Skuffelse!

[ulva]

Så har jeg vært til første time på DPS'en, og hva kom det utav det? Ingenting! Akkurat som forventet. Alle skyver ansvaret for meg over på fastlegen min, som sitter der og vet ingenting. Først får jeg diagnosen schizofreni av en med 19 års erfaring med fenomenet - nå betviler den nye psykiateren min diagnosen og mener tilstanden skyldes seksuelle overgrep, som hun tilfeldigvis forsker på. Så beleilig for dem! Er det ikke mulig å få en objektiv vurdering? Stoler likevel mest på den gamle psykiateren min, for han brukte fire år på å føle seg sikker nok før han stilte diagnosen. Så vi skal jobbe med seksuelle overgrep som jeg ikke kan huske. Medisinene skal økes, men det er det fastlegen som skal stå for. Jeg er svært misfornøyd med første time og følte vel at de ikke tok situasjonen min på alvor. Jeg har ikke god tid. jeg har dårlig tid. Jeg må ha en bedring NÅ! Og det virket det ikke som de kunne hjelpe meg med.

[frosken]

Hei ulva!

Hvorfor skal du slutte hos din tidligere psykiater?

Hvorfor betviler DPS diagnosen? Har de gjort en selvstendig utredning?

Vet du at du har blitt utsatt for overgrep uten å huske detaljer, eller er det andre som tolker dine symptomer som uttrykk for tidligere overgrep uten at dette er bekreftet?

Tenker en del på deg, og har noen tanker om det du skriver om, men hadde vært ok om du svarte på spørsmålene, slik at jeg ikke roter ting til mer enn nødvendig :-)

[Kizza1365380506]

Så kjedelig for deg at du føler det sånn. Det er det som er så dumt å ha for høye forhåpninger til mennesker man ikke kjenner godt nok. Man har så lett for å bli skuffet. Men man blir ikke bra over natten vet du. Det tar tid. Men om du føler at alle skal stille en "pop"-diagnose så er det klart du blir frustrert.

Det er vel slik at alle vil stille sin egen diagnose. Men at leger ikke klarer se videre enn det prosjektet de arbeider med akkurat nå er jo ikke helt bra, der er jeg enig med deg.

Du kan ikke få en god dialog med fastlegen din da? Kan han hjelpe deg med bare å være ett medmenneske?

Uansett, jeg føler med deg og skulle ønske jeg kunne hjulpet deg.

Klem fra

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg forstår din skuffelse.

Å jobbe med "seksuelle overgrep" som pasienten ikke husker, skal en være særdeles skeptisk til. Hvem sitt behov dekker behandlingen?

[ulva]

Hei ulva!

Hvorfor skal du slutte hos din tidligere psykiater?

Hvorfor betviler DPS diagnosen? Har de gjort en selvstendig utredning?

Vet du at du har blitt utsatt for overgrep uten å huske detaljer, eller er det andre som tolker dine symptomer som uttrykk for tidligere overgrep uten at dette er bekreftet?

Tenker en del på deg, og har noen tanker om det du skriver om, men hadde vært ok om du svarte på spørsmålene, slik at jeg ikke roter ting til mer enn nødvendig :-)

>Hvorfor skal du slutte hos din tidligere psykiater?>

Fordi han gjør en elendig jobb. Jeg har gått hos ham i fire år og blitt VERRE. Han tar ingen initiativ, vil ikke ha det medisinske ansvaret, vil ikke legge meg inn, skrive ut resepter etc. Og nå går alle timene med til å snakke om hans bokprosjekt. Mens jeg går og planlegger selvmord. Han har ikke vist seg kompetent til å behandle meg - men jeg tror han har fått diagnosen riktig.

>Hvorfor betviler DPS diagnosen? >

Det vet jeg ikke. Basert på den lille søknaden de har fått og to skriv jeg tok med i dag syns jeg det var store ord. Hun sa jeg hadde mange schizofrene trekk, men at det mest sannsynligvis ikke var schizofreni men et resultat av seksuelle overgrep. Og det er akkurat det hun tar doktorgraden på. Tilfeldig? Det stod ikke engang i papirene at jeg har blitt seksuelt misbrukt, og jeg har ikke sagt det eller skrevet det selv. Nå har jeg riktignok det, men likevel... Det gjorde meg veldig skeptisk.

>Har de gjort en selvstendig utredning?>

Nei, det har de ikke. Og ifølge henne så er det jeg trenger å få snakke ut om overgrepene. Forsøkte da å påpeke at jeg ikke husker (dissosiativ amnesi), men det var visst ikke et problem. Psykiateren min vil de ikke snakke med før de kjenner meg bedre, noe jeg syns var litt merkelig. Han kan tross alt hjelpe dem til nettopp det.

>Vet du at du har blitt utsatt for overgrep uten å huske detaljer, eller er det andre som tolker dine symptomer som uttrykk for tidligere overgrep uten at dette er bekreftet?>

Nei, overgrepene er bekreftet av min fire år eldre søster som husker det meste. Selv husker jeg bare broker/har flashbacks. Jeg ble utsatt for fysiske, psykiske og seksuelle overgrep. Det er det ingen tvil om. Men detaljer husker jeg ikke - det er slik jeg ser det ingenting å snakke om.

Jeg forsøkte å formidle at jeg er i en uutholdelig situasjon, men fikk liksom ingen reaksjon. Så jeg måtte selv foreslå at medisinene ble øket. Det gikk hun med på. Men hvorfor er det jeg som må ta et slikt ansvar, som er så ambivalent til medisiner? Jeg er ikke engang overbevist om at jeg er syk. AD er greit nok, men Risperdal... Skal dit igjen om en uke. Skal forsøke å formidle noe av min skuffelse da.

[Mimmy]

>Hvorfor skal du slutte hos din tidligere psykiater?>

Fordi han gjør en elendig jobb. Jeg har gått hos ham i fire år og blitt VERRE. Han tar ingen initiativ, vil ikke ha det medisinske ansvaret, vil ikke legge meg inn, skrive ut resepter etc. Og nå går alle timene med til å snakke om hans bokprosjekt. Mens jeg går og planlegger selvmord. Han har ikke vist seg kompetent til å behandle meg - men jeg tror han har fått diagnosen riktig.

>Hvorfor betviler DPS diagnosen? >

Det vet jeg ikke. Basert på den lille søknaden de har fått og to skriv jeg tok med i dag syns jeg det var store ord. Hun sa jeg hadde mange schizofrene trekk, men at det mest sannsynligvis ikke var schizofreni men et resultat av seksuelle overgrep. Og det er akkurat det hun tar doktorgraden på. Tilfeldig? Det stod ikke engang i papirene at jeg har blitt seksuelt misbrukt, og jeg har ikke sagt det eller skrevet det selv. Nå har jeg riktignok det, men likevel... Det gjorde meg veldig skeptisk.

>Har de gjort en selvstendig utredning?>

Nei, det har de ikke. Og ifølge henne så er det jeg trenger å få snakke ut om overgrepene. Forsøkte da å påpeke at jeg ikke husker (dissosiativ amnesi), men det var visst ikke et problem. Psykiateren min vil de ikke snakke med før de kjenner meg bedre, noe jeg syns var litt merkelig. Han kan tross alt hjelpe dem til nettopp det.

>Vet du at du har blitt utsatt for overgrep uten å huske detaljer, eller er det andre som tolker dine symptomer som uttrykk for tidligere overgrep uten at dette er bekreftet?>

Nei, overgrepene er bekreftet av min fire år eldre søster som husker det meste. Selv husker jeg bare broker/har flashbacks. Jeg ble utsatt for fysiske, psykiske og seksuelle overgrep. Det er det ingen tvil om. Men detaljer husker jeg ikke - det er slik jeg ser det ingenting å snakke om.

Jeg forsøkte å formidle at jeg er i en uutholdelig situasjon, men fikk liksom ingen reaksjon. Så jeg måtte selv foreslå at medisinene ble øket. Det gikk hun med på. Men hvorfor er det jeg som må ta et slikt ansvar, som er så ambivalent til medisiner? Jeg er ikke engang overbevist om at jeg er syk. AD er greit nok, men Risperdal... Skal dit igjen om en uke. Skal forsøke å formidle noe av min skuffelse da.

Huff da. Du hadde sikkert håpet at det skulle blitt en bedre ordning på ting nå, og så ble det ikke det allikevel. Jeg føler med deg, jeg vet du har slitt veldig med ting, og har store håp for deg, at du kan få det bedre. Men å gå inn på slike ting så lang tid etterpå (hvor gammel var du da det skjedde?). Det må jo være veldig vanskelig.

Men hvis det hjelper deg til å få det bedre, så er det ingenting som er bedre enn det. Alle psykologer/psykiatere har jeg forstått, ønsker å vurdere ting selve, uten å legge så veldig vekt på tidligere journaler osv. Slik har jeg ihvertfall skjønt det.

Så hvis du ønsker at de skal legge vekt på hva din tidl. psykiater fant ut, så tror jeg i tilfelle at du må si det. Jeg syns det er rart at du ikke har snakket med noen om de overgrepene som har vært, så lenge du har vært inne i terapi? Har du ikke stolt på noen av de du har vært borti av hjelpeapparatet? Det må jo være dobbelt vondt, da.

Hvordan finne ut av ting: slik de har vært før, og slik de er nå (i terapisituasjonen): kan du kanskje be om en fellessamtale, der din tidl. psykiater og din nåværende psykiater og du selv, møtes for å snakke om hvordan ting er og hva de tror kan hjelpe deg.

Ta gjerne opp det med tiltak som eventuelt kommunen kan hjelpe deg med: ansvarsgruppe, individuell plan osv. og be de om å hjelpe deg med dette (skrive brev til kommunen, f.eks.) PS: det kan ta lang tid før du får noe svar på disse tingene. Kommuner bruker lang tid på å svare på noe som de blir nødt til å bruke penger på. Men du har faktisk rettigheter i forhold til dette.

[frosken]

>Hvorfor skal du slutte hos din tidligere psykiater?>

Fordi han gjør en elendig jobb. Jeg har gått hos ham i fire år og blitt VERRE. Han tar ingen initiativ, vil ikke ha det medisinske ansvaret, vil ikke legge meg inn, skrive ut resepter etc. Og nå går alle timene med til å snakke om hans bokprosjekt. Mens jeg går og planlegger selvmord. Han har ikke vist seg kompetent til å behandle meg - men jeg tror han har fått diagnosen riktig.

>Hvorfor betviler DPS diagnosen? >

Det vet jeg ikke. Basert på den lille søknaden de har fått og to skriv jeg tok med i dag syns jeg det var store ord. Hun sa jeg hadde mange schizofrene trekk, men at det mest sannsynligvis ikke var schizofreni men et resultat av seksuelle overgrep. Og det er akkurat det hun tar doktorgraden på. Tilfeldig? Det stod ikke engang i papirene at jeg har blitt seksuelt misbrukt, og jeg har ikke sagt det eller skrevet det selv. Nå har jeg riktignok det, men likevel... Det gjorde meg veldig skeptisk.

>Har de gjort en selvstendig utredning?>

Nei, det har de ikke. Og ifølge henne så er det jeg trenger å få snakke ut om overgrepene. Forsøkte da å påpeke at jeg ikke husker (dissosiativ amnesi), men det var visst ikke et problem. Psykiateren min vil de ikke snakke med før de kjenner meg bedre, noe jeg syns var litt merkelig. Han kan tross alt hjelpe dem til nettopp det.

>Vet du at du har blitt utsatt for overgrep uten å huske detaljer, eller er det andre som tolker dine symptomer som uttrykk for tidligere overgrep uten at dette er bekreftet?>

Nei, overgrepene er bekreftet av min fire år eldre søster som husker det meste. Selv husker jeg bare broker/har flashbacks. Jeg ble utsatt for fysiske, psykiske og seksuelle overgrep. Det er det ingen tvil om. Men detaljer husker jeg ikke - det er slik jeg ser det ingenting å snakke om.

Jeg forsøkte å formidle at jeg er i en uutholdelig situasjon, men fikk liksom ingen reaksjon. Så jeg måtte selv foreslå at medisinene ble øket. Det gikk hun med på. Men hvorfor er det jeg som må ta et slikt ansvar, som er så ambivalent til medisiner? Jeg er ikke engang overbevist om at jeg er syk. AD er greit nok, men Risperdal... Skal dit igjen om en uke. Skal forsøke å formidle noe av min skuffelse da.

Hei ulva:-)

Jeg håper det ligger en rasjonell vurdering til grunn for at du slutter hos psykiateren som har fulgt deg i flere år nå. Noen ganger er det ikke feil behandling som gjør at sykdom utvikler seg - men at sykdommen er inne i en fase som ikke lar seg stoppe raskt tiltross for adekvat behandling.

Når det gjelder hvem som skal ta ansvar for hva, så blir vel både for mye og for lite feil... Du ønsker å ha innvirkning på din egen behandling og ikke bli overstyrt - samtidig ønsker du deg engasjerte behandlere, noe jeg håper du får!

Jeg merker at jeg er skeptisk til behandlere som er for raske til primært å ville fokusere på seksuelle overgrep, og kanskje særlig i forhold til mennesker med alvorlige og omfattende psykiske lidelser. Det er viktig at behandling dekker dine behov - og ikke en behandlers (faglige og evt. personlige).

Synes du fikk gode svar for noen dager siden av en annen som hadde en schizofreni om hva det innebærer å lære seg å leve med sykdommen. Det ville kanskje vært godt for deg å kunne snakke med andre ressurssterke som har plager som ligner på dine.