Til deg som har blitt mobbet

[Gjest indeed]

Hvordan føler du at det påvirker deg som person idag?

Hvordan ser du på deg selv?

[tsofia]

Jeg er optimist av natur. Dessuten er jeg kjmepesta. Dette har ført meg inn i situasjoner der jeg blir mobba. Folk er ute etter å knekke mitt glade selvbilde.Det har de også greid til tider. Som sagt er janteloven høyst aktiv fortsatt. Folk blir ofte misunnelige og sinte på meg. Samtidig er jeg nok veldig sårbar. Denne rare kombinasjonen av pågåendehet og sårbarhet er ikke så bra med tanke på å ha rustning mot andre sine stikk. Jeg ble mobba kraftig på en Høyskole i en veldig sårbar periode. Jeg var i ferd med å finne ut av min egen seksuelle legning.

De visste å såre kan du si.

Dette førte til at jeg i dag sliter med paranoia . Jeg tror ofte at alle hater meg som person. At jeg er ekkel og kvalm. Dessuten en varende depresjon over nesten tiår. Kanskje det hele skyldes post traumtisk stress. Trudde en periode jeg var bipolar men det stemmer ikke. Svinger for skjelden. Jeg er bare en gladjente egentlig som har noen sår.

[Gjest Smell til]

Jeg er blitt sterkere dvs psykisk bedre i stand til å stå i mot press fra andre.

Jeg ble mobbet i flere perioder, og fikk slutt på det ved å være svært brå og brutal. Det ble bråk av det men mobbingen opphørte. F eks en bak meg som syns det var gøy å stikke meg i ryggen av ren ondskap fikk etter to advarsler matteboka mi rett i fjeset så blodet skvatt.

[willow]

jeg ble mobba på barne-og ungdomsskolen. har slitt med gjentagende depresjoner siden jeg var rundt fjorten år.

det har påvirka meg i den grad at jeg er veldig usikker, og føler at jeg aldri er god nok. jeg har et ganske lavt selvbilde.

svaret kunne vært mer dyptpløyende, og jeg kunne lagt ut i det vide og brede. men nå har du iallefall et slags svar fra meg også.

[Gjest har et liv nå]

Jeg ble mobbet sammenhengende i 8-9 år. Noen av årene innebar svært grov fysisk og psykisk mobbing etter ti-mot-en-prinsippet. Alle årene var det kraftig utfrysing. 2-3 i klassen var ikke med på utfrysingen. Gjennomgående for hele perioden var at lærere og andre voksne visste hva som foregikk uten å gjøre noe med det.

Jeg må stadig jobbe med meg selv for å ikke ha for negative forventninger til omgivelsene. Jeg må også analysere konfliktsituasjoner mye og lenge for å bli klok på hva som jeg har skylden for og hva andre står for. Blir ofte overrasket og forvirret om jeg merker at noen setter pris på meg.

Jeg takler ikke å være fysisk inneklemt, kan da kortslutt og slå. (Sørger for å ikke havne i slike situasjoner.) Har lett for å føle meg uttafor og uvelkommen. Takler ikke så godt gruppesituasjoner. Er periodevis deprimert.

Har blitt ganske flink til å lese andres følelser. Tror jeg er innkluderende og oppmuntrende. Er lite avhengig av hva andre mener om det jeg gjør. Har stort pågangsmot til å selv ta tak i livet mitt. Venter ikke på at andre skal løse mine problemer.

Jeg er sterk tilhenger av friskoler i alle mulige varianter og reell mulighet til å velge skole selv, praktisk og økonomisk. Ønsker ingen det helvete jeg selv gikk igjennom med voksne som passive, sørgmodige tilskuere.

mvh