Når passer det å presentere en venn for tenåringsbarn?

[Gjest Hører gjerne andres meninger]

Har hatt en venn eller kjæreste i noen få uker. Bor sammen med mine to tenåringer og har ikke sagt noe til dem. Min eksmann har hatt en kjæreste noen måneder, og en før det, jeg har reagert på at han har presentert dem altfor tidlig. Når mener dere er den riktige tiden når barna er stå store?

[soleil]

Ville ikke presentert typen for unga før det var ganske alvorlig, tror jeg. Kommer an på hvor sensitive eller klare unga er for sånt, da.

Når du er klar for å vise han fram for foreldra dine så kan du sikkert vise fram kjekkasen for unga. (?)

[sheba]

Barn er så forskjellige.. Hva meg betreffer så introduserte jeg ham etter fem måneder, de ante ikke han eksisterte:) Vi er samboere nå og mine barn på 13,11 og 3 respekterer ham som han skulle bodd her leeeeeenge:) alt kommer vel an på barna og på hvor langt de har akseptert "mamma" til å gå... dette ordner seg nok lettere enn du hadde trodd håper jeg og tror jeg:)

[mrxx]

Etter noen få uker synes jeg er for tidlig, fordi du ikke vet om dette vil vare over tid eller om det er bare ett lite blaff nå.

Ikke særlig artig for barna når det kommer stadig en ny mann inn i bildet. Tryggheten kan forsvinne litt for dem da.

[Gjest går det?]

Går det ikke an å presentere ham som en venn i starten. En venn av deg som blir (forhåpentligvis) venn av dine barn, og så kan dere si at dere er kjærester? Må ikke gå så fort fram.

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

Går det ikke an å presentere ham som en venn i starten. En venn av deg som blir (forhåpentligvis) venn av dine barn, og så kan dere si at dere er kjærester? Må ikke gå så fort fram.

Det viktigste er at dere er over fasen med masse spenning i luften, kjenner hverandre godt nok til at barna slipper de spesielle øyekastene osv. Og at dere oppfører dere som venner. Ikke kjærester.

[favn]

Det viktigste er at dere er over fasen med masse spenning i luften, kjenner hverandre godt nok til at barna slipper de spesielle øyekastene osv. Og at dere oppfører dere som venner. Ikke kjærester.

Men det tar jo mange åååår!?

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

Men det tar jo mange åååår!?

*HEHE* ja, det er flott når det varer! Men da får man sette andre kriterier.

[favn]

*HEHE* ja, det er flott når det varer! Men da får man sette andre kriterier.

Som for eksempel at man rett og slett er kjærester på alvor?

[Dorthe]

Men det tar jo mange åååår!?

Ja, det gjør det )

[Gjest Daisy]

Jeg ville satt pris på å få vite det så fort som mulig dersom det var mer enn en engangsting...

[Gjest Hører gjerne andres meninger]

Jeg ville satt pris på å få vite det så fort som mulig dersom det var mer enn en engangsting...

Det er mere en engangstilfelle, og barna mine er store nok, nesten 17 og 21. Kanskje er det ekstra utfordring at han er av ikke norsk opprinnelse, og kom til Norge som flyktning i begynnelsen av 80-tallet.

[Gjest Daisy]

Det er mere en engangstilfelle, og barna mine er store nok, nesten 17 og 21. Kanskje er det ekstra utfordring at han er av ikke norsk opprinnelse, og kom til Norge som flyktning i begynnelsen av 80-tallet.

Hvis de er såpass store, synes jeg ikke det er noe galt i å si det ganske tidlig. At han kom hit på begynnelsen på 80-tallet er jo ganske urelevant (med mindre barna dine er aktive nazister/rasister - da kan det jo bli problemer *s*). Men han har jo vært her like lenge som de )

Jeg er selv 21 med skilte foreldre, og jeg tror jeg ville merket om foreldrene mine fikk kjæreste. Da hadde jeg satt pris på å bli fortalt det.