Likegyldigheten.... NHD og andre

[marionett]

I 1 år har jeg hatt en nitrist depresjon. Jeg holder på å bli gal av å leve.

Nå har jeg kommet til den fasen hvor alt er meg aldeles likegyldig, ble jeg fortalt.

Før gråt jeg døgnet rundt og klarte ikke å slutte før likegyldigheten kom. Det var godt for meg, men stakkers de rundt meg.

Og det er virkelig skremmende hvordan likegyldigheten min driver meg inn i en endeløs røre. Alt blir bare verre, for jeg klarer ikke å holde meg etter livets regler og normer. Jeg gjør gale ting som jeg vet kan føre til spetakkel, mens jeg bare føyser det bort og ikke lar meg påvirke av de negative resultatene.

Samtidig faller det meg helt naturlig å ta livet av meg når jeg er skikkelig nedfor. Det føles så riktig liksom. Det er vanskelig, men når jeg kommer til det, skjønner jeg jo at det er sykdommen min som skaper denne følelsen. Jeg har også et barn å leve for. :-)

Hva gjør jeg...?

Har du noen forklaring på hvilke faser dette er snakk om...?

Hva skjer med meg i neste fase...?

(Håper på seriøse svar)

[Gjest syrin]

Kjære deg

Du er nede i en alvorlig depresjon virker det som.

Når alt blir likgyldig er det fare på ferde.

Man mister kontrollen over seg selv og sine egne tanker/handlinger.

De destruktive tankene får overtaket og kontrollen over deg ikke omvendt.

Du sier du har et barn.

Jeg håper du for din og ditt barns skyld tar tak i problemet ditt.

Du kan få hjelp,(hvis du ikke allerede får det da.) evt. medisin til å komme deg opp.

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Det fremgår ikke av innlegget ditt om du får behandling. På meg virker det som om du ikke får det.

Jeg oppfordrer deg derfor til å søke hjelp hos en lege. Ikke la depresjonen ta år av ditt liv.

Lykke til :-)

[marionett]

Det fremgår ikke av innlegget ditt om du får behandling. På meg virker det som om du ikke får det.

Jeg oppfordrer deg derfor til å søke hjelp hos en lege. Ikke la depresjonen ta år av ditt liv.

Lykke til :-)

Du svarte jo ikke på spm mine....??! :-(

Jeg kan legge til at jeg tar 60 mg Cipramil hver morgen. Kan det gi svar på likegyldigheten?

Jeg går til en kvinnelig psykolog, men hun kan jo ikke annet enn å snakke med meg, og hun fant ut av problemene mine.

Hun ba meg tenke først og fremst på meg selv. Så nå får jeg høre at jeg er så selvopptatt...

Hvem, hva, hvor...jeg blir sprø!!!

Vær så snill å svar meg tilbake.