Norge på bunn når det gjelder skole; resultater og økonomi

[Ulv I Faarikaal]

Nye beregninger av OECD viser nå at norske elever har fire skoleuker kortere undervisning enn snittet for OECD-land. Norge er på bunn-nivå. Vi er blant de som bruker mest penger på skole, norske elever har middelmådige læringsresultater, norske elever bråker mest på skolen og kortest skoleår. Dette viser at den norske enhetsskolen, som er APs og SVs skole, er fullstendig katastrofe.

Alle skal være like, like dårlige ser det ut som.

Tapere tvinges til å gå på skole og ødelegger for de andre som vil lære, eter ressurser til ingen nytte. Taperene går ut av tvngstrøya uten å lære noe som helst, og de får ikke velge noe de vil lære. Skolene må bryte lovene for at det ikke skal bli for ille.

Hva er det vi driver med?

[Sør]

Kan du nevne noen land hvor analfabetismen er mindre enn i Norge?

Kan du nevne noen land hvor forskjellen mellom fattig og rik er mindre enn i Norge?

Kan du nevne noen land med høyere levestandard enn Norge?

[Ulv I Faarikaal]

Kan du nevne noen land hvor analfabetismen er mindre enn i Norge?

Kan du nevne noen land hvor forskjellen mellom fattig og rik er mindre enn i Norge?

Kan du nevne noen land med høyere levestandard enn Norge?

Vi holder oss i Norge nå. Og så holder vi Hitler, jødene og 2. VK utenfor.

OECD-landene er de vi best kan sammenligene oss med.

Kan du nevne en skole i Norge som drives effektivt?

De dyreste skolene er ofte også de dårligste, så penger og effektivitet, dvs læringsresultater, følges ikke ad.

Det er morsomt å se at at de mest kostnadseffektive skolene også ofte er de beste. Teorien er at disse ofte har den beste ledelsen, og derfor er best på begge områder: økonomi og læring.

[Sør]

Vi holder oss i Norge nå. Og så holder vi Hitler, jødene og 2. VK utenfor.

OECD-landene er de vi best kan sammenligene oss med.

Kan du nevne en skole i Norge som drives effektivt?

De dyreste skolene er ofte også de dårligste, så penger og effektivitet, dvs læringsresultater, følges ikke ad.

Det er morsomt å se at at de mest kostnadseffektive skolene også ofte er de beste. Teorien er at disse ofte har den beste ledelsen, og derfor er best på begge områder: økonomi og læring.

Før man kan vurdere om en skole er "god eller dårlig", må man definere begrepene "god skole" og "dårlig skole".

For meg er en god skole (og et godt samfunn) en som produserer få analfabeter, har liten forskjell mellom fattig og rik, og som fører til at vi har en god livskvalitet.

[Ulv I Faarikaal]

Før man kan vurdere om en skole er "god eller dårlig", må man definere begrepene "god skole" og "dårlig skole".

For meg er en god skole (og et godt samfunn) en som produserer få analfabeter, har liten forskjell mellom fattig og rik, og som fører til at vi har en god livskvalitet.

OECD har definert det.

Enda merkeligere er at trivselen på en billig skole ofte er bedre enn på en dyr. Teorien er at ledelsen vet hva de gjør og er profesjonelle.

[Sør]

OECD har definert det.

Enda merkeligere er at trivselen på en billig skole ofte er bedre enn på en dyr. Teorien er at ledelsen vet hva de gjør og er profesjonelle.

En skole er mer (eller *bør* være mer) enn bare å få elevene gjennom eksamen.

Skolen skal gi elevene ballast for livet. Ballast er mer enn eksamensbevis.

[Gjest likhet for alle]

Prisen for likhetsprinsippet. De som ikke er skoleflink lager gjerne bråk og forstyrrer de andre. De middelmådige henger med på et vis, og de skoleflinke får aldri nok utfordringer fordi de må vente på sinkene.

[Sør]

Prisen for likhetsprinsippet. De som ikke er skoleflink lager gjerne bråk og forstyrrer de andre. De middelmådige henger med på et vis, og de skoleflinke får aldri nok utfordringer fordi de må vente på sinkene.

Istedet for et system hvor de svake/fattige aldri får en sjanse, middelklassen må jobbe seg ihjel for å overleve, og de styrtrike blir enda rikere.

Med vennlig hilsen

[Gjest likhet for alle]

Istedet for et system hvor de svake/fattige aldri får en sjanse, middelklassen må jobbe seg ihjel for å overleve, og de styrtrike blir enda rikere.

Med vennlig hilsen

Nei, det er ikke sikkert at det er alternativet. Det er mange måter å gjøre dette på uten at det blir så store sosiale forskjeller som dette.

Er det f.eks. riktig at et barn født 1/1-97 skal gå i samme klasse som et barn født 31/12-97? Hvis attpåtil det barnet født i januar er såkalt skoleflink mens det barnet født i desember er en såkalt sinke? Barnet født i desember får allerede fra første skoledag merke hvor mye dårligere det er enn barnet som er født i januar. Kanskje går det et lite barn som er født 1/1-98 i en barnehage og kjeder seg fordi bokstaver og tall skal vente til h*n begynner på skolen?

Det blir feil å automatisk anta at barn som er teoretisk dårlig blir tapere, eller at barn med høy intelligens blir millionærer. Det er mange utrolig flinke folk som knapt har gjennomført folkeskolen som tjener store penger i ett eller annet praktisk yrke. Det gjelder bare å gi barna undervisning på egne premisser og ikke presse alle inn i samme form. Hvorfor skal f.eks. et barn som sliter med teorien gå 10 år og lære teori i stedet for å lære seg å bruke og utvikle evnene h*n har når det gjelder praktiske ting?

[Ulv I Faarikaal]

Prisen for likhetsprinsippet. De som ikke er skoleflink lager gjerne bråk og forstyrrer de andre. De middelmådige henger med på et vis, og de skoleflinke får aldri nok utfordringer fordi de må vente på sinkene.

Jeg mener at man kan ha skoler for alle, selv om det vil danne seg "klikker" på noen skoler. Det man er redd for er at det skal danne seg "taperskoler" og "vinnerskoler" og at det skal klasseskiller skal forsterkes.

Jeg mener at f eks en 7.klassing som absolutt vil bli bilmekaniker og ikke akademiker, må få tilpasset undervisning slik at h*n lærer mest mulig den tida h*n går på skole, f eks halvparten allmenfag og resten mekanikk, elektronikk osv som har med bil å gjøre. Biler i dag krever så mye av mekanikerne at det ikke vil være noen ulempe å starte tidlig. Bilindustrien er også interessert i å bidra for å heve standarden.

[Sør]

Nei, det er ikke sikkert at det er alternativet. Det er mange måter å gjøre dette på uten at det blir så store sosiale forskjeller som dette.

Er det f.eks. riktig at et barn født 1/1-97 skal gå i samme klasse som et barn født 31/12-97? Hvis attpåtil det barnet født i januar er såkalt skoleflink mens det barnet født i desember er en såkalt sinke? Barnet født i desember får allerede fra første skoledag merke hvor mye dårligere det er enn barnet som er født i januar. Kanskje går det et lite barn som er født 1/1-98 i en barnehage og kjeder seg fordi bokstaver og tall skal vente til h*n begynner på skolen?

Det blir feil å automatisk anta at barn som er teoretisk dårlig blir tapere, eller at barn med høy intelligens blir millionærer. Det er mange utrolig flinke folk som knapt har gjennomført folkeskolen som tjener store penger i ett eller annet praktisk yrke. Det gjelder bare å gi barna undervisning på egne premisser og ikke presse alle inn i samme form. Hvorfor skal f.eks. et barn som sliter med teorien gå 10 år og lære teori i stedet for å lære seg å bruke og utvikle evnene h*n har når det gjelder praktiske ting?

Du skriver: "Er det f.eks. riktig at et barn født 1/1-97 skal gå i samme klasse som et barn født 31/12-97?"

...øh... ????

Fordi på en eller annen måte må folk deles inn i klasser og årstrinn.

===

Hvilket skolesystem vil du fremheve som bedre enn det norske?

[Sør]

Jeg mener at man kan ha skoler for alle, selv om det vil danne seg "klikker" på noen skoler. Det man er redd for er at det skal danne seg "taperskoler" og "vinnerskoler" og at det skal klasseskiller skal forsterkes.

Jeg mener at f eks en 7.klassing som absolutt vil bli bilmekaniker og ikke akademiker, må få tilpasset undervisning slik at h*n lærer mest mulig den tida h*n går på skole, f eks halvparten allmenfag og resten mekanikk, elektronikk osv som har med bil å gjøre. Biler i dag krever så mye av mekanikerne at det ikke vil være noen ulempe å starte tidlig. Bilindustrien er også interessert i å bidra for å heve standarden.

Det er *MANGE* år siden en "bilmekaniker" var "bare en mekaniker". I dag er datakunnskaper svært viktige, og uten en del akademiske fag så utdannes vedkommende til arbeidsledighet.

Istedet bør han heller få ekstrahjelp til de akademiske fagene han/hun ikke takler.

Å bare "gi opp" personen er ikke noen god strategi.

[Gjest likhet for alle]

Du skriver: "Er det f.eks. riktig at et barn født 1/1-97 skal gå i samme klasse som et barn født 31/12-97?"

...øh... ????

Fordi på en eller annen måte må folk deles inn i klasser og årstrinn.

===

Hvilket skolesystem vil du fremheve som bedre enn det norske?

Jeg vil ikke fremheve noe skolesystem, til det vet jeg for lite om hvordan det fungerer i andre land.

Men utviklingen stopper jo totalt opp hvis vi ikke kan ha tanker og ideer i hodet uten å måtte ha eksakte svar på hvordan ting bør være?

Hvorfor er det f.eks. mer riktig å dele inn i klasser etter fødselsår fremfor å dele inn i klasser etter evner og forutsetninger? Det må da være mye bedre å konkurrere med noen som er jevne med en selv faglig enn med noen som ligger enten langt foran eller langt bak?

[Ulv I Faarikaal]

Det er *MANGE* år siden en "bilmekaniker" var "bare en mekaniker". I dag er datakunnskaper svært viktige, og uten en del akademiske fag så utdannes vedkommende til arbeidsledighet.

Istedet bør han heller få ekstrahjelp til de akademiske fagene han/hun ikke takler.

Å bare "gi opp" personen er ikke noen god strategi.

Hvis du ikke vet det, så går en firedel av elevene nå ut av grunnskolen uten en gang å kunne lese ordentlig. Hvorfor tror du det er slik? Alle de fine planene er fallitt. Det fungerer bare ikke.

[Sør]

Jeg vil ikke fremheve noe skolesystem, til det vet jeg for lite om hvordan det fungerer i andre land.

Men utviklingen stopper jo totalt opp hvis vi ikke kan ha tanker og ideer i hodet uten å måtte ha eksakte svar på hvordan ting bør være?

Hvorfor er det f.eks. mer riktig å dele inn i klasser etter fødselsår fremfor å dele inn i klasser etter evner og forutsetninger? Det må da være mye bedre å konkurrere med noen som er jevne med en selv faglig enn med noen som ligger enten langt foran eller langt bak?

Hvem sier at poenget med en skole skal være konkurranse?

Hva får deg til å tro at konkurranse er bedre enn samarbeid?

Hvorfor vil du at alle skal være like (i samme klasse)? Jeg tror de har godt av å møte forskjellige folk.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Hvis du ikke vet det, så går en firedel av elevene nå ut av grunnskolen uten en gang å kunne lese ordentlig. Hvorfor tror du det er slik? Alle de fine planene er fallitt. Det fungerer bare ikke.

En slik statistikk er meningsløs alene. For å vite om det er godt eller dårlig, må man sammenligne:

Hvilke land har lavere analfabetisme enn Norge, og hvordan er skolesystemet der?

[Gjest likhet for alle]

Hvem sier at poenget med en skole skal være konkurranse?

Hva får deg til å tro at konkurranse er bedre enn samarbeid?

Hvorfor vil du at alle skal være like (i samme klasse)? Jeg tror de har godt av å møte forskjellige folk.

Med vennlig hilsen

Det er vel livet som har gitt meg disse tankene regner jeg med. Selv var jeg såkalt skoleflink og kjedet meg voldsomt på skolen. Ble brukt som hjelpelærer i timene, og husker at jeg irriterte meg over at jeg alltid måtte vente på at alle skulle ha lært stoffet før vi gikk videre. Jeg hadde en god venninnne som ikke var blandt de skarpeste i klassen, hun syntes det var fælt å alltid være den dårligste på prøver og lignende.

Så hadde vi omvendt situasjon når det gjaldt sport, jeg har aldri vært flink til sport, men ble likevel tvunget til å konkurrere både på ski og i friidrett. Resultatet var at jeg hatet ski og fysisk aktivitet til langt opp i voksen alder. Det å alltid være dårligst ødela gleden ved å gå på ski f.eks. Først i voksen alder fant jeg tilbake gleden ved å ha ski på bena.

Min venninne gikk ut av 9. klasse med skolesystem og lærere langt opp i halsen. Hun ønsket ikke å gå videre på skolen og valgte seg en butikkjobb som hun var i i mange år. Ikke før i 35-års alderen satte hun seg på skolebenken igjen, og oppdaget også at det var morsomt.

Først i voksen alder kunne vi begge legge taper-stempelet av oss, og taper-stempelet fikk vi av skolesystemet som skal ha likhet for alle. Det høres sikkert flott ut med tilpasset undervisning, men jeg ser jo at det ikke fungerer i det hele tatt. Det blir færre lærere og flere elever i klassene for hvert år som går, og lærerne har rett og slett ikke tid til å ta seg av de som er ekstra flink eller trenger ekstra hjelp.

[Ulv I Faarikaal]

En slik statistikk er meningsløs alene. For å vite om det er godt eller dårlig, må man sammenligne:

Hvilke land har lavere analfabetisme enn Norge, og hvordan er skolesystemet der?

Frode Kyvåg: Hvis vi behandler alle likt, betyr det i virkeligheten at vi behandler alle ulikt, fordi alle er forskjellige.

Vi makter ikke å gi sterke elever større utfordringer og ikke klarer vi å støtte svake elever. Det eneste vi klarer er å behandle begge grupper likt, og feil. De sterke blir hindret og de svake blir akterutselt.

Visse skoler i Oslo slipper ut halvparten analfabeter i samfunnet, analfabeter sammenlignet med de sterke elevene. Det er så enorm forskjell på de sterke og svake.

Jeg har selv hatt elever i praksisplass 14-16 år gamle som ikke kan enkel matematikk som f eks multiplikasjon på papir, kan ikke tegne en enkel målsatt tegning, ikke kan stave riktig og ikke lese skikkelig. Mange hadde store problemer med å gi tilbake riktig veksel. Engelsk skjønner mange bare ikke et ord av.

Så kommer det andre på samme alder som er rene computerne i språk, matematikk og til og med rettslære, helt utrolig.

[Sør]

Det er vel livet som har gitt meg disse tankene regner jeg med. Selv var jeg såkalt skoleflink og kjedet meg voldsomt på skolen. Ble brukt som hjelpelærer i timene, og husker at jeg irriterte meg over at jeg alltid måtte vente på at alle skulle ha lært stoffet før vi gikk videre. Jeg hadde en god venninnne som ikke var blandt de skarpeste i klassen, hun syntes det var fælt å alltid være den dårligste på prøver og lignende.

Så hadde vi omvendt situasjon når det gjaldt sport, jeg har aldri vært flink til sport, men ble likevel tvunget til å konkurrere både på ski og i friidrett. Resultatet var at jeg hatet ski og fysisk aktivitet til langt opp i voksen alder. Det å alltid være dårligst ødela gleden ved å gå på ski f.eks. Først i voksen alder fant jeg tilbake gleden ved å ha ski på bena.

Min venninne gikk ut av 9. klasse med skolesystem og lærere langt opp i halsen. Hun ønsket ikke å gå videre på skolen og valgte seg en butikkjobb som hun var i i mange år. Ikke før i 35-års alderen satte hun seg på skolebenken igjen, og oppdaget også at det var morsomt.

Først i voksen alder kunne vi begge legge taper-stempelet av oss, og taper-stempelet fikk vi av skolesystemet som skal ha likhet for alle. Det høres sikkert flott ut med tilpasset undervisning, men jeg ser jo at det ikke fungerer i det hele tatt. Det blir færre lærere og flere elever i klassene for hvert år som går, og lærerne har rett og slett ikke tid til å ta seg av de som er ekstra flink eller trenger ekstra hjelp.

Jeg har vært gjennom "begge" systemene, fra det norske på 70 tallet, til privatskoler under Thatcher på 80 tallet. Uten en skygge av tvil blir det langt flere *permanente* tapere av et konkurransesystem hvor man blir sett på som idiot hvis man ikke kan henge med, men må flytte ned.

I mange land jeg har bodd kommer man ikke videre hvis man ikke står til eksamen, men må ta samme skoleår igjen og igjen. Da sitter 9åringer og 15 åringer i samme klasse - tror du det er bedre?

Jeg sier ikke at det norske systemet er "perfekt", men jeg kjenner ikke til noe system som er vesentlig forskjellig og som jeg vil anbefale som bedre. (Man kan selvsagt diskutere om det svenske er bedre, osv.)

Med vennlig hilsen

[Sør]

Frode Kyvåg: Hvis vi behandler alle likt, betyr det i virkeligheten at vi behandler alle ulikt, fordi alle er forskjellige.

Vi makter ikke å gi sterke elever større utfordringer og ikke klarer vi å støtte svake elever. Det eneste vi klarer er å behandle begge grupper likt, og feil. De sterke blir hindret og de svake blir akterutselt.

Visse skoler i Oslo slipper ut halvparten analfabeter i samfunnet, analfabeter sammenlignet med de sterke elevene. Det er så enorm forskjell på de sterke og svake.

Jeg har selv hatt elever i praksisplass 14-16 år gamle som ikke kan enkel matematikk som f eks multiplikasjon på papir, kan ikke tegne en enkel målsatt tegning, ikke kan stave riktig og ikke lese skikkelig. Mange hadde store problemer med å gi tilbake riktig veksel. Engelsk skjønner mange bare ikke et ord av.

Så kommer det andre på samme alder som er rene computerne i språk, matematikk og til og med rettslære, helt utrolig.

Du skriver: "Frode Kyvåg: Hvis vi behandler alle likt, betyr det i virkeligheten at vi behandler alle ulikt, fordi alle er forskjellige."

Ja, men du har misforstått TOTALT hvis du tror at poenget er at alle skal behandles likt. Poenget er vel nettopp at de som trenger det skal få ekstra hjelp, men skal få fortsette i samme klasse som vennene sine.

====

For øvrig:

Hvilke land har lavere analfabetisme enn Norge, og hvordan er skolesystemet der?

Hvorfor vil du ikke svare?