Godt gjort å orke å møte i begravelsen

[Gjest barelillesøtemeg]

Det kommer en tid da man bør gi tilgivelse. Intet han har gjort, kan allikevel gjøres ugjort.

Skal man komme videre i livet, må man lære å tilgi alle synder som er begått av eller mot deg. Bare slik vil man finne fred, enten man er gjerningsmann eller offer.

Allikevel ville jeg funnet det svært vanskelig å gå i denne mannens begravelse, men hadde det vært min far eller bestefar, så hadde jeg følt meg forpliktet.

Selv om denne mannen ikke hadde fullt utviklede sjelsevner og skadet mange mennesker, må de etterlatte få lov til å være glad i hans gode sider, for de fantes jo de, også.

Når det er sagt, så forteller det litt at det var 36 stykker i begravelsen. Da en venn av meg gikk i døden for 11 år siden, var kirken fullsatt, og nesten halvparten måtte stå. Det var nesten 400 mennesker tilstede...

Han var en høyt elsket og god venn.

[Gjest barelillesøtemeg]

Noen menneser er tvers igjennom onde... de kan man ikke forandre på... uansett hvor mye utrykk for anger de viser, kan det være et skuespill for allmennhetetn for å oppnå medfølelse og forståelse...

Har selv opplevd endel jævlige ting i livet mitt, men jeg går ikke rundt å er umennesklig fordi om...

Og hvordan har foreldrene til den drepte det, har ikke de lov til å hate ham langt inn i evigheten...?

Jeg skjønner ikke desse (mordere, voldtektsforbrytere osv) personers tankegang, og sinn... å få seg til å gjøre noe slikt... uansett... hva har de å vinne på det, en uoppfordret gjerning... hva går gjennom en slik persons tankegang... Noen ganger er det lurt p skille mellom fantasi og virkelighet...

Kan ikke si annet enn at desse personene er tvers igjenomm onde... og jeg håper i sånne situasjoner at " What you weep, is what you saw" er en realitet...

Barer lurer på....

Hva vinner DU på å ikke tilgi, på å leve med et intenst hat mot et eller flere mennesker resten av livet?

Tilgivelse handler om at OFFERET eller offerets etterlatte skal få fred, ikke at de onde handlingene godtas på noen måte.

Handlingene kan allikevel ikke gjøres ugjorte.

[Gjest mor i juni]

Ikke for å flisespikke.. men det uttrykket der gir først mening hvis du staver det korrekt..

"What you reap, is what you sow"

:-)

Forøvrig har du et poeng.

Sow = Purke.. ?? Står det i oversettelsen her.. :-)

http://www.tritrans.net/indexno.html

Du høster som du sår, er vel meningen, eller?

[Mistera]

Ikke for å flisespikke.. men det uttrykket der gir først mening hvis du staver det korrekt..

"What you reap, is what you sow"

:-)

Forøvrig har du et poeng.

Har aldri sett det skrevet før... så da ble det slik jeg hører det...

[Mistera]

Barer lurer på....

Hva vinner DU på å ikke tilgi, på å leve med et intenst hat mot et eller flere mennesker resten av livet?

Tilgivelse handler om at OFFERET eller offerets etterlatte skal få fred, ikke at de onde handlingene godtas på noen måte.

Handlingene kan allikevel ikke gjøres ugjorte.

JEG vinner masse på å IKKE tilgi... for meg er hatet godt, men så hater jeg ikke noen UTEN grunn heller...

Når man skal snakke om saken i tråden så skjønner jeg godt at foreldrene til barna og de som ble voldtatt, bortført osv ALDRI kan tilgi...

MEN så vet ikke jeg om du har følt liknenede episoder på DIN kropp og DITT sinn, jeg vet ikke om du ikke vet hvordan det er å leve med slike sår... om du nå er så heldig å ALDRI ha opplevd noe liknende så mener jeg at først etter på kan vi prate om hva TILGIVELSE er....

JEG kommer aldri i mine levedager til å tilgi dem jeg hater..... men så har jeg da også meget gode grunner.

Det finnest INGEN tid for tilgivelse, ikke for meg... Og det hadde det sikkert ikke gjort for deg om du hadde gått den tiden i mine sko!

(noe som ikke jeg vet om du har gjort)

[Gjest barelillesøtemeg]

JEG vinner masse på å IKKE tilgi... for meg er hatet godt, men så hater jeg ikke noen UTEN grunn heller...

Når man skal snakke om saken i tråden så skjønner jeg godt at foreldrene til barna og de som ble voldtatt, bortført osv ALDRI kan tilgi...

MEN så vet ikke jeg om du har følt liknenede episoder på DIN kropp og DITT sinn, jeg vet ikke om du ikke vet hvordan det er å leve med slike sår... om du nå er så heldig å ALDRI ha opplevd noe liknende så mener jeg at først etter på kan vi prate om hva TILGIVELSE er....

JEG kommer aldri i mine levedager til å tilgi dem jeg hater..... men så har jeg da også meget gode grunner.

Det finnest INGEN tid for tilgivelse, ikke for meg... Og det hadde det sikkert ikke gjort for deg om du hadde gått den tiden i mine sko!

(noe som ikke jeg vet om du har gjort)

JEG vinner masse på å IKKE tilgi... for meg er hatet godt, men så hater jeg ikke noen UTEN grunn heller...

* Jo, jeg har opplevd mange ting. Vonde, opprivende ting, som ingen burde oppleve, se eller i det hele tatt vite om...

Mitt hat satte seg i kropp og sinn, og gjorde meg nesten invalid av smerter. Jeg utviklet panikkangst, agressivitet, og sosial paranoia.*

Når man skal snakke om saken i tråden så skjønner jeg godt at foreldrene til barna og de som ble voldtatt, bortført osv ALDRI kan tilgi...

*Hvordan vet du om de ikke har tilgitt, for å få fred i sine hjerter?*

MEN så vet ikke jeg om du har følt liknenede episoder på DIN kropp og DITT sinn, jeg vet ikke om du ikke vet hvordan det er å leve med slike sår... om du nå er så heldig å ALDRI ha opplevd noe liknende så mener jeg at først etter på kan vi prate om hva TILGIVELSE er....

*Først når jeg kunne gi tilgivelse, løsnet en sorg, den måtte bearbeides med hele spekteret av følelser; sorg, sinne, frustrasjon, avmakt, avsky, og til slutt; tilgivelsen som gav meg total fred med meg selv. Jeg har ingen interesse av å snakke med gjerningsmennene som har voldet meg skade. Jeg har heller ingen interesse av å gå i deres begravelser. Men var det min biologiske far vi snakket om, hadde jeg av forpliktelse allikevel gått. Men jeg vet ikke om jeg hadde sørget. For jeg er likegyldig i dag, til de de gjelder, faktisk synes jeg nesten synd i dem*

JEG kommer aldri i mine levedager til å tilgi dem jeg hater..... men så har jeg da også meget gode grunner.

*Det finnes mange gode grunner til å hate, men enda flere til å tilgi.*

Det finnest INGEN tid for tilgivelse, ikke for meg... Og det hadde det sikkert ikke gjort for deg om du hadde gått den tiden i mine sko!

*Joda, det GJØR det. Om du ikke tar et oppgjør og bestemmer deg for at de som har voldt deg skade ikke får lov til å følge deg resten av livet (for det er nettop det de gjør om du hater) så vil kroppen din reagere med sykdom og smerter. Om ikke nå, så kanskje om 5, 10 eller 20 år. Og DU, lille venn, vil aldri få fred for hatet, som vil fortsette å gnage. Tilgivelsen er ikke noe du skal gi for å tilfredstille gjerningsmannen, men du skal gi den i ditt hjerte for å bevege deg fremover i ditt eget liv. Gjerningsmannen behøver aldri å få vite det, at du har tilgitt. Det er ikke dermed sagt at du skal glemme, for det er fullt mulig å si; Jeg har tilgitt, men glemmer aldri.*

(noe som ikke jeg vet om du har gjort)

*Nå vet du det...*

[Mistera]

JEG vinner masse på å IKKE tilgi... for meg er hatet godt, men så hater jeg ikke noen UTEN grunn heller...

* Jo, jeg har opplevd mange ting. Vonde, opprivende ting, som ingen burde oppleve, se eller i det hele tatt vite om...

Mitt hat satte seg i kropp og sinn, og gjorde meg nesten invalid av smerter. Jeg utviklet panikkangst, agressivitet, og sosial paranoia.*

Når man skal snakke om saken i tråden så skjønner jeg godt at foreldrene til barna og de som ble voldtatt, bortført osv ALDRI kan tilgi...

*Hvordan vet du om de ikke har tilgitt, for å få fred i sine hjerter?*

MEN så vet ikke jeg om du har følt liknenede episoder på DIN kropp og DITT sinn, jeg vet ikke om du ikke vet hvordan det er å leve med slike sår... om du nå er så heldig å ALDRI ha opplevd noe liknende så mener jeg at først etter på kan vi prate om hva TILGIVELSE er....

*Først når jeg kunne gi tilgivelse, løsnet en sorg, den måtte bearbeides med hele spekteret av følelser; sorg, sinne, frustrasjon, avmakt, avsky, og til slutt; tilgivelsen som gav meg total fred med meg selv. Jeg har ingen interesse av å snakke med gjerningsmennene som har voldet meg skade. Jeg har heller ingen interesse av å gå i deres begravelser. Men var det min biologiske far vi snakket om, hadde jeg av forpliktelse allikevel gått. Men jeg vet ikke om jeg hadde sørget. For jeg er likegyldig i dag, til de de gjelder, faktisk synes jeg nesten synd i dem*

JEG kommer aldri i mine levedager til å tilgi dem jeg hater..... men så har jeg da også meget gode grunner.

*Det finnes mange gode grunner til å hate, men enda flere til å tilgi.*

Det finnest INGEN tid for tilgivelse, ikke for meg... Og det hadde det sikkert ikke gjort for deg om du hadde gått den tiden i mine sko!

*Joda, det GJØR det. Om du ikke tar et oppgjør og bestemmer deg for at de som har voldt deg skade ikke får lov til å følge deg resten av livet (for det er nettop det de gjør om du hater) så vil kroppen din reagere med sykdom og smerter. Om ikke nå, så kanskje om 5, 10 eller 20 år. Og DU, lille venn, vil aldri få fred for hatet, som vil fortsette å gnage. Tilgivelsen er ikke noe du skal gi for å tilfredstille gjerningsmannen, men du skal gi den i ditt hjerte for å bevege deg fremover i ditt eget liv. Gjerningsmannen behøver aldri å få vite det, at du har tilgitt. Det er ikke dermed sagt at du skal glemme, for det er fullt mulig å si; Jeg har tilgitt, men glemmer aldri.*

(noe som ikke jeg vet om du har gjort)

*Nå vet du det...*

Derfor skrev jeg at jeg ikke visste...

Jeg kan UMULIG glemme, jeg ser det hver eneste gang jeg kler av meg, jeg ser det om morgenen når jeg våkner, jeg må ta på de jævla arra hver eneste gang jeg dysjer, hver eneste gang jeg ikke har klær de plassene (nesten hele kroppen) jeg kan ikke ha oppbrettede armer engang, jeg kan bare gå i høyhalsede gensere, jeg skulle gjerne tatt plastisk kirurgi for arrene i ansiktet... hvordan skal jeg da kunne tilgi ham som gjorde meg det... arrene er umulig å telle... arrene på sjelen er flere....

Det er fint at DU klarer å tilgi, men det gjør ikke jeg...

Og dette er OVER 14 år siden det hendte...

Kansje har tilgivelse en annen mening for deg, men for meg er ordet tilgivelse nettopp slikt det skrives... og ikke i mitt sinn og i mitt hjerte kan jeg noengang finne tilgivelse for de gjerninger som har blitt gjort mot meg!

[Gjest blame]

Sow = Purke.. ?? Står det i oversettelsen her.. :-)

http://www.tritrans.net/indexno.html

Du høster som du sår, er vel meningen, eller?

Når jeg sjekket 'å så' i ordboka, hostet den opp 'sow'. Men det er vel uansett ikke nøye, jeg skulle bare flisespikke litt, og de fleste skjønte vel meninga

[Gjest mor i juni]

Når jeg sjekket 'å så' i ordboka, hostet den opp 'sow'. Men det er vel uansett ikke nøye, jeg skulle bare flisespikke litt, og de fleste skjønte vel meninga

"Du høster som du purker". Ja, det kan jo forsåvidt være noe i det og! :-)