Litt mye oppmerksomhet?

[frø]

I barnehagen der datteren min går, jobber det en veldig hyggelig vaskehjelp fra et av nabolandene til Kina. Hun er veldig opptatt av min lille kinaprinsesse og snakker alltid med henne på gebrokkent norsk-engelsk og er fantastisk søt og blid. Hun bretter små origami dyr og gir på alle måter veldig mye oppmerksomhet til min datter, men er ikke opptatt av de andre barna.

Den alltid smilende og glade jenta mi blir veldig mutt og ser ned og gir sjelden et blikk tilbake pga denne over fokuseringen.

Jeg synes det blir litt vanskelig fordi jeg gjerne vil være overstrømmende tilbake, men må holde igjen, siden jeg ser at datteren min føler seg beklemt.

Hva gjør dere i slike situasjoner?

[tenyrg]

Vi har det nesten slik i vår barnehage også. Et par dager i uken er det utplassert en dame fra et naboland til Etiopia der.

Vår lille pode ignorerer fullstendig denne damen. Damen sier at gutten vår ikke liker henne. Heldigvis er hun voksen nok til å begrense oppmerksomheten til gutten vår. Hun lar han bruke tiden han trenger til å bli kjent med henne.

Egentlig er jeg litt glad for at det er vår gutt og ikke en av de andre barna som er slik... da blir det liksom ikke snakk om rasisme, dårlige foreldre etc.

Må bare tilføre at vår gutt reagerer slik overfor alle som gir han litt ekstra oppmerksomhet.

Vår situasjon har enda ikke endret seg, men vi håper det går seg til etter hvert.

Ønsker også råd!!!

[ahg]

Så vittig at du tar opp dette temaet, for vi opplever faktisk noe liknende. Vaskehjelpen (tror hun er indisk) i barnehagen til minstejenta vår, har lagt sin elsk på henne.

Hun synes at jenta vår er kjempesøt og er svært ivrig til å ta kontakt med henne når hun vasker inne på avdelingen. Hun vasker noen ganger om morgenen når vi kommer, og da prater jeg også litt med henne. (Hun har forøvrig 3 barn selv som går på barneskolen, har hun fortalt). Damen er veldig hyggelig og blid og velmenende (og snakker bra norsk), og samtidig synes jeg det blir litt mye noen ganger. Det synes nok gullet vårt også, for hun blir beklemt over den begeistrede oppmerksomheten. Har ikke gjort noe spesielt foreløpig, men er litt tvilrådig. Har nesten ikke hjerte til annet enn å være hyggelig tilbake. Velger derfor å se det an, samtidig som jeg unngår å nøre oppunder oppmerksomheten. Vil diskret prøve å skjerme jenta vår når jeg ser hun blir beklemt (holde henne, avlede oppmerksomheten ol...)

[lipari]

Hei!

Vanskelig å si, men har en følelse av at det er bedre at voksne ikke blander seg for mye inn. Det kan hende at jenta di etterhvert selv trekker seg unna ,og finner på en unnskyldning. Barn er barn og det må de voksne forstå.

Se det positive foreløpig og si heller til datteren at hun ikke trenger å snakke med henne hele tiden.

Men her tror jeg det er best å prøve seg frem og noe fasitsvar finnes ikke. Likevel ikke gjør det til noe større enn det er.Her er det forskjellig kulturer og måter å se barn på. Hva som er rett eller galt er vanskelig å si, men følg magefølelsen uten å bli for overfølsom.