemiddager, grillturer osv. Da de fikk vite at vi skulle adoptere og bli foreldre fikk pipa og telefonen plutselig en annen lyd. Da var det ikke måte på hvor interessant og likeverdig vi var. I ettertid har vi erfart at enkelte av vennene våre har en holding til at vårt barn ikke er like viktig som biologiskfødte barn. Det ene paret vi valgte som gudforeldre presterte å komme for seint til barndåpen, gikk før selskapet var halvveis, ga en liten pengegave - ikke at det betyr noe - hvis en ser bort fra at andre gudbarn har fått svært flotte gaver av dem, og et halvveis ferdig gratulasjonskort. I tillegg stilte de ikke opp under fotograferingen. De bor bare noen km unna oss, men inviterer oss aldri på besøk, og kommer skjelden aldri til oss heller selv om vi tar kontakt. Nå har vi gitt opp disse. En trøst i det hele er at vi i prosessen har blitt kjent med noen fantastiske mennnesker som virkelig er venner.

[nedtelling]

Vi har ikke mistet venner under prosessen.. Vi har heller fått mange flere venner! Mange bekjentskaper,, men også venner!!!

Trist å høre at du har opplevd å være en outsider! Håper det endrer seg!!

her inne på DOL har ihvertfall jeg knyttet mange fine kontakter og vi treffes innimellom også!!!

[ahg]

Det blir nok veldig lett til at de som har barn søker sammen, spesielt hvis man har barn på samme alder. Det å få barn er en så altoppslukende greie at det gjerne tar over for mye annet.

For oss ble livet helt forandret da vi fikk barn. Plutselig var det bare barn som sto i hodet på oss døgnet rundt. Jeg kunne prate om barn i det uendelige - bleieskift, mating, soving, utvikling, leker, barneprodukter osv. Husker en gang jeg pratet i senk en stakkars kamerat som hadde barn som snart var voksne. Han lyttet høflig, men begynte etter hvert å se seg om etter noen andre å prate med :-)

Da det kom barn inn i livet vårt, ble vi kjent med naboene (som alle hadde barn) på en helt annen måte. Vi møttes over sandkassa og pratet barneting i det vide og det brede. Så kom barnehagen, og nå har vi skolen i tillegg. Det springer ut nye bekjentskaper i alle retninger, barna får venner, og livet er ganske så forskjellig fra hva det var for noen år siden da vi fortsatt var barnløse. (Vi har to jenter fra Kina på 6 og 3 år.)

Det kan være ren tankeløshet fra dine venners side, eller kanskje de tror at dere vil kjede dere hvis det blir for mye barnegreier? Vet de at dere lengter og venter på deres eget barn, og så tror de at det blir verre for dere om dere skal ha andre barn rundt dere hele tiden? Det er ikke godt å si. Hva med å ta det opp med dem?

Uansett, når deres eget barn kommer vil nok mye bli forandret. Barnet blir et nytt kontaktpunkt ut mot verden. Vi har i hvert fall aldri hatt større bekjentskapskrets enn etter at vi fikk barn! Håper at barnet deres snart kommer, og at alt ordner seg til det beste.