Nei..

[Gjest finngula]

Orker ikke mer. Duger ikke lenger. Tar hintet. Det er noe galt med meg. Orker ikke spise. Er rasende. Ingen tror meg allikevel. Ingen forstår hva dette har gjort med meg. Jeg kutter ut studiet. Gidder ikke, orker ikke mer av dette, orker ikke, orker ikke orker ikke mer orker ikke mer. Ingen tar meg seriøst ingen, folk jeg trodde ville tro på meg i den saken gjør det ikke.

I´ll quit

[Gjest Erica 73]

Hei

Behøver du å studere lenger da? Ta deg "fri" og finn ut av hva du vil.

Det viktigste er at du får drive med noe du selv ønsker eller brenner for.

Det er viktig for at du ideheltatt skal komme deg vidre.

Du skal ikke tilfredstille andre enn deg selv, vist du forstår hva jeg mener.

SÅ BLÅS I HVA ANDRE SYNTES, DET ER IKKE DET VIKTIGSTE, SÅ JEG HADDE NOK BARE HEVET MEG OVER DET DER JA.

[Gjest finngula]

Hei

Behøver du å studere lenger da? Ta deg "fri" og finn ut av hva du vil.

Det viktigste er at du får drive med noe du selv ønsker eller brenner for.

Det er viktig for at du ideheltatt skal komme deg vidre.

Du skal ikke tilfredstille andre enn deg selv, vist du forstår hva jeg mener.

SÅ BLÅS I HVA ANDRE SYNTES, DET ER IKKE DET VIKTIGSTE, SÅ JEG HADDE NOK BARE HEVET MEG OVER DET DER JA.

Takk for støtta!

Tror ikke jeg orker mer, etter å ha blitt trakasert av praksisveilederne og leder for studiet jeg går på. Det skjedde på et møte mellom meg og de. Har fått den skriftlige tilbakemeldingen fra praksisen og den er ikke pen. Og ubegrunnet.

Jeg følte jeg kunne gjøre en bra jobb og tror fremdeles at jeg har en god vurderingsevne. Går på attføring/omskolering. I morgen skal jeg på aetat og forklare situasjonen og spør om muligheten til å utdanne meg til et annet yrke. Det jeg studerer nå var aldri min største drøm allikevel.

Nå må jeg finne noe jeg kan leve av og som jeg vil trives med.

Jeg skal helt og holdent følge mine egne veier.

Takk for at du brydde deg.

Mvh

[frosken]

Hvorfor skal du slutte på studiet fordi om du blir dårlig behandlet? De fleste av oss utsettes fra tid til annen for urett - men hvorfor la evt. dårlige veiledere gjøre at du ikke avslutter noe du har begynt på?

Synd at du sliter så mye for tiden. Kanskje det å snakke med noen regelmessig en periode kunne gjøre det lettere for deg å "stå i det" som er vanskelig.

[Gjest Erica 73]

Takk for støtta!

Tror ikke jeg orker mer, etter å ha blitt trakasert av praksisveilederne og leder for studiet jeg går på. Det skjedde på et møte mellom meg og de. Har fått den skriftlige tilbakemeldingen fra praksisen og den er ikke pen. Og ubegrunnet.

Jeg følte jeg kunne gjøre en bra jobb og tror fremdeles at jeg har en god vurderingsevne. Går på attføring/omskolering. I morgen skal jeg på aetat og forklare situasjonen og spør om muligheten til å utdanne meg til et annet yrke. Det jeg studerer nå var aldri min største drøm allikevel.

Nå må jeg finne noe jeg kan leve av og som jeg vil trives med.

Jeg skal helt og holdent følge mine egne veier.

Takk for at du brydde deg.

Mvh

Godmorgen Finngula

Godt å høre at du tar deg selv alvorlig. Tror du hadde begynt å angre vist du ikke hadde gjort noe med det.

Og du gjør det lurt å snakke med aetat. Jeg er selv i samme situasjon, og legger hele tiden vekt på at jeg ikke er ute etter drømme jobb; for etter mine begrep finnes det ingen drømmejobb.

Men at det er viktig at jeg får en jobb jeg kan trives med og som jeg kan takle. Det er en forutsetning for at tiltaket skal fungere. Ettermin mening.

Å fortsette det du gjør nå fører ingen steder, for dette går bare utover deg selv på flere måter.

Så jeg vil du skal huske på at helsen er den største kapitalen du har, og vil du skal ta godt vare på den.

Stå på med godt mot.

[tsofia]

Jeg gir deg ALDRI opp. Du er ei flott jente :-)

[Gjest finnguala]

Jeg gir deg ALDRI opp. Du er ei flott jente :-)

*s*

Takk...Det skal jeg ta med meg videre...Jeg tror på meg selv.. og jeg kommer til å gjennomføre det..

DU er også flott!

klem

[Gjest finnguala]

Hvorfor skal du slutte på studiet fordi om du blir dårlig behandlet? De fleste av oss utsettes fra tid til annen for urett - men hvorfor la evt. dårlige veiledere gjøre at du ikke avslutter noe du har begynt på?

Synd at du sliter så mye for tiden. Kanskje det å snakke med noen regelmessig en periode kunne gjøre det lettere for deg å "stå i det" som er vanskelig.

Jeg skal stå i det. Jeg skal gjennomføre det. Er mer fattet i dag. Men vet det går veldig mye opp og ned. Tar jeg dette året er mulighetene åpne for å komme inn på det jeg virkelig vil jobbe med.

Går i gruppe en gang i uka. Kan ringe gruppeterapeuten når jeg vil..

[Gjest finnguala]

Godmorgen Finngula

Godt å høre at du tar deg selv alvorlig. Tror du hadde begynt å angre vist du ikke hadde gjort noe med det.

Og du gjør det lurt å snakke med aetat. Jeg er selv i samme situasjon, og legger hele tiden vekt på at jeg ikke er ute etter drømme jobb; for etter mine begrep finnes det ingen drømmejobb.

Men at det er viktig at jeg får en jobb jeg kan trives med og som jeg kan takle. Det er en forutsetning for at tiltaket skal fungere. Ettermin mening.

Å fortsette det du gjør nå fører ingen steder, for dette går bare utover deg selv på flere måter.

Så jeg vil du skal huske på at helsen er den største kapitalen du har, og vil du skal ta godt vare på den.

Stå på med godt mot.

Jeg kan ikke bare gi opp. Jeg må komme meg gjennom dette med hevet hode. Jeg vet ikke om noe annet som jeg vil mer. Men jeg skal følge mine egne veier. Jeg kan ikke basere meg på uføretrygd. Ok, klarer jeg ikke 100% så kan jeg uføretrygde meg 50%. Men jeg må kjempe for å skaffe meg en fremtid der jeg kan ha et yrke, for jeg må tjene til livets opphold. Og jeg må utvikle meg. Og treffe andre mennesker. Blir liksom verre av å gå hjemme, være sykemeldt.

Men ja, jeg skal tenke på meg selv. Skal gå mine egne veier.

Takk for svaret...

Forresten, hvordan er dine erfaringer med dette??

MVH

[Gjest Erica 73]

Jeg kan ikke bare gi opp. Jeg må komme meg gjennom dette med hevet hode. Jeg vet ikke om noe annet som jeg vil mer. Men jeg skal følge mine egne veier. Jeg kan ikke basere meg på uføretrygd. Ok, klarer jeg ikke 100% så kan jeg uføretrygde meg 50%. Men jeg må kjempe for å skaffe meg en fremtid der jeg kan ha et yrke, for jeg må tjene til livets opphold. Og jeg må utvikle meg. Og treffe andre mennesker. Blir liksom verre av å gå hjemme, være sykemeldt.

Men ja, jeg skal tenke på meg selv. Skal gå mine egne veier.

Takk for svaret...

Forresten, hvordan er dine erfaringer med dette??

MVH

Hei Finnguala!

Ja mine erfaringer er en tro kopi av dine opplevelser og erfaringer også.

Jeg blir selv noe uføretrygdet, noe jeg slett ikke er innstilt på. Jeg skal på arbeidsutprøving og videre praksis plass for å se hvor mye jeg kan klare.

Er innstilt på å jobbe mest mulig, men vet at det ikke blir ikke 100%.

Det er jeg sikker på, men føler likevel at livet er så mye mer verdt å leve å ha noe å se frem til. Som f.eks. det å ha en jobb å gå til.

Da har du en tryggere og gladere fremtid etter min mening.

Jeg må være innstilt på at jeg kanskje kan jobbe 50% eller at det blir jobb 30% og uføre 70%. Bare jeg har noe å gå til.

Har snakket med mangen som har fast jobb, og mangen av dem syter og. Jeg har ingen problemer med å forstå at ting kan bli slitsomt til tider, men de har absolutt ingenting og klage over. Da tenker jeg på jobb generelt.

Hadde de bare vist hvor heldige de er som har jobb, og hvor slitsomt det er å ikke ha fast jobb. Ja de skulle bare vist. Nå greier jeg ikke alle under en kam, men snakker utfra erfaringer med dem jeg har snakket med.

Lever jo på trygd jeg også, og det er det samme for meg som å leve på LÅNT tid.

Slett ikke lett dette her, og det blir jo litt ekstra bekymringer også, for fremtiden mener jeg.

Nei huff og huff, nå ble det litt klaging her også.

Ha ha, vi får vel prøve å ta det med litt godt humør i hvertfall. Må bare prøve da.

[Gjest finnguala]

Hei Finnguala!

Ja mine erfaringer er en tro kopi av dine opplevelser og erfaringer også.

Jeg blir selv noe uføretrygdet, noe jeg slett ikke er innstilt på. Jeg skal på arbeidsutprøving og videre praksis plass for å se hvor mye jeg kan klare.

Er innstilt på å jobbe mest mulig, men vet at det ikke blir ikke 100%.

Det er jeg sikker på, men føler likevel at livet er så mye mer verdt å leve å ha noe å se frem til. Som f.eks. det å ha en jobb å gå til.

Da har du en tryggere og gladere fremtid etter min mening.

Jeg må være innstilt på at jeg kanskje kan jobbe 50% eller at det blir jobb 30% og uføre 70%. Bare jeg har noe å gå til.

Har snakket med mangen som har fast jobb, og mangen av dem syter og. Jeg har ingen problemer med å forstå at ting kan bli slitsomt til tider, men de har absolutt ingenting og klage over. Da tenker jeg på jobb generelt.

Hadde de bare vist hvor heldige de er som har jobb, og hvor slitsomt det er å ikke ha fast jobb. Ja de skulle bare vist. Nå greier jeg ikke alle under en kam, men snakker utfra erfaringer med dem jeg har snakket med.

Lever jo på trygd jeg også, og det er det samme for meg som å leve på LÅNT tid.

Slett ikke lett dette her, og det blir jo litt ekstra bekymringer også, for fremtiden mener jeg.

Nei huff og huff, nå ble det litt klaging her også.

Ha ha, vi får vel prøve å ta det med litt godt humør i hvertfall. Må bare prøve da.

Nei det er ikke lett å gå på trygd, men noe må man jo leve for..Bare det kan hjelpe oss å finne noe vi holde på med, som gir oss noe.. Om man er uføretrygdet 50% eller 70% så er det likevel viktig å vite at man har noe å gå til. De dagene man har fri kan jo man evt gå turer, slappe av, trene o.l..

Det viktigste er at man har det godt med seg selv, og det å gå på trygd er noe vi er berettiget til og ikke må få dårlig samvittighet for, vi prøver jo så godt vi kan å finne noe vi kan leve med.

[frosken]

Jeg skal stå i det. Jeg skal gjennomføre det. Er mer fattet i dag. Men vet det går veldig mye opp og ned. Tar jeg dette året er mulighetene åpne for å komme inn på det jeg virkelig vil jobbe med.

Går i gruppe en gang i uka. Kan ringe gruppeterapeuten når jeg vil..

Bra at du ikke gir opp :-)