Homofili og foreldre...

[canadaboi]

Dette er sikkert et klassisk problem når det kommer til å være ung og homofil, nemlig aksept fra sine foreldre. Problemet mitt ligger ikke akkurat i det å være homofil, heller det at min partner ikke er godtatt av familien min. Dette har vart i over ett år nå, og det ser ikke ut som om situasjonen kommer til å bli noe bedre.

Jeg er en ressurs sterk person som er sammen med en fantastisk gutt, men pga familiesituasjonen begynner det å gå utover min psykiske helse. Det virker som om mine selvstendige valg å leve livet mitt som homofil fullt ut resulterer i mer og mer distanse mellom meg og familien min.

Er det noen som har forslag til hvordan man kan balansere foreldre og et homofilt forhold?!

[Gjest TIGA]

Jeg er ikke i samme situasjon som deg så det er igrunnen vanskelig for meg å gi deg noen gode råd.Men jeg mener at du må ta hensyn til deg selv først, hvis du er fornøyd med det livet du lever og med den partneren du har ikke la familien din påvirke deg til noe annet. Kanskje ting endrer seg med tiden. De må jo etterhvert forstå at du er lykkelig sånn som du har det nå, og hvis ikke de kan godta det så får de bare leve med det.

[Gjest grønne øyne]

Jeg er ikke i samme situasjon som deg så det er igrunnen vanskelig for meg å gi deg noen gode råd.Men jeg mener at du må ta hensyn til deg selv først, hvis du er fornøyd med det livet du lever og med den partneren du har ikke la familien din påvirke deg til noe annet. Kanskje ting endrer seg med tiden. De må jo etterhvert forstå at du er lykkelig sånn som du har det nå, og hvis ikke de kan godta det så får de bare leve med det.

Hei.

Jeg er heller ikke i samme situasjon som deg. Men jeg har en venninne som har en søster som er lesbisk. Da moren fikk vite dette, som er svært svært kristen, nektet hun å tro på det, hun ville ikke vite av det eller høre om det.

Men da tok venninnen min med seg moren på en sånn samtalegruppe for "pårørende" eller hva jeg skal kalle de. ( Ikke vondt ment ). Hun fikk henne med seg etter mye om og men.

Men nå lever søsteren i et forhold som fungerer kjempefint. Og moren sitter barnevakt for barnet til kjæresten. ( hun hadde et barn fra før )

Moren har godtatt situasjonen.

Det har tatt lang tid for henne.

Men det virker jo som om din familie har "godtatt" deg , men ikke din kjæreste.. Er det feil?

Jeg vil egentlig bare si at du må ikke gi opp! Det kan virke håpløst og hele pakken, men jeg vet, grunnet erfaringer fra venninnen min sin familie, at tid er det som hjalp dem.

Kanskje det kan hjelpe deg også?

Og om det er slik at familien din ikke "godtar" deg heller, kanskje du kan få henne på en sånn samtale på et sånt senter for homofile?

Tror det kan hjelpe mye å få prate med andre som er i samme situasjon om du skjønner.

Stå på! Ikke gi opp!

Grønne øyne