Mor som legger ut om sin voksne sønn

[Gjest vet for mye]

Samboeren min har en vennegjeng han har kjent siden videregående. De er nå i 30-åra, og de har hele tiden visst at den ene kompisen sliter litt personlig. Denne kompisen har aldri snakket om dette selv, og ingen har spurt heller. Det er ikke slik gutter snakker om, sier samboeren min til meg. Jeg har vært mye sammen med dem også, og merker at det "er noe".

En dag stikker samboeren min innom kompisen, men han er ikke hjemme. Mora åpner, og de blir stående og småprate, bl.a om denne sønnen hennes. Så sier hun plutselig, helt rolig og selvfølgelig - "ja, for du vet han har jo holdt på å ta selvmord flere ganger." Samboeren min fikk sjokk, han ante ikke at det var så ille. Og like sjokkert ble han over at mora bare kunne servere slike personlige opplysninger over dørterskelen..

Jeg har møtt mora såvidt en gang før, nå traff jeg og samboeren min på henne i byen i forrige uke. Først litt hei hei, hvordan går det.. Og så går hun rett på sønnen. Legger ut om problemene hans i forhold til seg selv, til faren, til jobben.. I det hele tatt. Forferdelig ubehagelig!!

Mora har tydelig store behov for å diskutere sønnens problemer, hun er svært bekymret, sier hun. Sønnen bor fremdeles hjemme, så hun får jo med seg mye av hva som skjer. Men jeg synes ikke det er riktig å legge ut slik til oss! På gata.. Så lenge sønnen hennes ikke har snakket med oss om dette.

Skal vi fortelle sønnen hennes hva vi vet, eller skal vi fortsette å bare være "vanlige venner"? Mora sier at han helst ikke vil snakke om dette, og det har vi også skjønt. Og det vil vi jo også respektere.

Hva ville dere gjort?

[Gjest et tips]

Spør også på psyk.forumet. Kanskje NHD(psykiateren) svarer.

[Gjest vis omsorg!]

Hun vil at dere som venner skal ta ansvar og følge ham litt opp. Det forstår jeg godt, og er enig med henne i!

Tenk den dagen han greier å ta livet av seg, skal ale sitte der som en gjeng hyklere å si; ja vi VISSTE jo ikke noe og ingen SA noe. HVA kunne vi gjort for å hindre det.

Nå VET dere, så hjelp til åta vare på kameraten deres. Og vis at dere bryr dere om både mora og ham!

[Gjest vet for mye]

Hun vil at dere som venner skal ta ansvar og følge ham litt opp. Det forstår jeg godt, og er enig med henne i!

Tenk den dagen han greier å ta livet av seg, skal ale sitte der som en gjeng hyklere å si; ja vi VISSTE jo ikke noe og ingen SA noe. HVA kunne vi gjort for å hindre det.

Nå VET dere, så hjelp til åta vare på kameraten deres. Og vis at dere bryr dere om både mora og ham!

Vi tar vare på ham, vennene ringer til ham, og de gjør ofte ting sammen. De har prøvd å spørre hvordan det står til, begynt forsiktig med å snakke om jobben og sånn. Men han prater det bare bort.

Så de stiller opp for ham, de har bare ikke sagt hvor mye de vet. De er redd det gjør vondt verre for ham..

[Gjest vet for mye]

Spør også på psyk.forumet. Kanskje NHD(psykiateren) svarer.

Takk, det skal jeg gjøre.