Gjest Vraket veninne Skrevet 15. mars 2004 Skrevet 15. mars 2004 Vi har vært venner siden ungdomstiden.Vi har hatt et nært vennskap( trodde jeg) hele tiden.Så plutselig ligger det et brev i postkassen.hun vil ikke mer,vennskapet er over, vi er for forskjellige.Helga før satt vi å delte vin og betroelser, jeg lyttet til hennes kjærlighetssorg og alle hennes problemer, trøstet og fortalte henne hvor flott veninne hun er.... Så kom brevet. 15 års vennskap er plutselig bare verdt noen setninger i et brev. Jeg er sjokkert, sint og lei meg. Jeg føler meg lurt, hvordan kan jeg ha ungått å ta signalene ????? Noen som har opplevd det samme ? 0 Siter
Gjest så anonymt! Skrevet 15. mars 2004 Skrevet 15. mars 2004 Er ikke det helt greit da?det er hennes valg, hvorfor ikke bare godta det og gå videre med ditt eget liv. Jeg synes du skal la henne være i fred, ingenting er så irriterende som å bli kontaktet av mennesker man ikke ønsker kontakt med. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 15. mars 2004 Skrevet 15. mars 2004 Jeg synes hun venninna di høres snål ut! Selv hadde jeg nok bare droppa å ta kontakt med henne. Hun venter nok spent på om du vil "ordne opp" (oppmerksomhetstrang?). Finn deg en annen venninne og prøv å vise at du har det topp uten henne! *klem* 0 Siter
Gjest forever young Skrevet 15. mars 2004 Skrevet 15. mars 2004 Hva med å la det ligge litt i bakhodet og modne. Kanskje du etterhvert ser ting ved relasjonen som du ikke ser nå, midt i forfjamselsen du føler? Jeg føler med deg uansett, høres leit ut! Men jeg har selv droppet et par venninner, men etter mange runder med forsøk på å fikse vennskapet. Ikke sånn plutselig. 0 Siter
Gjest Vraket veninne Skrevet 15. mars 2004 Skrevet 15. mars 2004 Er ikke det helt greit da?det er hennes valg, hvorfor ikke bare godta det og gå videre med ditt eget liv. Jeg synes du skal la henne være i fred, ingenting er så irriterende som å bli kontaktet av mennesker man ikke ønsker kontakt med. Jeg kommer aldri mer til å ha noe med henne å gjøre.Jeg trodde bare at jeg var en menneskekjenner, at jeg tok signaler, så JA jeg sitter her å tenker på hva jeg har gjort galt ????? 0 Siter
Gjest Venninne vraker... Skrevet 15. mars 2004 Skrevet 15. mars 2004 Jeg kommer aldri mer til å ha noe med henne å gjøre.Jeg trodde bare at jeg var en menneskekjenner, at jeg tok signaler, så JA jeg sitter her å tenker på hva jeg har gjort galt ????? Jeg avsluttet et syv år langt venninne forhold for en stund siden. Hun sa ting til meg som jeg syntes var så utrolig sårende at jeg kom til den slutningen at jeg hadde det bedre uten henne. Har følt mange ganger at hun har såret meg, hevdet seg selv ved å rakke ned på meg. Men jeg har i ettertid forstått at hun ikke har sett på det som at hun rakket ned på meg. Hun ble veldig overrasket da jeg endelig sa ifra om hva jeg egentlig mente om det hun hadde sagt, og andre ting som var blitt sagt tidligere. Og det er vel ofte det som er problemet: Ting som man tror kommer ut riktig blir oppfattet helt feil av den andre. Kan du ha såret henne uten å vite om det? I ettertid angrer jeg litt på at jeg kuttet så kontant, har jo savnet henne veldig. Kanskje kunne vi funnet ut av det hvis jeg ga henne en sjanse. Samtidig så er det mye jeg ikke savner, og er glad for å slippe... Noen ganger ønsker jeg at hun plutselig skal dukke opp og spørre om vi kan være venner igjen, andre ganger tenker jeg at jeg er glad det er over. 0 Siter
tiliti Skrevet 15. mars 2004 Skrevet 15. mars 2004 Jeg vokste fra bestevenninna mi da jeg fikk barn. Eller .. vokste fra og vokste fra. .. vi fikk barn begge to, men gikk i svært forskjellige retninger, og bodde langt fra hverandre. Etter dette har det meste blitt vanskelig. Men himmel, man kan da være venner allikevel! Trenger da ikke "gjøre det slutt" (hehe), men bare ikke være like nære venner som før. Jeg trives fremdeles med henne, selv om vi står langt fra hverandre i forhold til før. Vi har kanskje kontakt 4 ganger i året. 0 Siter
Gjest Caztra Skrevet 15. mars 2004 Skrevet 15. mars 2004 Går ut ifra at dere er ganske ung? Voksne folk bryter ihvertfall ikke vennskap på den måten. Så brått og uventet og uten noen form for forklaring. Hørtes uansett utrolig leit ut. Husker selv da meg og bestevenninna mi "ufrivillig" vokste i fra hverandre på videregående. Ei venninne jeg hadde hatt i hele oppveksten og ungdomskolen. Vi begynte få forskjellige skoler skiftet gradvis stil og begynte å henge ut med forskjellige folk. Det toppet seg da hun flyttet og dermed så jeg henne svært sjeldent. Det er nå gått 6 år og selv om jeg vet at vi ikke har noe til felles lengre og at vi er totalt forskjellige, så kjenner jeg fortsatt et sårt savn etter henne med tanke på alt vi delte og hadde sammen. Har aldri hatt så nære og varme vennskap med noen slik jeg hadde dengang. Nå går det mer i omgangsvenner, klassevenninner, drikkevenner osv. Føler ikke jeg har en jeg kan dele ALT med lengre. Kan tenke meg du sitter meg en stor sorg nå - kan sikkert sammenlignes som kjærlighetssorg. Venninna di har nok hatt en grunn til å "gjøre det slutt", men det var en svært umoden måte å gjøre det på. Du fortjener ihvertfall en real forklaring. Kan du ha sagt eller gjort noe som kan ha såret henne veldig uten at hun ga uttrykk for det der og da? Kan hun ha vært den "underlegne" i vennskapsforholdet? Kanskje du kan ha overkjørt henne på en måte? Får hun nok tid for seg selv? Kanskje hun opplever noe svært vanskelig i livet sitt akkurat nå som hun faktisk ikke greier å snakke om. Til og med ikke med deg? Hvis ikke noe av dette jeg har nevnt nå kan være mulige årsaker - kan det være at hun rett og slett er en total bitch, som du bare skal være glad til at du ikke har som venninne - og komme deg videre. Dette fikser du nok! Varme klemmer fra 0 Siter
Gjest Vraket veninne Skrevet 15. mars 2004 Skrevet 15. mars 2004 Går ut ifra at dere er ganske ung? Voksne folk bryter ihvertfall ikke vennskap på den måten. Så brått og uventet og uten noen form for forklaring. Hørtes uansett utrolig leit ut. Husker selv da meg og bestevenninna mi "ufrivillig" vokste i fra hverandre på videregående. Ei venninne jeg hadde hatt i hele oppveksten og ungdomskolen. Vi begynte få forskjellige skoler skiftet gradvis stil og begynte å henge ut med forskjellige folk. Det toppet seg da hun flyttet og dermed så jeg henne svært sjeldent. Det er nå gått 6 år og selv om jeg vet at vi ikke har noe til felles lengre og at vi er totalt forskjellige, så kjenner jeg fortsatt et sårt savn etter henne med tanke på alt vi delte og hadde sammen. Har aldri hatt så nære og varme vennskap med noen slik jeg hadde dengang. Nå går det mer i omgangsvenner, klassevenninner, drikkevenner osv. Føler ikke jeg har en jeg kan dele ALT med lengre. Kan tenke meg du sitter meg en stor sorg nå - kan sikkert sammenlignes som kjærlighetssorg. Venninna di har nok hatt en grunn til å "gjøre det slutt", men det var en svært umoden måte å gjøre det på. Du fortjener ihvertfall en real forklaring. Kan du ha sagt eller gjort noe som kan ha såret henne veldig uten at hun ga uttrykk for det der og da? Kan hun ha vært den "underlegne" i vennskapsforholdet? Kanskje du kan ha overkjørt henne på en måte? Får hun nok tid for seg selv? Kanskje hun opplever noe svært vanskelig i livet sitt akkurat nå som hun faktisk ikke greier å snakke om. Til og med ikke med deg? Hvis ikke noe av dette jeg har nevnt nå kan være mulige årsaker - kan det være at hun rett og slett er en total bitch, som du bare skal være glad til at du ikke har som venninne - og komme deg videre. Dette fikser du nok! Varme klemmer fra Vi er ikke "unge "( i 30 årene).Jeg tror det hele grunner i at jeg ikke tilhører " klassen" hennes lenger. Hun har tatt en lengre utdannelse( 6 år) og ser nok på meg som " ikke utdannet" nok for henne.Jeg tror rett og slett hun er blitt for " god" for meg. 0 Siter
Gjest Caztra Skrevet 20. mars 2004 Skrevet 20. mars 2004 Vi er ikke "unge "( i 30 årene).Jeg tror det hele grunner i at jeg ikke tilhører " klassen" hennes lenger. Hun har tatt en lengre utdannelse( 6 år) og ser nok på meg som " ikke utdannet" nok for henne.Jeg tror rett og slett hun er blitt for " god" for meg. Skikkelig bitch med andre ord. Sikker på at du ville hatt en slik snobbete hurpe til venninne da...bare tenk litt på det. Uansett kjipt å ble dumpa - Kanskje særlig av ei venninna som er så høy på pæra! Er det noen mulighet for å få en aldri så liten revansj? Liten "søt" hevn? høres fælt ut, men det kan hjelpe veldig på for selvtilitten og ikke minst stoltheten! Trenger ikke å være noe ondt. Bare slik at hun forstår at du ikke trenger henne - heller ikke ville hatt henne om hun ba på sine knær - nettopp fordi hun oppfører seg som en snobbete bitch - som det faktisk kanskje er litt synd på. Hun vil kanskje ikke ha så mange gode venner i løpet av livet... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.