det samme opp igjen

[Gjest finnguala]

I oppveksten og ennå ønsket jeg at jeg hadde gode og trygge foreldre å støtte meg til. Men i stedet ble jeg syndebukk og ble fanget inn i en forvirrende kommunikasjon som heter dobbelbind. Hvor uansett hva jeg sier eller gjør får skylda.

I det siste har jeg hatt det tøft i og med det leie som har skjedd i praksisen og trakaseringen der. Da hadde jeg trengt en god og trygg mamma som skjønte meg og var der. Ikke en som er så ustabil.

Vi skulle gå tur i sted. Jeg sa jeg ikke orket å gå så fort fordi jeg er i dårlig form. Og så var det på an igjen. Mor mi fnyste av meg da jeg sa det og jeg sa hvorfor fnyser du av meg, har jeg ikke lov å si det? Og så var det altså på an igjen. Mor mi sa at alle snudde seg og så på meg fordi jeg var så vanskelig. Men jeg snakket jo rolig og fattet og oppførte meg helt normalt. Men det er typisk, alt blir vridd til at det er meg det er noe galt med.

Så jeg gikk. Ikke fordi jeg ville hevne meg. Men fordi ejg fikk nok. Jeg sa det til henne på forhånd at hvis ikke hun ikke holdt opp så orket jeg ikke være med på tur. Hun sa blant annet at dette var som jeg var liten da hun måtte dra meg med på tur fordi jeg ville gå sakte.

Så jeg gikk. Vil ikke være med lenger på denne måten.

Det er synd, men nå må jeg holde litt avstand i en tid da jeg hadde trengt en god og trygg mamma som holdt rundt meg og gav meg selvtillit. Men når det er det motsatte som skjer, så er det vondt.

Riktignok støtter hun meg også, men så plutselig er tonen en annen. Det gjør meg usikker og forvirret.

[becky1365380394]

Dette taklet du jo veldig bra.

Stikk up for your self girl:)

Synes det var flott at du gikk jeg.

[Gjest moiiii]

Du er ikke alene, for å si det sånn :-)

Men det høres jo ut som om du har begynt å forholde deg til dette på en annen måte, kanskje kommer et lite gjennombrudd snart?

Husk at "scrapgoat'ene" i en familie ofte er de som klarer seg best, nettopp fordi det er DE som utagerer alle følelsene familien bærer på, og som får hjelp....