Gå til avisen

[Gjest fortvilet over urettferdigheten]

Jeg har blitt skikkelig trakessert på jobben, og det ser ut som det ikke kommer til å ta ende. Dette har pågått et par år og resulterte i et års sykemelding i fjor. Jeg fikk skifte tjenestested i kommunen etter hardt press fra fagforeningen. Jeg trodde at alt ville bli greit, men nei jeg skulle fotfølges pga. av de oppspunne anklagene fra forrige stedet. Jeg skaffet meg en advokat som har gått til møte sammen med meg og skrevet flere brev og fått en del ting på plass. Før helgen hadde jeg møte med den nye sjefen som har hittil vært hyggelig mot meg og gitt inntrykk av å være skikkelig fornøyd. Hun la fram hver eneste liten bagatell og forhørte meg om mine faglige ståsteder som om jeg var kriminell. Til slutt sa hun at hvis jeg ønsket et annet yrke så ville hun hjelpe meg med det. Hun sa også at vi måtte FINNE ut hva passet meg, og noen var f.eks. delvis uføretrygdet. Jeg har jobbet fulltid der i et halvt år og fått mye skryt for faglig dyktighet, noe hun har fått høre og formidlet videre til meg. Hva foregår egentlig her? Jeg gråt meg igjennom helgen og fikk tre dagers sykemelding i dag av legen. Det kommer til å bli brukt mot meg, siden sykefraværet mitt skulle observeres. Jeg skvetter og gråter for hver eneste liten ting og er tilbake hvor jeg var for et år siden. Konsentrasjonen borte, og livet er svart som i helvete. Jeg er så rasende på at jeg må høre sånt igjen at det gjør vondt. Legen min er sjokkert over alt jeg har fått høre og ba meg ta kontakt med advokaten. I morgen skal jeg til samtale med psykologen min, og prøve å bli rolig igjen. Vennene mine har mast lenge på meg å gå med historien til avisen, og har sagt at den ville bli førstesidestoff. Jeg tør ikke fordi da blir alt trukket frem og vrengt og vridd på og jeg er redd for familien min, men nå frister det virkelig. Skal det være slik at arbeidsgiver kan få folk på uføretrygd fordi de ikke har oppgaver som passer (jeg er snart ferdig med de oppgavene jeg har hatt, og de har et problem med å plassere meg igjen). De vet at de ikke kan si meg opp, selvom det var målet hos den jævla heksa jeg hadde som sjef i fjor. Det har advokaten satt på plass, jeg har brukt tusenvis på tusenvis av kroner på ham og nå greier jeg det ikke økonomisk lenger selvom han har vært verdt hver eneste krone. Den forrige sjefen og den nåværende hadde et møte om meg uten at jeg viste om det, jeg fikk vite det etterpå. Nå gir jeg opp rett og slett, jeg vet ikke mitt arme råd lenger. Helst vil jeg dra vekk, men det er ikke lett å si opp en stilling uten å ha en annen. Etter å ha tatt høy universitetsutdannelse er det ikke bare å sette seg i kassa på matvarebutikken heller.

[Dorthe]

Har du ikke forstått livets realiteter før nå så har du vært heldig.

Du får bare fortsette å stå på og håpe at det går gått til slutt.

[Gjest fortvilet over urettferdigheten]

Har du ikke forstått livets realiteter før nå så har du vært heldig.

Du får bare fortsette å stå på og håpe at det går gått til slutt.

Det er ikke alle som får gjennomgå på den måten jeg har fått selvom de lever et langt liv, og det er jeg takknemlig for. Jeg ønsker ingen å gå igjennom det samme.

[Mistera]

Det er ikke alle som får gjennomgå på den måten jeg har fått selvom de lever et langt liv, og det er jeg takknemlig for. Jeg ønsker ingen å gå igjennom det samme.

Gå til avisen du, tror jeg husker historien... om det var du som skrev mye om det i fjord!!!?

Man skal ikke finne seg i hva som helst heller!

Det jeg ville ha funnet ut er hvorfor hun gamle sjefen din vil"ta" deg, og tatt det som et utgangspunkt...

[Gjest malun]

"Skal det være slik at arbeidsgiver kan få folk på uføretrygd fordi de ikke har oppgaver som passer"

«Skal det være slik at arbeidsgiver kan få folk på uføretrygd fordi de ikke har oppgaver som passer»

- nei, slik skal det selvsagt ikke være. Men dersom arbeidsgiver ikke har oppgaver som passer deg, bør du vel kanskje ta initiativ til å bytte jobb selv, i stedet for å klore deg fast et sted du ikke trives, hvor de attpåtil ikke kan tilby deg relevante oppgaver.

[kvakker]

Hei...

Det er en ting jeg ikke helt forstår i innlegget ditt.

Hvorfor må du betale advokatregning når du har fagforening i ryggen?

Jeg sitter også i en lik situasjon som deg på jobben min.

Vi er to som har blitt oppsagt pga sykdom.Og de bruker simple personlige angrep for å få oss til å godta oppsigelsen.

Vi har fagforeningen i ryggen,og forbundet.Derfor slipper vi å stå for den økonomiske biten i en eventuell rettsak.De betaler advokatene for oss.

Ingen burde finnes seg i slike overtramp fra arbeidsgivere,men en må være veldig sterk for å klare kampen mot dem.

Stå på og sett foten ned.Ingen har rett til å mobbe deg ut av noe steds.

Still krav til fagforeningen din, de skal være der for DEG.

[Gjest fortvilet over urettferdigheten]

Hei...

Det er en ting jeg ikke helt forstår i innlegget ditt.

Hvorfor må du betale advokatregning når du har fagforening i ryggen?

Jeg sitter også i en lik situasjon som deg på jobben min.

Vi er to som har blitt oppsagt pga sykdom.Og de bruker simple personlige angrep for å få oss til å godta oppsigelsen.

Vi har fagforeningen i ryggen,og forbundet.Derfor slipper vi å stå for den økonomiske biten i en eventuell rettsak.De betaler advokatene for oss.

Ingen burde finnes seg i slike overtramp fra arbeidsgivere,men en må være veldig sterk for å klare kampen mot dem.

Stå på og sett foten ned.Ingen har rett til å mobbe deg ut av noe steds.

Still krav til fagforeningen din, de skal være der for DEG.

Det var min avgjørelse å gå til advokat. Fagforeningen betaler ved evt. rettssak som jeg håper og regner med å slippe siden jeg var føre var og fikk advokat til å se på hele saken i tide. Fagforeningen var ikke enig i at jeg trengte advokat på det tidspunktet, men holder fortsatt kontakt med meg og overtar evt.

[Gjest fortvilet over urettferdigheten]

"Skal det være slik at arbeidsgiver kan få folk på uføretrygd fordi de ikke har oppgaver som passer"

«Skal det være slik at arbeidsgiver kan få folk på uføretrygd fordi de ikke har oppgaver som passer»

- nei, slik skal det selvsagt ikke være. Men dersom arbeidsgiver ikke har oppgaver som passer deg, bør du vel kanskje ta initiativ til å bytte jobb selv, i stedet for å klore deg fast et sted du ikke trives, hvor de attpåtil ikke kan tilby deg relevante oppgaver.

Jeg trives faktisk veldig bra der hvor jeg er nå. Jeg klorer meg ikke fast som du sier, jeg vil bare ha rettferdighet. Det er stort behov for min kompetanse og jeg har gjort en god jobb. Oppgaven jeg har nå er ferdig snart, og da må de bestemme seg og det ER problemet. Jeg kan ikke gå tilbake der hvor jeg var før. Du vet nok også hvor vanskelig arbeidsmarkedet er og da skvises alle mulige og umulige ut.

[Gjest fortvilet over urettferdigheten]

Gå til avisen du, tror jeg husker historien... om det var du som skrev mye om det i fjord!!!?

Man skal ikke finne seg i hva som helst heller!

Det jeg ville ha funnet ut er hvorfor hun gamle sjefen din vil"ta" deg, og tatt det som et utgangspunkt...

Jeg skrev mye om den i fjor det er riktig.

[Gjest '!-o-!']

Jeg trives faktisk veldig bra der hvor jeg er nå. Jeg klorer meg ikke fast som du sier, jeg vil bare ha rettferdighet. Det er stort behov for min kompetanse og jeg har gjort en god jobb. Oppgaven jeg har nå er ferdig snart, og da må de bestemme seg og det ER problemet. Jeg kan ikke gå tilbake der hvor jeg var før. Du vet nok også hvor vanskelig arbeidsmarkedet er og da skvises alle mulige og umulige ut.

Det er rart om du opplever dette etter å ha gjort en så god jobb som du sier. Kvalifisert personale vokser ikke på trær, gjør de vel? Er du 100% sikker på at du ikke overdriver evnene dine, overdriver makta du tror din tidligere sjef har eller er en smule paranoid? :-)

Jeg mener, en sjef som er så fornøyd som du sier din har vært vil vel innse at du er den de trenger for jobben? Kanskje din usikkerhet i forhold til dette har ført til at det har gått ut over jobben du er satt til å gjøre? Kanskje møter med eller uten advokat gjør at arbeidsgiver ikke ønsker å bruke slike ressurser på deg når det er så mye annet som må gjøres?

Mulighetene er mange, og det er ikke bare opp til deg å vurdere hvorvidt du er den rett for en jobb eller ikke. Jeg vet det smertelig selv, en arbeidsgiver må se på flere ting enn ren faglig kompetanse. Funksjonalitet i forhold til arbeidsgiver er en av de tingene, ressursbruk, personlig egnethet.

[kvakker]

Det var min avgjørelse å gå til advokat. Fagforeningen betaler ved evt. rettssak som jeg håper og regner med å slippe siden jeg var føre var og fikk advokat til å se på hele saken i tide. Fagforeningen var ikke enig i at jeg trengte advokat på det tidspunktet, men holder fortsatt kontakt med meg og overtar evt.

Ja,okei.

Så da vet du at om det blir rettsak,så er det ikke din økonomiske ansvar på den.

Og godt er jo det.

Lykke til i din kamp for din rettferdighet.Stå på.

[Gjest fortvilet over urettferdigheten]

Det er rart om du opplever dette etter å ha gjort en så god jobb som du sier. Kvalifisert personale vokser ikke på trær, gjør de vel? Er du 100% sikker på at du ikke overdriver evnene dine, overdriver makta du tror din tidligere sjef har eller er en smule paranoid? :-)

Jeg mener, en sjef som er så fornøyd som du sier din har vært vil vel innse at du er den de trenger for jobben? Kanskje din usikkerhet i forhold til dette har ført til at det har gått ut over jobben du er satt til å gjøre? Kanskje møter med eller uten advokat gjør at arbeidsgiver ikke ønsker å bruke slike ressurser på deg når det er så mye annet som må gjøres?

Mulighetene er mange, og det er ikke bare opp til deg å vurdere hvorvidt du er den rett for en jobb eller ikke. Jeg vet det smertelig selv, en arbeidsgiver må se på flere ting enn ren faglig kompetanse. Funksjonalitet i forhold til arbeidsgiver er en av de tingene, ressursbruk, personlig egnethet.

Jeg tror ikke at du forstår hvem min arbeidsgiver er og hva jeg snakker om. Det er godt mulig at jeg overdriver evnene mine, er paranoid, psykotisk, har grønne ører, overdriver makta forrige sjefen min har, er tilbakestående, er dverg, har hår i ansiktet osv. Det er i hvert fall ikke mulig å lese det ut av innleggene jeg skrev.

[Gjest '!-o-!']

Jeg tror ikke at du forstår hvem min arbeidsgiver er og hva jeg snakker om. Det er godt mulig at jeg overdriver evnene mine, er paranoid, psykotisk, har grønne ører, overdriver makta forrige sjefen min har, er tilbakestående, er dverg, har hår i ansiktet osv. Det er i hvert fall ikke mulig å lese det ut av innleggene jeg skrev.

Traff jeg et ømt punkt siden du ble så lite saklig?

Det jeg forsøkte med innlegget mitt var å forklare noe av det som kan være grunnen til at ting har blitt slik du oppfatter dem.

Jeg har selv opplevd å "ha retten på min side" og likevel fått tips om å la være å forfølge saken fordi det uansett ville føre til at jeg tapte til slutt. En arbeidstaker i kombinasjon med en advokat er noe en arbeidsgiver vil kvitte seg med fortest mulig nettopp fordi det er for ressurskrevende med møter og oppfølging. Så vil de gjerne bruke første anledning til å bli kvitt problemet, altså deg.

[Gjest fortvilet over urettferdigheten]

Traff jeg et ømt punkt siden du ble så lite saklig?

Det jeg forsøkte med innlegget mitt var å forklare noe av det som kan være grunnen til at ting har blitt slik du oppfatter dem.

Jeg har selv opplevd å "ha retten på min side" og likevel fått tips om å la være å forfølge saken fordi det uansett ville føre til at jeg tapte til slutt. En arbeidstaker i kombinasjon med en advokat er noe en arbeidsgiver vil kvitte seg med fortest mulig nettopp fordi det er for ressurskrevende med møter og oppfølging. Så vil de gjerne bruke første anledning til å bli kvitt problemet, altså deg.

Arbeidsgiver har selv bedt om oppfølgingen ikke jeg. Jeg har ikke tenkt å gå til sak, og har bedt gang på gang om å få være i fred.

Jeg reagerte på at du kaster fram at jeg overvurderer mine evner. Etter et års sykemelding pga. depresjon var ikke dette jeg trengte å høre. Den nye sjefen har formidlet videre fra mine nye kollegaer hvor fornøyde de er med mine faglige kvalifikasjoner. Det er fakta ikke vurdering. Problemet er som du selv er innepå hele tiden, det skjeve maktforholdet. Du mener som mange andre at det er helt naturlig å finne seg i maktmisbruk og trakassering fra arbeidsgivers side. Det er blitt en selvfølge å snakke ned til damer midt i livet. Få dem til å gå på uføretrygd, i hvert fall delvis, osv. til å få inn unge arbeidstakere.

Jeg har faktisk jobbet nå i flere måneder uten sykefravær,men nå løper tiden vekk og da er det 'enklest' og få meg inn i systemet og la arbeidskontor eller trygdekontor overta. Vaske sine hender og si 'hun fikk den hjelpen hun trengte, stakkars dame'. Hvor mye tror du dette koster samfunnet?

[Gjest '!-o-!']

Arbeidsgiver har selv bedt om oppfølgingen ikke jeg. Jeg har ikke tenkt å gå til sak, og har bedt gang på gang om å få være i fred.

Jeg reagerte på at du kaster fram at jeg overvurderer mine evner. Etter et års sykemelding pga. depresjon var ikke dette jeg trengte å høre. Den nye sjefen har formidlet videre fra mine nye kollegaer hvor fornøyde de er med mine faglige kvalifikasjoner. Det er fakta ikke vurdering. Problemet er som du selv er innepå hele tiden, det skjeve maktforholdet. Du mener som mange andre at det er helt naturlig å finne seg i maktmisbruk og trakassering fra arbeidsgivers side. Det er blitt en selvfølge å snakke ned til damer midt i livet. Få dem til å gå på uføretrygd, i hvert fall delvis, osv. til å få inn unge arbeidstakere.

Jeg har faktisk jobbet nå i flere måneder uten sykefravær,men nå løper tiden vekk og da er det 'enklest' og få meg inn i systemet og la arbeidskontor eller trygdekontor overta. Vaske sine hender og si 'hun fikk den hjelpen hun trengte, stakkars dame'. Hvor mye tror du dette koster samfunnet?

Det med mulig overvurdering av egne evner var kun en mulighet blant mange, jeg sier ikke at det stemmer for deg.

Jeg mener heller ikke at man skal finne seg i maktmisbruk, men gjennom innleggene dine som har gått med (u)jevne mellomrom syns jeg det er tydelig at arbeidsgiver har problemer med å plassere deg i en tilfredstillende stilling. Nå har du en ny sjef, men du føler deg tydeligvis fortsatt forfulgt av din forrige sjef. Hvorfor?

Du sier du er deprimert, du gråter fordi det butter deg imot. Er dette ting du kun gjør hjemme, eller er det også tydelig på jobb? Hva slags små bagateller var det som ble lagt frem på møtet mellom deg og arbeidsgiver? Hvorfor finnes det bagateller å ta tak i? Ser ikke arbeidsgiver på dem som bagateller? Mange bekker små osv.

Jeg mener ikke du skal svare her, selvsagt, men spørre deg selv om dette.

Og en annen ting: Hvorfor spørre her når du kun er ute etter "det du trenger å høre"?

[Gjest fortvilet over urettferdigheten]

Traff jeg et ømt punkt siden du ble så lite saklig?

Det jeg forsøkte med innlegget mitt var å forklare noe av det som kan være grunnen til at ting har blitt slik du oppfatter dem.

Jeg har selv opplevd å "ha retten på min side" og likevel fått tips om å la være å forfølge saken fordi det uansett ville føre til at jeg tapte til slutt. En arbeidstaker i kombinasjon med en advokat er noe en arbeidsgiver vil kvitte seg med fortest mulig nettopp fordi det er for ressurskrevende med møter og oppfølging. Så vil de gjerne bruke første anledning til å bli kvitt problemet, altså deg.

http://www.mentalhelse.no/Telefon_for_arbeidslivet/

Kanskje du skulle lest den. Jeg er godt klar over at de vil kvitte seg med problemet meg, men spørsmålet jeg stiller meg er om mentaliteten bak å sende de som oppleves som ubehagelige over på uføretrygd. Jeg er ikke syk og godt kvalifisert, men havnet i konflikt med forrige sjefen. Fagforeningen og arbeidsgiver er uenige og midt i det sto lille meg som ble trukket inn i det egentlig tilfeldig. Fortsatt er de uenige. Min helse og mitt liv har vært satt på spill, og er det fortsatt. Innimellom får personalavdelingen i kommunen panikk og finner ut at de må ta vare på meg, og da skal jeg omskoleres, på attføring eller uføretrygd helt eller delvis. Jeg er politisk aktiv og kommer til å bruke krefter framover på denne utrolige sløsingen med penger samtidig som det skjæres ned i helse-, omsorgs- og skolesektoren. Å presse friske mennesker til å være hjemme på trygd hører ikke til i et sivilisert samfunn.

[Gjest fortvilet over urettferdigheten]

Det med mulig overvurdering av egne evner var kun en mulighet blant mange, jeg sier ikke at det stemmer for deg.

Jeg mener heller ikke at man skal finne seg i maktmisbruk, men gjennom innleggene dine som har gått med (u)jevne mellomrom syns jeg det er tydelig at arbeidsgiver har problemer med å plassere deg i en tilfredstillende stilling. Nå har du en ny sjef, men du føler deg tydeligvis fortsatt forfulgt av din forrige sjef. Hvorfor?

Du sier du er deprimert, du gråter fordi det butter deg imot. Er dette ting du kun gjør hjemme, eller er det også tydelig på jobb? Hva slags små bagateller var det som ble lagt frem på møtet mellom deg og arbeidsgiver? Hvorfor finnes det bagateller å ta tak i? Ser ikke arbeidsgiver på dem som bagateller? Mange bekker små osv.

Jeg mener ikke du skal svare her, selvsagt, men spørre deg selv om dette.

Og en annen ting: Hvorfor spørre her når du kun er ute etter "det du trenger å høre"?

Jeg har stått så lenge i denne situsjonen at jeg har forlengst vært igjennom alle de spørsmålene du stiller. Jeg har lege, psykolog og advokat bak meg.

Min forrige sjef er manipulerende og noen lar seg lett manipulere. Hun er ute etter å renvaske seg selv, og av en eller annen uforståelig grunn får hun turt frem i kommunens personalavdeling. Det er uforståelig for fagforeningen, advokaten, legen og psykologen. Jeg vet om en del konflikter rundt henne, og bl.a. så kunne de holdt personalmøter på venterommet på et visst legesenter. Jeg vet selvfølgelig ingenting om detaljene eller enkeltsaker, men det vet fagforeningen. Advokaten min vet ingenting heller, han jobber bare for meg. Jeg har ikke konkret forklaring på hvorfor hun forfølger meg,men dette kan være en del av den. Fakta er at hun gjør det. Fakta er også at den nåværende sjefen min har vært meget positiv holder nå på å snu pga. at jeg snart må enten tilbake, bli eller få et nytt sted. Jeg vil ikke ut her med enkelt detaljer, men bagatellene er bagateller. Det har jeg diskutert med mange. Om jeg har skrevet har med jevne eller ujevne mellomrom tar jeg ikke stilling til. Høres merkelig ut.

[Gjest undrer meg her]

Det med mulig overvurdering av egne evner var kun en mulighet blant mange, jeg sier ikke at det stemmer for deg.

Jeg mener heller ikke at man skal finne seg i maktmisbruk, men gjennom innleggene dine som har gått med (u)jevne mellomrom syns jeg det er tydelig at arbeidsgiver har problemer med å plassere deg i en tilfredstillende stilling. Nå har du en ny sjef, men du føler deg tydeligvis fortsatt forfulgt av din forrige sjef. Hvorfor?

Du sier du er deprimert, du gråter fordi det butter deg imot. Er dette ting du kun gjør hjemme, eller er det også tydelig på jobb? Hva slags små bagateller var det som ble lagt frem på møtet mellom deg og arbeidsgiver? Hvorfor finnes det bagateller å ta tak i? Ser ikke arbeidsgiver på dem som bagateller? Mange bekker små osv.

Jeg mener ikke du skal svare her, selvsagt, men spørre deg selv om dette.

Og en annen ting: Hvorfor spørre her når du kun er ute etter "det du trenger å høre"?

Det å vise tegn på å ha grått eller gråte kvalifiserer ikke for uføretrygd.

[Gjest undrer meg ikke så mye her]

http://www.mentalhelse.no/Telefon_for_arbeidslivet/

Kanskje du skulle lest den. Jeg er godt klar over at de vil kvitte seg med problemet meg, men spørsmålet jeg stiller meg er om mentaliteten bak å sende de som oppleves som ubehagelige over på uføretrygd. Jeg er ikke syk og godt kvalifisert, men havnet i konflikt med forrige sjefen. Fagforeningen og arbeidsgiver er uenige og midt i det sto lille meg som ble trukket inn i det egentlig tilfeldig. Fortsatt er de uenige. Min helse og mitt liv har vært satt på spill, og er det fortsatt. Innimellom får personalavdelingen i kommunen panikk og finner ut at de må ta vare på meg, og da skal jeg omskoleres, på attføring eller uføretrygd helt eller delvis. Jeg er politisk aktiv og kommer til å bruke krefter framover på denne utrolige sløsingen med penger samtidig som det skjæres ned i helse-, omsorgs- og skolesektoren. Å presse friske mennesker til å være hjemme på trygd hører ikke til i et sivilisert samfunn.

Stå på, jeg støtter deg på dette.

[Gjest '!-o-!']

Det å vise tegn på å ha grått eller gråte kvalifiserer ikke for uføretrygd.

Nei, og jeg er helt enig i at friske folk ikke skal uføretrygdes. Men om man har en sjef som trakkaserer en og så får en ny som gjør det samme, ja, da er det grunn til å lete etter årsaker.