Ut av et samboerforhold...?

[Gjest i dag vil jeg være anonym]

Hei.

Har postet dette på samliv også, men det er flere folk her...

Er anonym nå, jeg.

Har hatt samboer i snart 4 år, vært sammen i 5. Jeg har på en måte ikke lyst til å være sammen med han. Er jo veldig glad i han. Og vi har det morsomt, men samtidig kjeder jeg meg. Samtidig som vi er like på noen punkter, er vi ganske så vesentlig forskjellige på andre.

Men det som er så forbanna vanskelig er at jeg er så glad i han. Har bare ikke gløden lenger. Og jeg vet at det finnes noe bedre der ute for meg. Det er mange avgjørende kvaliteter jeg synes vi er for forskjellige.

Men han sier han er veldig forelsket i meg. Og han er glad i meg, elsker meg, savner meg etc. etc. Jeg har enda ikke sagt til han hvordan jeg føler det, men det må jeg jo.

Så det store spørsmålet er hvordan?!?! Og et lite hjertesukk om at det søren ikke er lett. Hvorfor kunne han ikke vært en skikkelig drittsekk. Hvorfor tenker jeg sånn på om at han blir lei seg, stakkars?

[Gjest noe fra meg]

Ville bare si noe.. husk at hverdagen kommer til forholdet. Man kan kjede seg når alt er rutiner og det vanlige. Men venninnen min brøt med mannen pga dette, selv om hum var glad i ham. Og nå angrer hun.... Man er forelsket, og så går det videre (dypere). Det kjennes anderledes, men er trygt og godt. Finn på noe sammen, og mimre om da dere kom sammen.

[Gjest i dag vil jeg være anonym]

Ville bare si noe.. husk at hverdagen kommer til forholdet. Man kan kjede seg når alt er rutiner og det vanlige. Men venninnen min brøt med mannen pga dette, selv om hum var glad i ham. Og nå angrer hun.... Man er forelsket, og så går det videre (dypere). Det kjennes anderledes, men er trygt og godt. Finn på noe sammen, og mimre om da dere kom sammen.

Men problemet er at vi ikke finner på noe sammen. Virker ikke som om vi vil finne på de samme tingene. Han synes ikke det er morsomt å gjøre de tingene jeg synes er morsomt. Men så har vi noen felles ting vil liker, som kino og andre ting, men som jeg synes blir kjedelig i lengden.

[toci]

Men problemet er at vi ikke finner på noe sammen. Virker ikke som om vi vil finne på de samme tingene. Han synes ikke det er morsomt å gjøre de tingene jeg synes er morsomt. Men så har vi noen felles ting vil liker, som kino og andre ting, men som jeg synes blir kjedelig i lengden.

Hva med å prøve helt nye ting som ingen av dere har prøvd før, og som dere ikke har noen "formening" om?

Hverdagen kommer nok også til det eventuelle neste forholdet ditt, og hva vil du gjøre da?

[Goliath]

Men problemet er at vi ikke finner på noe sammen. Virker ikke som om vi vil finne på de samme tingene. Han synes ikke det er morsomt å gjøre de tingene jeg synes er morsomt. Men så har vi noen felles ting vil liker, som kino og andre ting, men som jeg synes blir kjedelig i lengden.

Husk at alle forhold bør ha tre liv.

Hans liv, hennes liv og deres felles liv.

Hans liv er hans ansvar.

Hennes liv er hennes ansvar.

Deres felles liv er felles ansvar.

Spørsmålet er bare hvor mye man vektlegger de ulike delene, og hvor enige/uenige man er i det.

Og alt for ofte opplever jeg desverre at han eller henne gir den annen part ansvaret for at deres eget liv ikke er godt nok.

Det ansvaret er ene og alene den enkeltes.....

[Gjest noe fra meg]

Men problemet er at vi ikke finner på noe sammen. Virker ikke som om vi vil finne på de samme tingene. Han synes ikke det er morsomt å gjøre de tingene jeg synes er morsomt. Men så har vi noen felles ting vil liker, som kino og andre ting, men som jeg synes blir kjedelig i lengden.

Gjør noe hver for dere, noe sammen.

[Gjest i dag vil jeg være anonym]

Husk at alle forhold bør ha tre liv.

Hans liv, hennes liv og deres felles liv.

Hans liv er hans ansvar.

Hennes liv er hennes ansvar.

Deres felles liv er felles ansvar.

Spørsmålet er bare hvor mye man vektlegger de ulike delene, og hvor enige/uenige man er i det.

Og alt for ofte opplever jeg desverre at han eller henne gir den annen part ansvaret for at deres eget liv ikke er godt nok.

Det ansvaret er ene og alene den enkeltes.....

Føler i grunn at jeg har ansvar for mitt liv, vårt felles liv og ganske mye hans liv også. Og det er ikke jeg som er kontrollfreak - det er han som ikke gidder.

Felles ting vi skal gjøre sammen er det alltid jeg som må foreslå og MASE om.

[Gjest i dag vil jeg være anonym]

Gjør noe hver for dere, noe sammen.

Vi gjør jo det. Men når vi skal gjøre noe sammen er han så forbanna tiltaksløs. Må slepe han med på ting. Det er ikke det at han ikke har lyst, for han sier han har storkost seg når vi kommer hjem igjen.

[Gjest i dag vil jeg være anonym]

Hva med å prøve helt nye ting som ingen av dere har prøvd før, og som dere ikke har noen "formening" om?

Hverdagen kommer nok også til det eventuelle neste forholdet ditt, og hva vil du gjøre da?

Som sagt er mye problemet at han ikke gidder å være med på nye ting. Og langt i fra foreslå det. Er lei av å måtte være pådriveren til alt. Til og med når vi skal spise middag må jeg mase på han før han kommer.

Når hverdagen kommer i et annet forhold skal jeg takle det. Føler at dette ikke er hverdagen, men realiteter vi ikke så når vi var unge og nyforelsket. Og som kanskje har kommet etterhvert fordi man vokser i hver sin retning.

[Goliath]

Føler i grunn at jeg har ansvar for mitt liv, vårt felles liv og ganske mye hans liv også. Og det er ikke jeg som er kontrollfreak - det er han som ikke gidder.

Felles ting vi skal gjøre sammen er det alltid jeg som må foreslå og MASE om.

Og da forstår jeg at det kan oppleves som lite "inspirerende".

Men det forutsetter jo også overskudd og "kapasitet". Har han det spesielt slitsomt på f.eks jobben, så kan det være at han har et større behov for avkobling og "ro" når han er hjemme?

Uansett så er det bare du som kan vurdere det, og så må det være dere begge i fellesskap som løser det.

Hvis du ikke har pratet alvorlig med han om dette, så bør du nok gjøre det - på en objektiv måte uten at du er irritert på forhånd.

Og det har du kanskje allerede gjort?

Uansett - lykke til!

[Gjest i dag vil jeg være anonym]

Og da forstår jeg at det kan oppleves som lite "inspirerende".

Men det forutsetter jo også overskudd og "kapasitet". Har han det spesielt slitsomt på f.eks jobben, så kan det være at han har et større behov for avkobling og "ro" når han er hjemme?

Uansett så er det bare du som kan vurdere det, og så må det være dere begge i fellesskap som løser det.

Hvis du ikke har pratet alvorlig med han om dette, så bør du nok gjøre det - på en objektiv måte uten at du er irritert på forhånd.

Og det har du kanskje allerede gjort?

Uansett - lykke til!

Han har ikke mye problemer på jobben, nei. Ikke mye å gjøre hvertfall. Synes bare han generelt er tiltaksløs.

Har ikke snakket med han helt enda, men han merket at noe var galt.

Takk.

[Gjest mor i juni]

Som sagt er mye problemet at han ikke gidder å være med på nye ting. Og langt i fra foreslå det. Er lei av å måtte være pådriveren til alt. Til og med når vi skal spise middag må jeg mase på han før han kommer.

Når hverdagen kommer i et annet forhold skal jeg takle det. Føler at dette ikke er hverdagen, men realiteter vi ikke så når vi var unge og nyforelsket. Og som kanskje har kommet etterhvert fordi man vokser i hver sin retning.

Har du snakket med ham om dette..?

[Gjest i dag er jeg anonym]

Har du snakket med ham om dette..?

Har jo prøvd å si tingene, men... Det er jo sånn at hvis man sier det drastisk så lover man endring, men så faller det tilbake igjen etterhvert.