Cyklotymi?

[Gjest trist2000]

Jeg lurer på hva som er kriteriene for hyopomani-delen av cyklotymi? Er det en mildere hypomani enn den ved bipolar lidelse? Kan det nesten sammenlignes med å bare "være i litt ekstra godt humør".

Kan man få diagnosen cyklotymi selv om man har hatt alvorlig depresjon, eller er det kun milde depresjoner også?

[Tusj]

Cyklotymi er en bipolar lidelse.

Bipolar affektiv lidelse deles inn i tre alvorlighetsgrader:

1. Cyklotymi

2. Bipolar I

3. Bipolar II

Selv om man har cyklotymi kan man få enkeltstående dypere depresjoner som har andre årsaker enn cyklotymi diagnosen

mvh

[Tusj]

Cyklotymi er en bipolar lidelse.

Bipolar affektiv lidelse deles inn i tre alvorlighetsgrader:

1. Cyklotymi

2. Bipolar I

3. Bipolar II

Selv om man har cyklotymi kan man få enkeltstående dypere depresjoner som har andre årsaker enn cyklotymi diagnosen

mvh

Rekkefølgen skulle selvsagt være:

1. cyklotymi (minst alvorlig)

2. Bipolar II

3. Bipolar I (mest alvorlig)

mvh

[Gjest tod]

Jeg dreiv og nileste disse diagnosene etter at psykologen en gang begynte å prate om at jeg kunne være bipolar.

Som deg syntes jeg kriteriene for cyclotymi var noe uklare, særlig mht. de hypomane episodene. For meg ser det ut som kriteriene for hypomani er de samme for cyclotym lidelse som for bipolar II. Jeg forstår det også slik at en alvorlig depressiv episode er uforenelig med en cyclotymi-diagnose, som i et slikt tilfelle skal forandres til bipolar II.

Jeg konkluderte med at det såkalte biploare spekteret - altså hva som kan karakteriseres som sykelige stemningssvingninger - nå har blitt så stort at jeg ikke vil ha diagnosen om jeg så reint formelt oppfyller kriteriene.

[Tusj]

Jeg dreiv og nileste disse diagnosene etter at psykologen en gang begynte å prate om at jeg kunne være bipolar.

Som deg syntes jeg kriteriene for cyclotymi var noe uklare, særlig mht. de hypomane episodene. For meg ser det ut som kriteriene for hypomani er de samme for cyclotym lidelse som for bipolar II. Jeg forstår det også slik at en alvorlig depressiv episode er uforenelig med en cyclotymi-diagnose, som i et slikt tilfelle skal forandres til bipolar II.

Jeg konkluderte med at det såkalte biploare spekteret - altså hva som kan karakteriseres som sykelige stemningssvingninger - nå har blitt så stort at jeg ikke vil ha diagnosen om jeg så reint formelt oppfyller kriteriene.

Er det ikke bra og få stilt riktig diagnose i håp om å få riktig behandling?

Er jo greit om det er foten og ikke armen som blir gipsa når man har brekt foten da?

Det er vel med diagnostisering av stemningslidelser som med andre sykdommer, forskningen går fremover og ny kunnskap kommer til.

mvh

[Gjest tod]

Er det ikke bra og få stilt riktig diagnose i håp om å få riktig behandling?

Er jo greit om det er foten og ikke armen som blir gipsa når man har brekt foten da?

Det er vel med diagnostisering av stemningslidelser som med andre sykdommer, forskningen går fremover og ny kunnskap kommer til.

mvh

For det første kan man ikke uten videre trekke paralleller mellom somatikk og psykiatri mht. diagnostisering. Diagnostisering innafor somatikk baserer seg som regel på langt sikrere (les fysiske) funn enn i psykiatrien. Etter min mening er dagens psykiatri som fag i en dyp krise bl.a. fordi den i så stor grad er basert på et somatisk-medisinsk paradigme - men det vil føre langt å uttdype dette.

I mitt tilfelle kunne "riktig diagnose" medført en "riktig" anbefaling om livslang bruk av et stemningsstabiliserende medikament, antakelig Lamictal. Dette ville i alle tilfeller vært uaktuelt for meg, da jeg ikke vil medisinere bort de oppstemte periodene; jeg er mer for en pragmatisk og konservativ form for medisinering, hvor medisiner kun brukes når symptomene er der, dvs. at jeg bruker AD mot depresjon hvis det skulle være nødvendig.

[Tusj]

For det første kan man ikke uten videre trekke paralleller mellom somatikk og psykiatri mht. diagnostisering. Diagnostisering innafor somatikk baserer seg som regel på langt sikrere (les fysiske) funn enn i psykiatrien. Etter min mening er dagens psykiatri som fag i en dyp krise bl.a. fordi den i så stor grad er basert på et somatisk-medisinsk paradigme - men det vil føre langt å uttdype dette.

I mitt tilfelle kunne "riktig diagnose" medført en "riktig" anbefaling om livslang bruk av et stemningsstabiliserende medikament, antakelig Lamictal. Dette ville i alle tilfeller vært uaktuelt for meg, da jeg ikke vil medisinere bort de oppstemte periodene; jeg er mer for en pragmatisk og konservativ form for medisinering, hvor medisiner kun brukes når symptomene er der, dvs. at jeg bruker AD mot depresjon hvis det skulle være nødvendig.

Dette synes jeg høres litt snodig ut.

Mange psykiatriske diagnoser viser seg å ha betydelig større biologiske sammenhenger enn tidligere antatt. Jmfør. Bipolar lidelse og tvangslidelser.

Velge å ha de oppstemte periodene, men er ikke bipolar, da snakker vi trolig om en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Siden det ikke er en stemningslidelse.

Et av trekkene på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er jo svingende humør og stor skeptisk og vansker med å holde på relasjoner over tid.

Kan det være dette som er grunnen til at du dømmer psykiatrien generelt og forebyggende beh. spesielt.

[Gjest tod]

Dette synes jeg høres litt snodig ut.

Mange psykiatriske diagnoser viser seg å ha betydelig større biologiske sammenhenger enn tidligere antatt. Jmfør. Bipolar lidelse og tvangslidelser.

Velge å ha de oppstemte periodene, men er ikke bipolar, da snakker vi trolig om en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Siden det ikke er en stemningslidelse.

Et av trekkene på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er jo svingende humør og stor skeptisk og vansker med å holde på relasjoner over tid.

Kan det være dette som er grunnen til at du dømmer psykiatrien generelt og forebyggende beh. spesielt.

Jeg avviser overhodet ikke biologisk psyiatri eller psykologi, men jeg mener at dette paradigmet tilleggs for mye vekt i dag - det styrer også hva man velger å forske på, man leter gjerne etter det man tror man kan finne innafor et gitt paradigme.

"Velge å ha de oppstemte periodene, men er ikke bipolar, da snakker vi trolig om en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Siden det ikke er en stemningslidelse."

Her har du åpenbart misforstått. Mitt poeng er at det kan hende at jeg reint formelt oppfyller kravene for en mild form for bipolar lidelse, men at jeg i og for seg finner dette uinteressant, da jeg uansett ikke ville mottatt anbefalt behandling for dette (da den etter min mening ikke ville være det beste for meg).

"Et av trekkene på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er jo svingende humør og stor skeptisk og vansker med å holde på relasjoner over tid.

Kan det være dette som er grunnen til at du dømmer psykiatrien generelt og forebyggende beh. spesielt."

Det kunne det vel i teorien vært, men det kunne også vært tusen andre grunner, så jeg skjønner ikke hvorfor du trekker fram emosjonelt ustabil PF spesielt. For øvrig kan jeg avkrefte spekulasjonen din: jeg har ikke den diagnosen.

[Tusj]

Jeg avviser overhodet ikke biologisk psyiatri eller psykologi, men jeg mener at dette paradigmet tilleggs for mye vekt i dag - det styrer også hva man velger å forske på, man leter gjerne etter det man tror man kan finne innafor et gitt paradigme.

"Velge å ha de oppstemte periodene, men er ikke bipolar, da snakker vi trolig om en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Siden det ikke er en stemningslidelse."

Her har du åpenbart misforstått. Mitt poeng er at det kan hende at jeg reint formelt oppfyller kravene for en mild form for bipolar lidelse, men at jeg i og for seg finner dette uinteressant, da jeg uansett ikke ville mottatt anbefalt behandling for dette (da den etter min mening ikke ville være det beste for meg).

"Et av trekkene på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er jo svingende humør og stor skeptisk og vansker med å holde på relasjoner over tid.

Kan det være dette som er grunnen til at du dømmer psykiatrien generelt og forebyggende beh. spesielt."

Det kunne det vel i teorien vært, men det kunne også vært tusen andre grunner, så jeg skjønner ikke hvorfor du trekker fram emosjonelt ustabil PF spesielt. For øvrig kan jeg avkrefte spekulasjonen din: jeg har ikke den diagnosen.

http://forum.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=1951524

[Gjest tod]

http://forum.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=1951524

Ja? Og hva i alle dager har den linken med saken å gjøre?

Jeg går ut fra at du skjønner at det jeg skriver i det siste avsnittet i innlegget du viser til er et ironisk svar på en mistenkeliggjøring av min såkalt "sterke reaksjonen rundt borderline".

[Tusj]

Ja? Og hva i alle dager har den linken med saken å gjøre?

Jeg går ut fra at du skjønner at det jeg skriver i det siste avsnittet i innlegget du viser til er et ironisk svar på en mistenkeliggjøring av min såkalt "sterke reaksjonen rundt borderline".

Jo jeg skjønner det :-)

Men hvorfor skriver du en ting i et innlegg og noe annet i neste?

[Gjest tod]

Jo jeg skjønner det :-)

Men hvorfor skriver du en ting i et innlegg og noe annet i neste?

Hvor mener du jeg har gjort det?

[Tusj]

Hvor mener du jeg har gjort det?

Vet du Tod vi glemmer det, det var ikke min hensikt og starte en diskusjon omkring dine evt. plager/ diagnoser.

Sorry

[Gjest tod]

Vet du Tod vi glemmer det, det var ikke min hensikt og starte en diskusjon omkring dine evt. plager/ diagnoser.

Sorry

Fint det, for man kunne jo begynne å lure på hvorfor du virker så opphengt i mine "evt. plager/ diagnoser".

[Tusj]

Fint det, for man kunne jo begynne å lure på hvorfor du virker så opphengt i mine "evt. plager/ diagnoser".

Det er vel noe med at det ene ordet tar det andre.

Forresten syntes jeg jo det var dårlig gjort av deg og slenge rundt deg med at en stemningslidelsediagnose var spekulativt.

Mange må leve med disse diagnosene og medisinene for å ha et akseptabelt liv.

[Gjest tod]

Det er vel noe med at det ene ordet tar det andre.

Forresten syntes jeg jo det var dårlig gjort av deg og slenge rundt deg med at en stemningslidelsediagnose var spekulativt.

Mange må leve med disse diagnosene og medisinene for å ha et akseptabelt liv.

"Forresten syntes jeg jo det var dårlig gjort av deg og slenge rundt deg med at en stemningslidelsediagnose var spekulativt."

Det mener jeg at jeg ikke har gjort. Jeg beskrev det som problematisk at det bipolare spektrum slik jeg ser det har blitt for omfattende, og at dette var grunnen til at jeg personlig ikke anså meg som bipolar, på tross av at jeg muligens formelt kvalifiserer for diagnosen. Bipolar I tror jeg forøvrig er en av de mest valide diagnosene innafor psykiatrien.

Generelt mener jeg at psykiatrien som fag er i en krise, og jeg er skeptisk til dagens diagnosesystemer. Det mener jeg det må være rom for å si. "Mainstrempsykiatrien" er ikke underrepresentert på dette forumet, og jeg stoler på at folk har nok vurderingsevne til selv å danne seg en oppfatning om dette.

[Gjest zuuul]

For det første kan man ikke uten videre trekke paralleller mellom somatikk og psykiatri mht. diagnostisering. Diagnostisering innafor somatikk baserer seg som regel på langt sikrere (les fysiske) funn enn i psykiatrien. Etter min mening er dagens psykiatri som fag i en dyp krise bl.a. fordi den i så stor grad er basert på et somatisk-medisinsk paradigme - men det vil føre langt å uttdype dette.

I mitt tilfelle kunne "riktig diagnose" medført en "riktig" anbefaling om livslang bruk av et stemningsstabiliserende medikament, antakelig Lamictal. Dette ville i alle tilfeller vært uaktuelt for meg, da jeg ikke vil medisinere bort de oppstemte periodene; jeg er mer for en pragmatisk og konservativ form for medisinering, hvor medisiner kun brukes når symptomene er der, dvs. at jeg bruker AD mot depresjon hvis det skulle være nødvendig.

Lamictal tar ikke vekk oppstemte perioder. Det er nettopp derfor den gis til Bipolar 2.