Tillit og sjalusi

[Mina3]

Hei,jeg er en jente på 28 år,som er sammen med "mannen i mitt liv".Jeg har opplevd utroskap av en tidligere partner,og løgner og tillitsbrudd fra blandt min far og min exkjæreste gjennom flere år.Det har vært mange "hemmeligheter"i min familie.Jeg ble også voldtatt av en fremmed når jeg var 17 år.Jeg har veldig vanskelig for å stole på andre mennesker.Jeg slet med sjalusi i mitt forrige forhold også,men trodde nå at jeg hadde "blitt bedre".Jeg har blitt flinkere til å kontrollere meg selv,men den siste tiden har jeg hatt noen sjalusiutbrudd igjen,spesielt hvis det er alkohol inne i bildet.Kjæresten min,som jeg elsker overalt på jord er veldig kjekk og har draget for å si det sånn.Han er veldig åpen,og forteller alt om alle som har evn."prøvd seg",hvem han har danset med,snakket med osv.,hvis han har vært ute på byen.Egentlig burde det jo være positivt at han er ærlig,men for meg blir det nesten litt "for mye av det gode",jeg kjenner ihvertfall at jeg blir veldig sjalu og mistenksom,"hva gjør han på byen?","hvordan oppfører han seg egentlig?"osv.Slik tenker jeg selv om jeg egentlig VET at han ikke har vært utro.Føler meg veldig selvdestruktiv ved å tenke og oppføre meg sånn,det er som om jeg ikke vil ha det bra eller noe,ødelegger ihvertfall mye for meg selv.Jeg trenger noen tips for å få dette på rett kjøl igjen,få bukt med sjalusien min og noen råd om hvordan jeg skal klare å få tillit til andre igjen.Jeg ønsker å få stoppet denne utviklingen,da jeg er redd jeg vil miste kjæresten min hvis dette fortsetter,og at jeg ikke skal klare å ha et "normalt"forhold til noen mann igjen.

Mvh.Mina

[Gjest villjordbær]

Hei Mina 3

Vet ikke om jeg kan gi deg et godt svar på dette, men jeg kjenner meg igjen i det. Er sammen med en gutt som "er seg selv". Han legger ikke skjul på noe, I alle fall ikke før han møtte meg..

Jeg er en jente som har lav selvtillit, men som likevel har lett for å få kjæreste (Kanskje er det ikke så unormalt blant usikre jenter?).

Kjæresten min sier jeg er paranoid. Jeg blir sjalu fordi han liker synet av andre jenter. Og har problemer med å tro på at han likevel elsker meg.

Vi har store problemer pga dette. Jeg føler meg som en "mann" i tenkemåte, jeg har liksom gjennomskua alle menn og derfor takler jeg ikke alltid sexen som det som oftest er han som vil ha...

Vet at jeg er ganske ensom om å ha det på denne måten. Har ikke blitt misbrukt eller noe sånt, men hadde et ganske destruktivt forhold til sex på videregående der jeg lå med flest mulig i fylla...

Men egentlig føler jeg meg mest "intelligent" i forhold til menn. Fordi de fokuserer så mye på kvinnekroppen og da den vakre sådan, er jeg også blitt fokusert på det. Media er jo proppfull av dyrking av den vakre kvinnekroppen.

Jeg er ikke bare bekymra for meg selv og typen, som får sex mye sjeldnere enn ønskelig, jeg er også ganske bekymra for de som er unge nå, og er opptatt av utseende som en viktig del av et menneske. Det voksne og modne mennesker aldri må glemme er at for en usikker ungdom kan et ufordelaktig utseende være tragisk, bestemmende og voldsomt.

Og usikkerhet lar seg ikke uten videre kurere. Jeg er snart 30 og ennå ikke "fri".