Forelsket i en vietnameser

[Gjest lurer på meg selv]

Jeg har møtt en fantastisk vietnamesisk mann som er buddhist. Han er lynende intelligent og oppegående med høy utdannelse og bra stilling. Jeg har oppdaget fordommer hos meg selv og forstår at problemene ligger hos meg selv. Jeg ble helt betatt av ham og han av meg. Vi er i samme alder, begge godt voksne og fraskilte. Jeg har barn ikke han. Mine barn er nesten voksne eller voksne. Jeg er vettskremt pga. kulturforskjellen, språkbarrierer osv. Han snakker fantastisk bra norsk etter å ha bodd nesten hele sitt voksenliv i Norge, men selvfølgelig med en sterk aksent og grammatikken går over stokk og stein på en sjarmerende måte. Han sier selv at han har problemer med å forstå vitser og humor, men han er fantastisk blid og har masse humor. Jeg er blitt så utrolig glad i han, men det er bare mine aller beste venninner som har fått høre om dette forholdet. Barna mine, foreldre og søsken vet ingenting. Jeg vet godt at de kommer ikke til å si noen ting, og ta imot ham kanskje med den skepsisen som jeg selv har, eller til og med mye mindre. Hva er det i veien med meg? Jeg var så uforberedt på mine egne følelsesmessige reaksjoner.

[damedame]

Ingenting galt med deg. Du har blitt forelsket, blitt bevisst på egne fordommer og det høres ut som om du ønsker å trosse fordommene dine. Flott!

Du høres ytterst frisk ut.

Lykke til med eventuellt forhold. Det går sikkert fint!

[Gjest mitt svar]

Om du er forelsket så hold fast på ham... Ta dere god tid.

[Sør]

Hei,

Du er jo klar over dine egne fordommer, så da kan du jobbe med å aktivt sette fordommene til side, og se på ham som person istedet for hudfargen hans.

Men egentlig tror jeg du er mer overrasket over at du selv har blitt forelsket i noen, enn at det tilfeldigvis er en vietnameser.

Og kanskje tenker du på hva andre tenker om deg?

Istedet for alt det der, synes jeg du skal nyte vår-været, ta dere en tur på byen sammen, og ha det hyggelig. Livet er for kort til å tenke på hudfarger, og hva andre måtte mene om dere!

Lykke til!

Med vennlig hilsen

[Gjest lurer på meg selv]

Hei,

Du er jo klar over dine egne fordommer, så da kan du jobbe med å aktivt sette fordommene til side, og se på ham som person istedet for hudfargen hans.

Men egentlig tror jeg du er mer overrasket over at du selv har blitt forelsket i noen, enn at det tilfeldigvis er en vietnameser.

Og kanskje tenker du på hva andre tenker om deg?

Istedet for alt det der, synes jeg du skal nyte vår-været, ta dere en tur på byen sammen, og ha det hyggelig. Livet er for kort til å tenke på hudfarger, og hva andre måtte mene om dere!

Lykke til!

Med vennlig hilsen

Du har rett i at jeg er overrasket over at jeg er blitt forelsket i noen, og kanskje ikke minst at noen er blitt så forelsket i meg:)

Jeg bryr meg vel mindre om hva andre mener om meg, det viktigste er hva jeg mener om meg selv.

[Gjest lurer på meg selv]

Om du er forelsket så hold fast på ham... Ta dere god tid.

Ja jeg er forelsket, og han er veldig forelsket i meg. Han er bare fantastisk:)

[Sør]

Du har rett i at jeg er overrasket over at jeg er blitt forelsket i noen, og kanskje ikke minst at noen er blitt så forelsket i meg:)

Jeg bryr meg vel mindre om hva andre mener om meg, det viktigste er hva jeg mener om meg selv.

Hei,

Det dreier seg nok mer om å "godta" at noen kan elske deg, og at du kan elske andre, ja. Innlegget ditt bar preg av at du var "mer enn bare litt overrasket"! :-)

Når han har bodd så lenge i Norge, så forstår han nok mye av reaksjoner, kultur, osv. Og han forstår at noen ganger forstår han ikke.

Du får en dobbel opplevelse - ikke bare bør du nyte forelskelsen, du kan også nyte å gå på "oppdagelsesferd" i en annen kultur og språk.

Ønsker dere alt godt,

[Gjest lurer på meg selv]

Ingenting galt med deg. Du har blitt forelsket, blitt bevisst på egne fordommer og det høres ut som om du ønsker å trosse fordommene dine. Flott!

Du høres ytterst frisk ut.

Lykke til med eventuellt forhold. Det går sikkert fint!

Har invitert han hjem til meg på søndag, da er barna mine ut av byen. Jeg skal lage noe godt å spise og han har lovet å ta med en flaske vin. Jeg vet at jeg skal nyte oppmerksomheten og leve i nuet, ikke ta sorgene på forskudd.

[Gjest lurer på meg selv]

Hei,

Det dreier seg nok mer om å "godta" at noen kan elske deg, og at du kan elske andre, ja. Innlegget ditt bar preg av at du var "mer enn bare litt overrasket"! :-)

Når han har bodd så lenge i Norge, så forstår han nok mye av reaksjoner, kultur, osv. Og han forstår at noen ganger forstår han ikke.

Du får en dobbel opplevelse - ikke bare bør du nyte forelskelsen, du kan også nyte å gå på "oppdagelsesferd" i en annen kultur og språk.

Ønsker dere alt godt,

Oppdagelsesferden går kanskje på at han er så høflig og tar så mye hensyn til meg hele tiden. Jeg vil at han forteller meg hva han vil, men jeg skal bestemme.

Hadde et veldig turbulent forhold til en arabisk muslim en gang og vet at jeg er kanskje preget av det. Han var en god del yngre enn meg, og hadde vært her veldig kort tid. Han hadde ikke permanent oppholdstillatelse. Han ville 'eie' meg med en gang, og gifte seg med meg. Han var oppriktig forelsket i meg, og derfor var det så viktig for han å få meg til å gifte seg med han med en gang for å få alt til å klaffe. Jeg kunne og ville ikke pga. av min private situasjon, og alle andre situasjoner. Jeg tenkte vel den gangen 'aldri mer utlendinge for meg'. Skulle kanskje tilføyd at jeg er selv født og oppvokst i et annet europeisk land.

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

hei - nyt forelskelsen! Jeg synes ikke du høres fordomsfull ut! Det er klart at tette relasjoner mellom mennesker fra ulike kulturer ofte byr på ekstra utfordringer.. (i tillegg til de vanlige utfordringene i parforhold) ..som man gjerne oppdager etterhvert. Men denne mannen har jo bodd her lenge - hvis han finner seg til rette her, f.eks. med venner/kolleger osv., så kan jo dette gå helt flott!

Stå på :-)

[Gjest Terakotta]

Jeg hadde vært sånn om det var en Bergenser også jeg! :-) Hadde vært rarrrt å høre skarring i ørene...

[skorpionfisken]

Oppdagelsesferden går kanskje på at han er så høflig og tar så mye hensyn til meg hele tiden. Jeg vil at han forteller meg hva han vil, men jeg skal bestemme.

Hadde et veldig turbulent forhold til en arabisk muslim en gang og vet at jeg er kanskje preget av det. Han var en god del yngre enn meg, og hadde vært her veldig kort tid. Han hadde ikke permanent oppholdstillatelse. Han ville 'eie' meg med en gang, og gifte seg med meg. Han var oppriktig forelsket i meg, og derfor var det så viktig for han å få meg til å gifte seg med han med en gang for å få alt til å klaffe. Jeg kunne og ville ikke pga. av min private situasjon, og alle andre situasjoner. Jeg tenkte vel den gangen 'aldri mer utlendinge for meg'. Skulle kanskje tilføyd at jeg er selv født og oppvokst i et annet europeisk land.

Det er vel stor forskjell på en muslim og en buddist. Buddistene har jo verdens fredeligste og mest inkluderende og tolerante religion.

Også du som selv er "utlending" i Norge, du burde ha alle forutsetninger for å klare kulturforskjellene suverent.

Jeg synes du er priviligert som har følelser og får dem gjengjeldt på den måten. Og så med en mann som du beskriver som fantastisk. NYT det.

[Gjest @rebecca@]

Har invitert han hjem til meg på søndag, da er barna mine ut av byen. Jeg skal lage noe godt å spise og han har lovet å ta med en flaske vin. Jeg vet at jeg skal nyte oppmerksomheten og leve i nuet, ikke ta sorgene på forskudd.

Kjære deg Du er kjempepriviligert ) Du er forelsket i en hyggelig mann, nyyyyyyt det da vel !!!!!!!!!

[Gjest bjelke]

Hei,

Du er jo klar over dine egne fordommer, så da kan du jobbe med å aktivt sette fordommene til side, og se på ham som person istedet for hudfargen hans.

Men egentlig tror jeg du er mer overrasket over at du selv har blitt forelsket i noen, enn at det tilfeldigvis er en vietnameser.

Og kanskje tenker du på hva andre tenker om deg?

Istedet for alt det der, synes jeg du skal nyte vår-været, ta dere en tur på byen sammen, og ha det hyggelig. Livet er for kort til å tenke på hudfarger, og hva andre måtte mene om dere!

Lykke til!

Med vennlig hilsen

Du sier: Se på ham som en person istedet for hudfargen.. Hun nevner derimot ikke hudfargen, hun sier "Jeg er vettskremt pga. kulturforskjellen, språkbarrierer osv."

Så det er du som blander inn hudfarge, og i denne sammenhengen er det for simpelt. Du får henne til å fremstå som rasist. Det er lov å være redd for store kulturforskjeller uten å være rasist - hun erkjenner jo forskjellene. Og vet at hun burde overkomme det. Det er ikke hudfarge det er snakk om.

Men at du stempler andre som rasist er jo ikke noe nytt.

[Gjest utpost]

Du sier: Se på ham som en person istedet for hudfargen.. Hun nevner derimot ikke hudfargen, hun sier "Jeg er vettskremt pga. kulturforskjellen, språkbarrierer osv."

Så det er du som blander inn hudfarge, og i denne sammenhengen er det for simpelt. Du får henne til å fremstå som rasist. Det er lov å være redd for store kulturforskjeller uten å være rasist - hun erkjenner jo forskjellene. Og vet at hun burde overkomme det. Det er ikke hudfarge det er snakk om.

Men at du stempler andre som rasist er jo ikke noe nytt.

Godt og riktig observert av deg. Kvinnen snakker om kulturforskjeller, hvilket er noe helt annet enn å bable om hudfarger.

[Sør]

Du sier: Se på ham som en person istedet for hudfargen.. Hun nevner derimot ikke hudfargen, hun sier "Jeg er vettskremt pga. kulturforskjellen, språkbarrierer osv."

Så det er du som blander inn hudfarge, og i denne sammenhengen er det for simpelt. Du får henne til å fremstå som rasist. Det er lov å være redd for store kulturforskjeller uten å være rasist - hun erkjenner jo forskjellene. Og vet at hun burde overkomme det. Det er ikke hudfarge det er snakk om.

Men at du stempler andre som rasist er jo ikke noe nytt.

Den som trekker inn rasisme er deg. Jeg har på ingen måte hentydet at hun er rasist.

For øvrig: rasisme går ikke bare på hudfarge, men også på folkegruppe, osv.

[Gjest bjelke]

Den som trekker inn rasisme er deg. Jeg har på ingen måte hentydet at hun er rasist.

For øvrig: rasisme går ikke bare på hudfarge, men også på folkegruppe, osv.

Du skriver "se på ham som person istedet for hudfargen hans."

Hun nevner ingenting om det, du reduserer derfor spørsmålet hennes til et simpelt spørsmål om hudfarge. Derved (en type) rasisme.

[Sør]

Du skriver "se på ham som person istedet for hudfargen hans."

Hun nevner ingenting om det, du reduserer derfor spørsmålet hennes til et simpelt spørsmål om hudfarge. Derved (en type) rasisme.

Ja, "hudfarge" her brukes ikke bokstavelig, men nettopp for å indikere "forskjelligheten" som hun nevner (mtp fordommer).

Kom til poenget...

[damedame]

Har invitert han hjem til meg på søndag, da er barna mine ut av byen. Jeg skal lage noe godt å spise og han har lovet å ta med en flaske vin. Jeg vet at jeg skal nyte oppmerksomheten og leve i nuet, ikke ta sorgene på forskudd.

Lykke til, og ha en flott søndagskveld!

[Gjest bjelke]

Ja, "hudfarge" her brukes ikke bokstavelig, men nettopp for å indikere "forskjelligheten" som hun nevner (mtp fordommer).

Kom til poenget...

Her er poenget, for tredje gang:

Du skriver "se på ham som person istedet for hudfargen hans."

Det er bare du som nevner hudfarge. Hun ser i høyeste grad på ham som en person. Hvordan kan du si at hun ikke gjør det?